Spør en energirådgiver!

Hei!

A. Over 80% av energibehovet dekkes av fossile brensler (2004).

B. Norge har rikelig tilgang på fornybar energi i form av rimelig vannkraft, og dekker halvparten av vårt energibehov. Fram til det siste tiåret har elektristet vært så billig at en har benyttet denne høyverdige energikilden også til oppvarming i stor grad.

Norge har siden 1970-tallet også hatt svært rik tilgang på olje og etterhvert gass. Mesteparten går til eksport. Det er av global, miljømessig interesse å unngå for mye bruk av fossile brensler, ettersom dette fører til økende oppvarming av atmosfæren (drivhuseffekt). I steden bør en satse på fornybare energikilder som ikke bidrar til dette. Her bør Norge etter manges mening være et foregangsland.

Vi har bl.a. rikelig tilgang på energi i form av vind, bølger og havstrømmer. Bioenergien kan også utnyttes bedre. Dessuten muligheten til å hente enegi ut av luft, jord, berg og vann ved hjelp av varmepumper.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (09.05.2007)

Hei Ken Ove!

Av de fossile brenslene vil oljereservene kunne ta slutt om noen tiår, mens gassreservene vil vare lenger. Reservene av kull er så store at det er snakk om flere hundre år.

Problemet er at en omlegging til mer miljøvennlige brensler er nødvendig allerede i dag, og at fortsatt bruk av fossile brensler krever omfattende rensning av CO2. Dette for å hindre en alt for stor global oppvarming med de katastrofale følgene dette vil få med hensyn til bl.a. stigning av havnivået og stadig voldsommere uvær.

Fornybare og rene energikilder som i første rekke solenergi, vindenergi og energi fra havstrømmer og bølger vil måtte tas i bruk i stor skala, bl.a. til produksjon av hydrogen, som kan erstatte fossile brensler til samferdselsformål.

Det vil sannsynligvis bli mer utstrakt bruk av kjernekraft til å produsere elektrisitet. Ettersom en ikke har løst problemene med radioaktivt avfall, vil en kjernekraft basert på thorium som brensel istedenfor uran bli mer aktuell.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (09.05.2007)

Hei !

Skogen spiller en betydelig rolle i det globale
kretsløpet, både gjennom binding av karbon og
gjennom indirekte virkninger på CO2-utslippene.
I dag skyldes om lag 25 prosent av de globale
CO2-utslippene avskoging og annen reduksjon
av biomasse. Tiltak for økt biomasse i skog
kan bidra til å redusere konsentrasjonen av
klimagasser i atmosfæren.
Uttak av brensel fra skogen kan være god
ressurs- og miljøforvaltning. Et for stort uttak
av biologisk masse fra skogene kan føre til en
reduksjon av næringsinnholdet i jorden. Dette
kan videre føre til at skogsjorden blir surere,
skogens vitalitet blir dårligere og det biologiske
mangfoldet blir redusert. Treaske er en ressurs
som inneholder alle de næringsstoffene som
plantene trenger for å vokse, med unntak av
nitrogen. Et bærekraftig uttak av biobrensel er
basert på at asken skal føres tilbake til jorden
når dette er nødvendig. Bevaring av det biologiske
mangfoldet ved uttak av biomasse fra skogene
er en forutsetning for å kunne kalle bioenergi
miljøvennlig. Det bør være et mål å få til en langsiktig
likevekt hvor avvirkningen er lik tilveksten
av biomasse.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.05.2007)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.


Her finner du mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.05.2007)

Hei !

Her finner du en god side om vindenergi:
http://www.fornybar.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Vindenergi er en foredlet form for solenergi. Energien i vinden er avhengig av vindstyrken. Når vindhastigheten øker, øker energien i vinden med 3. potens av vindhastigheten. Ved lett bris (vindhastighet 6 m/s) er vindenergien 39 W/m² mens frisk bris (vindhastighet 10 m/s) har en vindenergi på 615 W/m².

Norge har meget gode vindressurser sammenlignet med land som Tyskland og Danmark. Årlig gjennomsnittlig vindhastighet 50 meter over bakken langs kysten i Norge er på rundt 8 m/s. Det tilsvarer vanlig bris. De beste forholdene for vindenergi finnes ved kysten fra Lindesnes til Kirkenes og i kystnære fjellområder.

Vind utnyttes i hovedsak i vindturbiner som produserer elektrisitet. Før i tiden ble også vindkraft utnyttet i vindmøller som malte korn.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.05.2007)

Hei !

Dette blir nok utenfor vårt fagområde som er energirådgiving. Prøv f.eks. å søk via:

http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.05.2007)

Hei !

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene

Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.05.2007)

Hei !

Brenselceller er (i likhet med batterier) elektrokjemiske maskiner som omformer kjemisk energi til elektrisk energi. Forskjellen er at i brenselcellene tilføres energien (brenselet) kontinuerlig under drift. Brenselet kan være hydrogen, naturgass, andre hydrokarboner eller alkoholer som for eksempel metanol.

El-genereatorer koblet til en forbrenningsmotor/turbin er den vanlige formen for omdanning av kjemisk energi til elektrisk energi. Brenselcellene har flere fordeler fremfor denne konvensjonelle omdanningsformen:

1. Brenselcellene er miljøvennlige.
2. De har høy virkningsgrad, også ved lav belastning.
3. De kan bygges opp i moduler, og er egnet for spredt kraft/varmeproduksjon.
4. De har stort potensiale i transportsektoren, så vel som i store stasjonære anlegg og i små bærbare enheter.
5. De er fleksible og kan dekke behov fra noen få watt opp til mange megawatt.
6. De har ingen bevegelige deler bortsett fra pumper for brenseltilførsel og lignende og er svært stillegående i forhold til forbrenningsmotorer og gassturbiner.

Det er sannsynlig at brenselceller først får sitt gjennombrudd innen transportsektoren. For at brenselceller skal bli konkurransedyktige på dette feltet, må kostnadene senkes betraktelig. Utviklingen har imidlertid gått raskt de senere årene. Flere kostnadsanalyser viser konkurransedyktighet når masseproduksjon kommer i gang.
Tilgang på f.eks. metanol kan også bli en barriere for storskala bruk av brenselceller.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.05.2007)

Hei !

Fornybare energikilder er hovedsaklig vannkraft, energi fra bølger og havstrømmer, vindenergi, solenergi. I tilleg har vi bioenergi form av ved, pellets, flis, halm, bioolje (hovedsaklig rapsolje). Denne er betinget fornybar, dvs. at en må sørge for tilvekst i samme grad som avvirkningen.

Ikke fornybare energikilder er fossile brensler (kull, olje og naturgass), samt uran som brukes i kjernekraftverk. Fossile energikilder er ikke fornybare, ettersom det tar millioner av år å danne ny olje, kull og gass. I naturen.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.05.2007)

Hei Julie!

Om du tenker på miljøkonsekvenser så medfører utbyggning av vassdrag noen forskjellige. For eksempel kan det medføre at store landarealer demmes ned, at vannføringen endres og at det etableres anleggsveier og kraftledninger. Noen miljøkonsekvenser som dette kan medføre er:
- redusert biologisk mangfold
- reduksjon av fiskens gyteplasser
- visuell forurensing (det ser ikke "pent" ut)

Her finner du litt mer lesing om dette: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1044

Alta-utbyggningen har fått noen konkrete konsekvenser for omgivelsen og miljøet, bland annet:
- Endrete isforhold, med mindre og svakere is nedstrøms. Dette kan påvirke lakseungenes vinteroverlevelse.
- Redusert tetthett av mange dyrearter, sannsynligvis på grunn av anleggsvirksomheten.
- Redusert fiskevekst og fisketetthet i den øverste delen av elva.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (07.05.2007)