Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 246 til 1 255 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Drivhuseffekt
Hva er grunnen til at vi har en drivhuseffekt på jorda?
A. (20.05.2007)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De "fanger" en del av solstrålene og holder dem i atmosfæren.
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om drivhuseffekt, global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.05.2007)
Isbreen smelter !!2
Men hva kan vi gjøre for å forminske dette? Kan det hende isbreen kan forsvinne om mange år? Hva påvirker is smeltingen verden og vårt miljø?
E. (20.05.2007)
Svar:
Hei!
En ting vi kan gjøre er å redusere våre utslipp av klimagasser, men det er godt mulig at mange isbreer vil forsvinne allikevel. Grunnen til dette er at det allerede er en global oppvarming som vil smelte isbreene. Smelting av isbreer fører til havstigning. Du kan lese mer om konsekvenser av klimaendringer her: http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.asp
Her kan du også lese om noen tiltak vi kan gjøre for å hindre menneskeskapte klimaendringer mest mulig: http://www.cicero.uio.no/abc/tiltak.asp
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.05.2007)
Energi
Norge er i en særstilling når det gjelder tilgang på energi.
1. Hvorfor er vi i en slik særstilling?
2. Hvilken betydning har vår gode tilgang på energi hatt for norsk samfunnsutvikling de siste 100 år?
3. Hvordan kan internasjonale klimaavtaler påvirke den videre utnyttelsen av energiressurser i Norge?
N.N (19.05.2007)
Svar:
Hei!
Du vil finne svar på dine spørsmål hvis du leter litt. Her er noen linker med mye informasjon om energi, og der vil du helt sikkert finne svaren:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10077
http://miljolare.no/tema/energi/artikler/meis/grunnbok2.php#21
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1005
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.05.2007)
??
hvilken viktig forskjell er det på de strålene som sola sender ned mot jorda, og de strålene som jorda sender ut igjen?
I. (18.05.2007)
Svar:
Hei!
Uten å gi deg svaret på spørsmålet så kan jeg si at det har noe med drivhuseffekten å gjøre. Du vil finne svaret på spørsmålet her:
http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.05.2007)
svar fort, please!
hei!
skader solenergien miljøet på noen måter?
er solenergi en pålitelig teknonolig?
Hvordan er fremtidsutsiktene for solenergi?
Hilsen en elev som trenger svar!
I.M.H.J. (18.05.2007)
Svar:
Hei!
Solenergi kommer mest sannsynlig at bli mer og mer brukt i framtiden. Idag brukes det en del solenergi til å varme opp vann i boliger, denne teknologin kalles for solfangere. Det produseres også en del elektrisitet med solenergi, med solceller. Mange trur at solceller vil bli mye mer vanlig i framtiden, når man klarer at få produsert billigere solceller.
Her er noen fordeler og ulemper med solceller.
Fordeler:
1. Ingen forurensende utslipp ved bruk
2. Solenergien er fornybar, og kan utnyttes i langt større grad enn i dag.
3. Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm.
Ulemper:
1. Forholdsvis kostbare investeringer.
2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende og bruker en del skadelige stoffer.
3. Solcellekraftverk krever store arealer.
4. Nærmere polene blir utbyttet mindre p.g.a. mindre solstråling.
Du finner mye mer informasjon om solenergi og solceller her (klikk på rubrikkene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (21.05.2007)
Isbreen smelter !!
Hva vil skje med verden om 100 år? Er det noen klare svar på det? Er det noe hele verden kan gjøre for å minske smeltingen? Er det mange globale katastrofer på vei rundt breene? Veldig nysjerrig....
E. (18.05.2007)
Svar:
Hei Emil!
Vi er mange som lurer på akkurat disse spørsmålene, men de eneste som mener de kan svar kaller vi oftest for "spåkoner" eller "spåmenn"... :-)
De aller fleste forskerne er uansett enig om at menneskelig aktivitet - det vil si utslipp av CO2 - har ført til global oppvarming.
Det er vårt høye forbruk av fossil energi (olje/kull/gass) som har skylden for det høye CO2-utslippet.
Dette betyr at alle mennesker - spesielt vi i den rike delen av verden - kan redusere sitt energibruk.
I tillegg er alle ting vi kjøper og bruker produsert ett eller annet sted, og til dette har det gått med en del -nergi. Siden 70-80% av energien i verden kommer fra fossile kilder, betyr dette at vi alle også må redusere vårt personlige forbruk av ting&tang hvis vi skal forsøke å unngå katastrofene.
Dette kan dere godt ta en diskusjon om i klassen, med f.eks. NaMi-læreren eller samfunnsfaglæreren.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
Energiverk
Hva er innføringsstasjon? hvordan må den elektriske nergien gjennom før den når oss?
N.N (13.05.2007)
Svar:
En innføringsstasjon er i Norge et navn som ofte brukes om en transformatorstasjon som er hovedkoblingen mellom det nasjonale hovednettet en by, en større bydel eller et annet større bymessig område.
Norske byer har ofte én, men helst to og noen ganger flere innføringsstasjoner for elektrisk kraft.
Fra innføringsstasjonen(e) transformeres (omformes) elkraften til et lavere spennningsnivå enn på hovednettet, før den spres ut på det lokale høyspente regionalnettet og distirbusjonsnettet.
Fra distirbusjonsnettet transformeres spenningen ned (i mindre trafostasjoner i bydelene) til lavspent distirubusjonsnett ut i boligområdene.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
Overføring til el-kraft
Hei! Hvordan overfører vi energien til el-kraft? Blir veldig glad om du klarer å forklare dette på lettest mulig måte, og blir uendelig glad for svar! (?) *engleøyne*
N.N (15.05.2007)
Svar:
Hei!
El-kraft produseres som regel av en elektrisk generator.
En elektrisk generator har en hoveddel som står i ro (kalles "stator") og en del som kan rotere (kalles "rotor"). Rotoren snurrer ikke av seg selv - men man må bruke kraft for å få den til å rotere.
Når man roterer en elektrisk spole i et magnetfelt, eller man rotorer en magnet forbi elektriske spoler - så vil det begynne å gå strøm i ledningene. (en elektrisk spole er en ledning som er kveilet opp som på en trådsnelle)
I norske vannkraftverk er nesten alltid rotoren en stor magnet, mens stator er de elektriske spolene der det begynner å gå strøm når rotoren dreies rundt.
Vannkrafta brukes altså som "motor" for å dreie rundt rotoren, og man kan bruke forskjellige typer vannhjul (turbiner) som står på samme aksling som generatoren for å få dette til.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
MATTE
Hvordan kan vi bli god i matte
K. (14.05.2007)
Svar:
Hei Kacper.
Slike spørsmål har ikke vi energirådgivere spesielt mye peiling på.
Det å lære bort saker å ting er et eget fagflet som kalles "pedagogikk", og de som vet mest om dette fagfeltet kalles "pedagoger". Det er disse fagfolkene du kanskje kjenner best som "lærere".
Siden vi energirådgivere stort sett er ganske god i matte, vet vi at det viktigste ofte er å være interessert i noe hvis man vil bli god.
Deretter er matte et fag det er svært viktig å øve eller trene på. Man bli ikke god fotballspiller uten å spille fotball mange timer, og man blir ikke god gitarist uten å øve mye på gitar.
Det samme gjelder matte.
Ellers er matte et typisk problemløsningsfag.
Vår erfaring er at det ofte er smart å ta utgangspunkt i et praktisk problem i hverdagen, og deretter koble matematikken til dette.
Spør mattelæreren om flere oppgaver,
og lykke til videre!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)
Energikilde
Hva er fornybar energikilde?
S.M. (16.05.2007)
Svar:
Hei Stine Marit.
Ei fornybar energikilde er ei energikilde som kan brukes om igjen gang på gang.
Eksempler på dette er
* vannkraft
* vindkraft
* bioenergi
* solenergi
Fornybar fordi
- det vil (antakelig) alltid kommer nytt regn som kan brukes i vannkraftverket
- det vil (antakelig) til alle tider blåse vinder på kloden
- brenner man ved/flis/pellets vil det alltid vokse opp ny skog (dersom skogen forvaltes på en bærekraftig måte)
- solen vil alltid stråle solenergi mot vår klode - så lenge vårt solsystem eksisterer
Det motsatte er "ikke fornybar energi" , som f.eks.
* olje
* gass
* kull
Disse energikildene er "lagt på lager" i jorskorpa og dannet over mange millioner år. Siden det tar mange millioner år å danne disse på nytt, sier vi at de ikke er fornybare.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.05.2007)