Spør en energirådgiver!

Hei Tine!

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Når de fossile brenslene brenner, avgis det bl.a. store mengder CO2, og dette stoffet bidrar til oppvarming av jorda, den såkalte drivhuseffekten, som kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Her finner du mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt.

Forbrenning av kull gir de største utslippene, samtidig som de forurenser mest med utslipp av svevestøv, nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør.

Sur nedbør fører til at vassdragene forsures og fiskeslag som f.eks. ørret kan dø ut. Sur nedbør er heller ikke heldig for for jordsmonnet og skogen. Se mer om dette på http://www.uio.no/miljoforum/natur/sur_nedb/ og http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx#A

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (14.05.2007)

Hei Tina!

Skal prøve å gi noen korte svar.

Varmekraftverk er energiverk der en bruker en eller annen form for brensel til å koke vann. Ild/varme er som kjent vel egnet til å få vann til å koke.

Vanndampen bruker man så til å drive en dampmaskin/dampturbin. Turbinen driver rundt en elektrisk generator, som i sin tur produserer strøm når den dreies rundt.

Brenselet i varmekraftverk kan enten være uran (kjernekraftverk) eller fossile brensler som kull, olje eller naturgass. I de senere årene er en også begynt å bruke biobrensel i enkelte varmekraftverk, bl.a. i Sverige.

Når de fossile brenslene brenner, avgis det bl.a. stor mengder CO2. Kullkraft gir de største utslippene, samtidig som de forurenser mest med utslipp av svevestøv, nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør.

Sur nedbør fører til at vassdragene forsures og fiskeslag som f.eks. ørret kan dø ut. Sur nedbør er heller ikke heldig for for jordsmonnet og skogen. Se mer om dette på http://www.uio.no/miljoforum/natur/sur_nedb/ og http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx#A

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (14.05.2007)

Hei Caroline!

Kvikksøv har vært mest kjent for bruk i termometre. Mindre kjent er det at det også brukes i sparepærer og lysstoffrør, slik at disse derfor ikke må kastes i den vanlige søpla etter bruk, men behandles som spesialavfall.

Kvikksølv brukes fortsatt i amalgamfyllinger, men her er forbruket heldigvis sterkt synkende.

Se mer på http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2867.aspx

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (14.05.2007)

Hei!

Vannkraft, som utgjør om lag halvdelen av all energibruken i Norge, utgjør på verdensbasis bare litt over 2% av den samlede energibruken. Se f.eks:
http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf

Det er lite som tyder på at vannkraft kommer til å øke sin andel av totalen i framtiden.

Kina har f.eks. planer om å bygge 600 kullkraftverk de nærmeste årene, så prosentandelen for vannkraften vil nok synke. Konsekvensene ved å bygge damanlegg er ofte mye mer omfattende i sydligere land enn heime i Norge. Aswandammen i Egypt gir f.eks ikke de vannmengene en har forestilt seg p.g.a. fordampningen til atmosfæren.

Andre nettsteder:
http://www.iea.org/Textbase/stats/electricitydata.asp?COUNTRY_CODE=29&Submit=Submit
http://www.worldenergyoutlook.org/index.asp

Håper du finner det som er nødvendig her!

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (14.05.2007)

Hei.

Norsk vannkraft

Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent
og den største i Europa. Den norske vannkraftindustrien har lange tradisjoner. Norge har opparbeidet
kompetanse som dekker alle sider ved et vannkraftprosjekt; fra planlegging
og prosjektering til levering og installasjon av vannkraftteknisk utstyr. I tillegg har myndighetene gjennom snart 100 år utviklet ekspertise i å
regulere og forvalte vannkraft-
ressursene.
Selskapene innenfor leverandørindustrien,
utenom entreprenørvirksomhet (bygg og anlegg), har en samlet årlig omsetning på om lag 8 milliarder kroner.
Det er ca. 3500 ansatte som jobber i disse selskapene.
Norge har allerede bygd ut en stor del av det tilgjengelige vannkraftpotensialet.
Norsk industri har derfor i økende grad konkurrert om oppdrag i utlandet. I tillegg til turbiner og elektromekaniske produkter omfatter
leveransene konsulenttjenester innen planlegging, prosjektering og andre ingeniørtjenester. Det er i tillegg økende etterspørsel etter norsk kompetanse
innenfor systemdrift og tilrettelegging
for et kraftmarked.

Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (11.05.2007)

Hei Kristine!

Det var mye du ville vite om varmepumper. Varmepumper er blitt en veldig populer varmekilde i Norge, og vestverlden, under de seneste åren. Ettersom det er en forholdsvis dyr teknologi er det fremst i rike land som den er brukt. I Norge brukes varmepumper både i enkelte boliger og i fjernvarme, som distribueres fra en varmesentral.

Det er ikke helt enkelt å si hvor mange i Norge som har varmepumper, men her finner du litt statistikk for salget av varmepumper 2000-2003:
http://www.varmeinfo.no/ktml2/files/uploads/Statistikk/varmepumper.pdf
Siden 2003 har salget økt enda mer.

En varmepumpe er i prinsipp et kjøleskap kjørt omvendt "vei". Så historien til varmepumpen er på en måte den samme som for kjøleskapet. Dette kan du lese mer om her: http://www.gizmohighway.com/history/refrigerator.htm

Varmepumper produseres i mange forskjellige land. Bland annet Japan, Sverige og Danmark er store eksportører av varmepumper.

Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (10.05.2007)

Hei!

Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.

Her finner du mye informasjon om global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (10.05.2007)

Hei!

I CO2-frie gasskraftverk fanger man opp den CO2 som dannes ved forbrenning av gassen. Det finnes forskjellige metoder for å gjøre dette. Oppfanget CO2 kan derefter lagres i bland annet gamle oljereservoarer eller akviferer (porøst berg fyllet med vann) i berggrunnen.

Her finner du mer info om CO2-rensing og lagring:

http://www.tu.no/nyheter/miljo/article45455.ece
http://www.tu.no/energi/article67297.ece
http://www.bellona.no/artikler/CO2-fangst
http://www.bellona.no/subjects/1138831369.22

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (10.05.2007)

Hei!

Kortfattet er forskjellen at batteriene bruker ulike typer av materialer i anoden og katoden. Batteriene har ulike fordeler og ulemper, du kan lese mer om dette her (så får du sjansen å øve på engelsk):

http://en.wikipedia.org/wiki/Nickel-cadmium_battery
http://en.wikipedia.org/wiki/Lithium_ion_battery

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (10.05.2007)

Hei Jeanette!

Jeg er litt usikker på vad du spør etter, men ger noen generelle svar om gasskraftverk.

Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp

Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk.


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (10.05.2007)