Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 276 til 1 285 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
tidevanns energi
Hvordan utnytter dere tidevanns energi?
Og hvordan funker tidevanns energi?
I.Ø. (09.05.2007)
Svar:
Hei Isak!
På nettstedet http://www.tidevannsenergi.com/ er det kort omtalt hvordan tidevannskraftverket ved Kvalsundet i Finnmark fungerer. Dette er Norges første i sitt slag.
Forutsetningen er en havstrøm med rimelig stor hastighet (inntil 2,5 m/s i Kvalsundet), og at forholdene omkring er gunstige for et slikt anlegg. Det er forskjellen mellom flo og fjære som skaper tidevannsstrømmene.
Bevegelsesenergien i tidevannsstrømmene kan omformes til elektrisk energi på samme måte som vindenergien i et vindkraftverk. Selv om hastigheten på tidevannet er mye mindre enn vindhastigheten, er vann tyngre enn luft og kreftene som virker på turbinene blir derfor større.
Det utnyttbare potensialet i Norge er antatt å være mindre enn 2 TWh.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.05.2007)
geotermisk kraftverk på island
Holder på med et prosjekt i naturfag, så lurte jeg på om du kunne svare på et spørsmål..
Hvor mange tWh produserer geotermiske kraftverk i året på Island?
J. (08.05.2007)
Svar:
Hei June!
Geotermisk elproduksjon utgjorde i 1998 vel 1,1 TWh av totalt 7,2 TWh. Nyere tall har jeg ikke.
Mye av den geotermiske energien brukes direkte i form av fjernvarme.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.05.2007)
Energi
Det stoffet som ble dannet i reaksjonen over, tilhører en bestemt stoffgruppe. Hva heter den og hva kjennetegner stoffene i denne gruppen?
G. (07.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke mulig å svare på ditt spørsmål, da du kun har skrevet ned halve oppgaven. Dessuten svarer vi på spørsmål om energi, ikke kjemi. Prøv heller å still ditt spørsmål på Puggandplay: http://www.puggandplay.com/presentation/sciencequest.asp
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.05.2007)
Naturfasg Oppgave.
Vi har 4 spørsmål som det hadde vært fint om du kunne ha svart på så fort som mulig. 1: Hvor mye energi av fornybare energikilder produseres i Norge i dag?
2: På hvilken måte produseres energien?
3: Hva koster energien? Kan den konkurrere med prisen på annen energi?
4: Planlegges det nye anlegg av denne typen i Norge(fornybare energikilder)? Hvor da?
Takk så mycke:D
V.V.S. (07.05.2007)
Svar:
Hei Viktoria!
Her kommer noen svar på dine spørsmål:
1. Her finner du en oversikt av energibruken i Norge. http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/
Elektrisitet, ved, avlut og avfall og fjernvarme enten er, eller produseres av, fornybare energikilder.
2. Elektrisitet produseres i Norge nesten till 100% fra vannkraft. Det produseres litt energi fra vindkraft også, og en del solenergi der det ikke finnes elektrisitet tilgjengelig (på hytter og lignende).
3. Den energi som produserer i Norge har stort sett en kostnad som er mindre enn prisen den blir solgt til. Vannkraft er billig, vindkraft er dyrere og solenergi er enda dyrere. I denne rapporten finner du en del mer info om prisen for ulike typer av fornybare energikilder: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1165369842265&ssbinary=true
4. Det planlegges en god del utbygging av fjernvarme i Norge, der det til stor del vil brukes fornybare energikilder som avfall og biomasse. Les mer om dette her: http://www.fjernvarme.no/hvaerfjern/index.html
I tillegg planlegges det mange nye vindkraftverk. Her finner du et kart over prosjekter: http://www.nve.no/FileArchive/289/Kart%20vindkraftprosjekter%20desember%202006.pdf
Planlegging av forskjellige bioenergianlegg i landet er også godt igang.
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.05.2007)
Hallo!
Hei
Hvorfor er det så viktig at det dannes minst mulig karbonmonoksid når vi brenner fossil brennstoffer?
N.N (08.05.2007)
Svar:
Hei!
Karbonmonoksid er giftig, og innånding av denne gassen kan føre til kvelning og død. Kan gi toksisk lungeødem (varig lungeskade). Selv innånding av små mengder kan være dødelige. Gass eller damp fortrenger oksygen og kan medføre kvelningsfare.
Når en brenner ved i en vedovn er det viktig at en sørger for god trekk. Stenging av trekken vil føre til at det dannes karbonmonoksider i store mengder (ufullstendig forbrenning).
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.05.2007)
Heisann
A: hvor mange prosent av energibehovet på jorda dekkes av fossil brennstoffer?
B: Hva kommer det av at vi ikke bruker fossil brennstoffer i større grad i Norge?
N.N (08.05.2007)
Svar:
Hei!
A. Over 80% av energibehovet dekkes av fossile brensler (2004).
B. Norge har rikelig tilgang på fornybar energi i form av rimelig vannkraft, og dekker halvparten av vårt energibehov. Fram til det siste tiåret har elektristet vært så billig at en har benyttet denne høyverdige energikilden også til oppvarming i stor grad.
Norge har siden 1970-tallet også hatt svært rik tilgang på olje og etterhvert gass. Mesteparten går til eksport. Det er av global, miljømessig interesse å unngå for mye bruk av fossile brensler, ettersom dette fører til økende oppvarming av atmosfæren (drivhuseffekt). I steden bør en satse på fornybare energikilder som ikke bidrar til dette. Her bør Norge etter manges mening være et foregangsland.
Vi har bl.a. rikelig tilgang på energi i form av vind, bølger og havstrømmer. Bioenergien kan også utnyttes bedre. Dessuten muligheten til å hente enegi ut av luft, jord, berg og vann ved hjelp av varmepumper.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.05.2007)
Estatte fossilt brensel
Hva ska vi gjøre i framtiden når dagens fossile brensel er brukt opp? F.eks. i Australia
K.O. (08.05.2007)
Svar:
Hei Ken Ove!
Av de fossile brenslene vil oljereservene kunne ta slutt om noen tiår, mens gassreservene vil vare lenger. Reservene av kull er så store at det er snakk om flere hundre år.
Problemet er at en omlegging til mer miljøvennlige brensler er nødvendig allerede i dag, og at fortsatt bruk av fossile brensler krever omfattende rensning av CO2. Dette for å hindre en alt for stor global oppvarming med de katastrofale følgene dette vil få med hensyn til bl.a. stigning av havnivået og stadig voldsommere uvær.
Fornybare og rene energikilder som i første rekke solenergi, vindenergi og energi fra havstrømmer og bølger vil måtte tas i bruk i stor skala, bl.a. til produksjon av hydrogen, som kan erstatte fossile brensler til samferdselsformål.
Det vil sannsynligvis bli mer utstrakt bruk av kjernekraft til å produsere elektrisitet. Ettersom en ikke har løst problemene med radioaktivt avfall, vil en kjernekraft basert på thorium som brensel istedenfor uran bli mer aktuell.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.05.2007)
Askoging
Hvordan påvirker avskoging verden?
N.N (08.05.2007)
Svar:
Hei !
Skogen spiller en betydelig rolle i det globale
kretsløpet, både gjennom binding av karbon og
gjennom indirekte virkninger på CO2-utslippene.
I dag skyldes om lag 25 prosent av de globale
CO2-utslippene avskoging og annen reduksjon
av biomasse. Tiltak for økt biomasse i skog
kan bidra til å redusere konsentrasjonen av
klimagasser i atmosfæren.
Uttak av brensel fra skogen kan være god
ressurs- og miljøforvaltning. Et for stort uttak
av biologisk masse fra skogene kan føre til en
reduksjon av næringsinnholdet i jorden. Dette
kan videre føre til at skogsjorden blir surere,
skogens vitalitet blir dårligere og det biologiske
mangfoldet blir redusert. Treaske er en ressurs
som inneholder alle de næringsstoffene som
plantene trenger for å vokse, med unntak av
nitrogen. Et bærekraftig uttak av biobrensel er
basert på at asken skal føres tilbake til jorden
når dette er nødvendig. Bevaring av det biologiske
mangfoldet ved uttak av biomasse fra skogene
er en forutsetning for å kunne kalle bioenergi
miljøvennlig. Det bør være et mål å få til en langsiktig
likevekt hvor avvirkningen er lik tilveksten
av biomasse.
Torben SøraasSvartjenesten enova (08.05.2007)
Drivhus effekt
hva kan økt drivhus effekt føre til?
N.N (08.05.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Her finner du mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt
Torben SøraasSvartjenesten enova (08.05.2007)
skole prosjekt
vi har et prosjekt på skolen og jeg trenger hjelp med et av spørsmålene, mitt tema er om vindenerig, og jeg har svart på di andre spørsmålene, men jeg finner ikke noe spesielt om dette. Derfor håper jeg at du kan hjelpe meg med det.
Hva er andre ting som er spesielt eller interessant for vindenergi?
Kan du hjelpe meg med å svare på dette?
jeg håper du forstår hva jeg mener, tusen takk.
J. (08.05.2007)
Svar:
Hei !
Her finner du en god side om vindenergi:
http://www.fornybar.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Vindenergi er en foredlet form for solenergi. Energien i vinden er avhengig av vindstyrken. Når vindhastigheten øker, øker energien i vinden med 3. potens av vindhastigheten. Ved lett bris (vindhastighet 6 m/s) er vindenergien 39 W/m² mens frisk bris (vindhastighet 10 m/s) har en vindenergi på 615 W/m².
Norge har meget gode vindressurser sammenlignet med land som Tyskland og Danmark. Årlig gjennomsnittlig vindhastighet 50 meter over bakken langs kysten i Norge er på rundt 8 m/s. Det tilsvarer vanlig bris. De beste forholdene for vindenergi finnes ved kysten fra Lindesnes til Kirkenes og i kystnære fjellområder.
Vind utnyttes i hovedsak i vindturbiner som produserer elektrisitet. Før i tiden ble også vindkraft utnyttet i vindmøller som malte korn.
Torben SøraasSvartjenesten enova (08.05.2007)