Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 256 til 1 265 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Kraftverk under vann
Hei.
Jeg lurer på om du kan fortelle meg ulempene ved kraftverk under vann er?
Ville vært nyttig å vite.
MVH Emma G.
E. (15.05.2007)
Svar:
Hei Emma!
Det finnes mye energi å hemte fra tidevann og havstrømmer. Idag er det uvanlig med kraftverk under vann, men det vil helt sikkert bli mer vanlig i framtiden. De største ulempene er at det fort blir dyrere enn andre energikilder, det er vanskelig å bygge kraftverk som er nok holdbare for de store kraftene i tidevann og havstrømmer. Du kan lese mer om undervannskraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=85
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.05.2007)
Hei
Hva er de 5 viktigste spørsmålene vi må spørre oss selv angående oljeforurensning? Lurer også på hvor mye oljeutslipp det er gjennomsnittlig i Norge pr. år?
På forhånd takk.
F. (15.05.2007)
Svar:
Hei !
- Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
- En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
- Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
- Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
Her kan du finne mer om f.eks utslippstall:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
Torben SøraasSvartjenesten enova (15.05.2007)
Olje, gass og kull
Hvilken konsekvenser kan vi av å utvinne, transportere og bruke olje, gass og kull?
Z. (14.05.2007)
Svar:
Hei !
(Se også svaret som ble sendt direkte via svartjenesten.)
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh Torben SøraasSvartjenesten enova (15.05.2007)
solfangere
Hva trenger man for å lage en enkel liten solfanger?
E. (14.05.2007)
Svar:
Hei !
Sola kan også brukes til oppvarming av vann i en solfanger. En solfanger består av en svart plate som absorberer solvarme og overfører den til vann som passerer i rør på baksiden. Det varme vannet transporteres til en lagertank hvor det kan ettervarmes til riktig temperatur. Nesten alt vannet som en husholdning bruker i sommerhalvåret kan varmes med solvarme.
Sola kan også dekke en stor del av den varmen vi trenger til vannbåren gulvvarme om våren og høsten. I den sørlige delen av Norge kan solvarmen dekke opptil 50 prosent av forbruksvannet og 30 prosent av varmen til vannbåren gulvvarme.
Solvarmesystem må i Norge alltid kombineres med en annen varmekilde for å sikre tilstrekkelig oppvarmingskapasitet i vinterhalvåret.
Torben SøraasSvartjenesten enova (15.05.2007)
kvikksølv
hvilken egenskaper har kvikksølv og hvor blir det av søppel?
N.N (11.05.2007)
Svar:
Hei!
Her er vi ikke eksperter, men du kan finne mye på nettsiden http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2867.aspx.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (14.05.2007)
heisann...!
hva skjer når fosilt brensel brenner ? dette er en viktig oppgave jeg skriver og trenger masse info!! håper jeg får svare så fort som mulig....""""
T. (11.05.2007)
Svar:
Hei Tine!
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Når de fossile brenslene brenner, avgis det bl.a. store mengder CO2, og dette stoffet bidrar til oppvarming av jorda, den såkalte drivhuseffekten, som kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Her finner du mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt.
Forbrenning av kull gir de største utslippene, samtidig som de forurenser mest med utslipp av svevestøv, nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør.
Sur nedbør fører til at vassdragene forsures og fiskeslag som f.eks. ørret kan dø ut. Sur nedbør er heller ikke heldig for for jordsmonnet og skogen. Se mer om dette på http://www.uio.no/miljoforum/natur/sur_nedb/ og http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx#A
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (14.05.2007)
varmekraftverk
jeg har et prosjekt om å spørre folk om fakta setninger om varmekraftverk og surnedbør..... kan du svare på dette veldig fort ?? kan du også svare på hva som skjer når fosilt brennsel brenner? eller ikke ?
T. (11.05.2007)
Svar:
Hei Tina!
Skal prøve å gi noen korte svar.
Varmekraftverk er energiverk der en bruker en eller annen form for brensel til å koke vann. Ild/varme er som kjent vel egnet til å få vann til å koke.
Vanndampen bruker man så til å drive en dampmaskin/dampturbin. Turbinen driver rundt en elektrisk generator, som i sin tur produserer strøm når den dreies rundt.
Brenselet i varmekraftverk kan enten være uran (kjernekraftverk) eller fossile brensler som kull, olje eller naturgass. I de senere årene er en også begynt å bruke biobrensel i enkelte varmekraftverk, bl.a. i Sverige.
Når de fossile brenslene brenner, avgis det bl.a. stor mengder CO2. Kullkraft gir de største utslippene, samtidig som de forurenser mest med utslipp av svevestøv, nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør.
Sur nedbør fører til at vassdragene forsures og fiskeslag som f.eks. ørret kan dø ut. Sur nedbør er heller ikke heldig for for jordsmonnet og skogen. Se mer om dette på http://www.uio.no/miljoforum/natur/sur_nedb/ og http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx#A
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (14.05.2007)
Kvikksølv
Hei
Jeg lurer på hva kvikksølv brukes til?
Vi har projekt på skolen og vil gjerne ha svar
C. (11.05.2007)
Svar:
Hei Caroline!
Kvikksøv har vært mest kjent for bruk i termometre. Mindre kjent er det at det også brukes i sparepærer og lysstoffrør, slik at disse derfor ikke må kastes i den vanlige søpla etter bruk, men behandles som spesialavfall.
Kvikksølv brukes fortsatt i amalgamfyllinger, men her er forbruket heldigvis sterkt synkende.
Se mer på http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2867.aspx
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (14.05.2007)
vannkraft i utlandet
Hei:) Jeg går på videregående og har ett prosjekt. Jeg lurte på om du kan fortelle om vannkraft i verden og utlandet?
N.N (11.05.2007)
Svar:
Hei!
Vannkraft, som utgjør om lag halvdelen av all energibruken i Norge, utgjør på verdensbasis bare litt over 2% av den samlede energibruken. Se f.eks:
http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf
Det er lite som tyder på at vannkraft kommer til å øke sin andel av totalen i framtiden.
Kina har f.eks. planer om å bygge 600 kullkraftverk de nærmeste årene, så prosentandelen for vannkraften vil nok synke. Konsekvensene ved å bygge damanlegg er ofte mye mer omfattende i sydligere land enn heime i Norge. Aswandammen i Egypt gir f.eks ikke de vannmengene en har forestilt seg p.g.a. fordampningen til atmosfæren.
Andre nettsteder:
http://www.iea.org/Textbase/stats/electricitydata.asp?COUNTRY_CODE=29&Submit=Submit
http://www.worldenergyoutlook.org/index.asp
Håper du finner det som er nødvendig her!
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (14.05.2007)
vannkraft i verden
Hei=) Kan du fortell litt om vannkraft i verden/utlandet? Om det er noen forskjeller fra Norge og sånn=)
C. (10.05.2007)
Svar:
Hei.
Norsk vannkraft
Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent
og den største i Europa. Den norske vannkraftindustrien har lange tradisjoner. Norge har opparbeidet
kompetanse som dekker alle sider ved et vannkraftprosjekt; fra planlegging
og prosjektering til levering og installasjon av vannkraftteknisk utstyr. I tillegg har myndighetene gjennom snart 100 år utviklet ekspertise i å
regulere og forvalte vannkraft-
ressursene.
Selskapene innenfor leverandørindustrien,
utenom entreprenørvirksomhet (bygg og anlegg), har en samlet årlig omsetning på om lag 8 milliarder kroner.
Det er ca. 3500 ansatte som jobber i disse selskapene.
Norge har allerede bygd ut en stor del av det tilgjengelige vannkraftpotensialet.
Norsk industri har derfor i økende grad konkurrert om oppdrag i utlandet. I tillegg til turbiner og elektromekaniske produkter omfatter
leveransene konsulenttjenester innen planlegging, prosjektering og andre ingeniørtjenester. Det er i tillegg økende etterspørsel etter norsk kompetanse
innenfor systemdrift og tilrettelegging
for et kraftmarked.
Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (11.05.2007)