Spør en energirådgiver!

Hei.

Det fins mange ting man kan gjøres, jeg har listet opp noe under som gjelder for virksomheter, også kan du gå inn på Norges Milgøvernforbund og få flere tips: http://www.miljovernforbundet.no/

Beste miljøpraksis (engelsk: Best Environmental Practices - BEP) er et uttrykk som brukes ved fastsettelse av miljøkrav eller miljøstandarder for en virksomhet eller sektor.

Beste miljøpraksis betyr at virksomheten skal nytte den kombinasjonen av miljøstrategier og kontrolltiltak som totalt sett gir minst belastning på det ytre miljø. Slike strategier og tiltak kan være:

- Informasjon til kunder, brukere eller offentligheten om miljøvirkninger ved valg av ulike produkter og bruken av dem.
- Merking av produkter med opplysninger om miljøvirkninger fra vugge til grav.
- Ressurs- og energiøkonomisering.
- Systemer for innsamling, gjenbruk og gjenvinning av brukte produkter.
- Forbud mot eller frivillig utfasing av miljøskadelige stoffer.
- Miljøavgifter.

Beste miljøpraksis for en sektor eller virksomhet kan endre seg over tid med teknologisk utvikling, eller med ny kunnskap om miljøvirkninger.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.05.2007)

Hei Marita.

Olje finnes i jordskorpa enkelte steder. Enkelte bergarter kan inneholde spesielt mye olje, siden olje er dannet av at døde plante- og dyrerester og sand har lagt seg lagvis og til slutt presset det hele sammen til stein og olje.

For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.

Nede i jordskorpa står olja go gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.

Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).

OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.

Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.

Gjennom 40 år som olje- og gassnasjon har Norge bygget opp en betydelig kompetanse og høstet viktige erfaringer. Norge har fått til en effektiv verdiskapning med petroleumssektoren som viktig drivkraft i norsk økonomi. Vi har håndtert betydelige oljeinntekter gjennom etableringen av Petroleumsfondet. I internasjonal sammenheng er Norge et av de landene som har lykkes best i å omsette veksten i petroleumssektoren i økonomisk og sosial utvikling og økt velferd for innbyggerne.

Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/233243/234464/Olje-for-utvikling.html?id=422637

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.05.2007)

Hei Joakim.

Det er først gjennom den industrielle revolusjonen at energibruken virkelig begynte å skyte fart her i verden. Før dette var det stort sett menneskers og dyrs muskelkraft som var energikildene, ved siden av direkte bruk av varme i husene.

Du kan slå opp i f.eks nettleksikonet www.wikipedia.no på søkeord som "(den) industriell(e)revolusjon", "energi", "dampmaskin", "James Watt" og "elektrisitet" for å lese mer om dette. En enda bedre idé kan det være å gå på skolens bibliotek og slå opp i Aschehougs Store norske leksikon på de samme stikkordene. Her kan du til og med be om stoff og hjelp fra biliotekarene.
Du kan også google med disse ordene.

For å finne ut av elektrisitet og kraftindustriens framvekst og betydning i Norge, kan du se www.nve.no . Hos NVE kan du også bestille en dvd som forteller historien gjennom en 10-15 minutters film.

På NVEs sider og www.oed.no finner du ellers svært mye om energi og elektrisitet i Norge, mens du på www.iea.org og www.bp.com kan finne mye interessant om energi i verden generelt.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.05.2007)

Hei.

Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp

Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk.


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.05.2007)

Hei !

Bensin har en brennverdi på 12,2 kWh/kg eller 9,15 kWh/liter.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (24.05.2007)

Hei !

Tja, vi har følgende utgangspunkt:
Elektrisiteten er et fysisk fenomen som "bare ER der", akkurat som lyset fra sola og regnet fra himmelen. Det er altså ingen som har funnet den opp - man har bare så smått lært seg å bruke den til noe nyttig. Og her var det flere oppfinnere.
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet.

Etter det jeg kan se var det James Watt og gjenget utviklet og patenterte dampmaskinen i England i 1769.
Se http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin

Dette fikk stor betydning, se også f.eks:
http://no.wikipedia.org/wiki/James_Watt

Torben Søraas

Svartjenesten enova (24.05.2007)

Hei!

Det tallet som NVE opplyser per 1 januar 2006, er at det finnes 976 vannkraftstasjoner i drift.

Under har jeg satt dem opp etter størrelse:
164 vannkraftstasjoner: 0-0,1 MW
192 vannkraftstasjoner: 0,1-1 MW
293 vannkraftstasjoner: 1-10 MW
250 vannkraftstasjoner: 10-100 MW
77 vannkraftstasjoner: 100- MW

Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.05.2007)

Hei !

Fornybare energikilder er hovedsaklig vannkraft, energi fra bølger og havstrømmer, vindenergi, solenergi. I tilleg har vi bioenergi form av ved, pellets, flis, halm, bioolje (hovedsaklig rapsolje). Denne er betinget fornybar, dvs. at en må sørge for tilvekst i samme grad som avvirkningen.

Ikke fornybare energikilder er fossile brensler (kull, olje og naturgass), samt uran som brukes i kjernekraftverk. Fossile energikilder er ikke fornybare, ettersom det tar millioner av år å danne ny olje, kull og gass. I naturen.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.05.2007)

Hei !

Fornybare energikilder er hovedsaklig vannkraft, energi fra bølger og havstrømmer, vindenergi, solenergi. I tillegg har vi bioenergi form av ved, pellets, flis, halm, bioolje (hovedsaklig rapsolje). Denne er betinget fornybar, dvs. at en må sørge for tilvekst i samme grad som avvirkningen.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.05.2007)

Hei !

Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kalt økt drivhuseffekt. Dette er forskene stort sett enig om.

Kort sagt vil den globale oppvarminge føre til at en rekke arter vil forsvinne fordi livgrunnlaget blir borte eller endrer seg for mye, slik at de taper i konkurransen mot andre arter. Eksempelvis vil smelting av isen rundt nordpolen gjøre levevikårenene for isbjørnen her umulige.

Der fruktbare områder blir rammet av langvarig tørke vil en rekke arter miste livsgrunnlaget. Det er mange og til dels kompliserte forhold som avgjør dyrearters overlevelsesevne under endrede klimaforhold. Du kan lese mer om dette her:

http://www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/klima.pdf

http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp


Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.05.2007)