Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 250 til 1 259 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
svar fort, please!
hei!
skader solenergien miljøet på noen måter?
er solenergi en pålitelig teknonolig?
Hvordan er fremtidsutsiktene for solenergi?
Hilsen en elev som trenger svar!
I.M.H.J. (18.05.2007)
Svar:
Hei!
Solenergi kommer mest sannsynlig at bli mer og mer brukt i framtiden. Idag brukes det en del solenergi til å varme opp vann i boliger, denne teknologin kalles for solfangere. Det produseres også en del elektrisitet med solenergi, med solceller. Mange trur at solceller vil bli mye mer vanlig i framtiden, når man klarer at få produsert billigere solceller.
Her er noen fordeler og ulemper med solceller.
Fordeler:
1. Ingen forurensende utslipp ved bruk
2. Solenergien er fornybar, og kan utnyttes i langt større grad enn i dag.
3. Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm.
Ulemper:
1. Forholdsvis kostbare investeringer.
2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende og bruker en del skadelige stoffer.
3. Solcellekraftverk krever store arealer.
4. Nærmere polene blir utbyttet mindre p.g.a. mindre solstråling.
Du finner mye mer informasjon om solenergi og solceller her (klikk på rubrikkene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.05.2007)
Isbreen smelter !!
Hva vil skje med verden om 100 år? Er det noen klare svar på det? Er det noe hele verden kan gjøre for å minske smeltingen? Er det mange globale katastrofer på vei rundt breene? Veldig nysjerrig....
E. (18.05.2007)
Svar:
Hei Emil!
Vi er mange som lurer på akkurat disse spørsmålene, men de eneste som mener de kan svar kaller vi oftest for "spåkoner" eller "spåmenn"... :-)
De aller fleste forskerne er uansett enig om at menneskelig aktivitet - det vil si utslipp av CO2 - har ført til global oppvarming.
Det er vårt høye forbruk av fossil energi (olje/kull/gass) som har skylden for det høye CO2-utslippet.
Dette betyr at alle mennesker - spesielt vi i den rike delen av verden - kan redusere sitt energibruk.
I tillegg er alle ting vi kjøper og bruker produsert ett eller annet sted, og til dette har det gått med en del -nergi. Siden 70-80% av energien i verden kommer fra fossile kilder, betyr dette at vi alle også må redusere vårt personlige forbruk av ting&tang hvis vi skal forsøke å unngå katastrofene.
Dette kan dere godt ta en diskusjon om i klassen, med f.eks. NaMi-læreren eller samfunnsfaglæreren.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
Energiverk
Hva er innføringsstasjon? hvordan må den elektriske nergien gjennom før den når oss?
N.N (13.05.2007)
Svar:
En innføringsstasjon er i Norge et navn som ofte brukes om en transformatorstasjon som er hovedkoblingen mellom det nasjonale hovednettet en by, en større bydel eller et annet større bymessig område.
Norske byer har ofte én, men helst to og noen ganger flere innføringsstasjoner for elektrisk kraft.
Fra innføringsstasjonen(e) transformeres (omformes) elkraften til et lavere spennningsnivå enn på hovednettet, før den spres ut på det lokale høyspente regionalnettet og distirbusjonsnettet.
Fra distirbusjonsnettet transformeres spenningen ned (i mindre trafostasjoner i bydelene) til lavspent distirubusjonsnett ut i boligområdene.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
Overføring til el-kraft
Hei! Hvordan overfører vi energien til el-kraft? Blir veldig glad om du klarer å forklare dette på lettest mulig måte, og blir uendelig glad for svar! (?) *engleøyne*
N.N (15.05.2007)
Svar:
Hei!
El-kraft produseres som regel av en elektrisk generator.
En elektrisk generator har en hoveddel som står i ro (kalles "stator") og en del som kan rotere (kalles "rotor"). Rotoren snurrer ikke av seg selv - men man må bruke kraft for å få den til å rotere.
Når man roterer en elektrisk spole i et magnetfelt, eller man rotorer en magnet forbi elektriske spoler - så vil det begynne å gå strøm i ledningene. (en elektrisk spole er en ledning som er kveilet opp som på en trådsnelle)
I norske vannkraftverk er nesten alltid rotoren en stor magnet, mens stator er de elektriske spolene der det begynner å gå strøm når rotoren dreies rundt.
Vannkrafta brukes altså som "motor" for å dreie rundt rotoren, og man kan bruke forskjellige typer vannhjul (turbiner) som står på samme aksling som generatoren for å få dette til.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
MATTE
Hvordan kan vi bli god i matte
K. (14.05.2007)
Svar:
Hei Kacper.
Slike spørsmål har ikke vi energirådgivere spesielt mye peiling på.
Det å lære bort saker å ting er et eget fagflet som kalles "pedagogikk", og de som vet mest om dette fagfeltet kalles "pedagoger". Det er disse fagfolkene du kanskje kjenner best som "lærere".
Siden vi energirådgivere stort sett er ganske god i matte, vet vi at det viktigste ofte er å være interessert i noe hvis man vil bli god.
Deretter er matte et fag det er svært viktig å øve eller trene på. Man bli ikke god fotballspiller uten å spille fotball mange timer, og man blir ikke god gitarist uten å øve mye på gitar.
Det samme gjelder matte.
Ellers er matte et typisk problemløsningsfag.
Vår erfaring er at det ofte er smart å ta utgangspunkt i et praktisk problem i hverdagen, og deretter koble matematikken til dette.
Spør mattelæreren om flere oppgaver,
og lykke til videre!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
Energikilde
Hva er fornybar energikilde?
S.M. (16.05.2007)
Svar:
Hei Stine Marit.
Ei fornybar energikilde er ei energikilde som kan brukes om igjen gang på gang.
Eksempler på dette er
* vannkraft
* vindkraft
* bioenergi
* solenergi
Fornybar fordi
- det vil (antakelig) alltid kommer nytt regn som kan brukes i vannkraftverket
- det vil (antakelig) til alle tider blåse vinder på kloden
- brenner man ved/flis/pellets vil det alltid vokse opp ny skog (dersom skogen forvaltes på en bærekraftig måte)
- solen vil alltid stråle solenergi mot vår klode - så lenge vårt solsystem eksisterer
Det motsatte er "ikke fornybar energi" , som f.eks.
* olje
* gass
* kull
Disse energikildene er "lagt på lager" i jorskorpa og dannet over mange millioner år. Siden det tar mange millioner år å danne disse på nytt, sier vi at de ikke er fornybare.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
Kraftverk under vann
Hei.
Jeg lurer på om du kan fortelle meg ulempene ved kraftverk under vann er?
Ville vært nyttig å vite.
MVH Emma G.
E. (15.05.2007)
Svar:
Hei Emma!
Det finnes mye energi å hemte fra tidevann og havstrømmer. Idag er det uvanlig med kraftverk under vann, men det vil helt sikkert bli mer vanlig i framtiden. De største ulempene er at det fort blir dyrere enn andre energikilder, det er vanskelig å bygge kraftverk som er nok holdbare for de store kraftene i tidevann og havstrømmer. Du kan lese mer om undervannskraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=85
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.05.2007)
Hei
Hva er de 5 viktigste spørsmålene vi må spørre oss selv angående oljeforurensning? Lurer også på hvor mye oljeutslipp det er gjennomsnittlig i Norge pr. år?
På forhånd takk.
F. (15.05.2007)
Svar:
Hei !
- Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
- En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
- Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
- Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
Her kan du finne mer om f.eks utslippstall:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
Torben SøraasSvartjenesten enova (15.05.2007)
Olje, gass og kull
Hvilken konsekvenser kan vi av å utvinne, transportere og bruke olje, gass og kull?
Z. (14.05.2007)
Svar:
Hei !
(Se også svaret som ble sendt direkte via svartjenesten.)
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh Torben SøraasSvartjenesten enova (15.05.2007)
solfangere
Hva trenger man for å lage en enkel liten solfanger?
E. (14.05.2007)
Svar:
Hei !
Sola kan også brukes til oppvarming av vann i en solfanger. En solfanger består av en svart plate som absorberer solvarme og overfører den til vann som passerer i rør på baksiden. Det varme vannet transporteres til en lagertank hvor det kan ettervarmes til riktig temperatur. Nesten alt vannet som en husholdning bruker i sommerhalvåret kan varmes med solvarme.
Sola kan også dekke en stor del av den varmen vi trenger til vannbåren gulvvarme om våren og høsten. I den sørlige delen av Norge kan solvarmen dekke opptil 50 prosent av forbruksvannet og 30 prosent av varmen til vannbåren gulvvarme.
Solvarmesystem må i Norge alltid kombineres med en annen varmekilde for å sikre tilstrekkelig oppvarmingskapasitet i vinterhalvåret.
Torben SøraasSvartjenesten enova (15.05.2007)