Spør en energirådgiver!

hei Elise.

Gode sider fo å finne informasjon om CO2:

http://no.wikipedia.org/wiki/CO2
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2306.aspx

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Fornybare energikilder er hovedsaklig vannkraft, energi fra bølger og havstrømmer, vindenergi, solenergi. I tilleg har vi bioenergi form av ved, pellets, flis, halm, bioolje (hovedsaklig rapsolje). Denne er betinget fornybar, dvs. at en må sørge for tilvekst i samme grad som avvirkningen.

Ikke fornybare energikilder er fossile brensler (kull, olje og naturgass), samt uran som brukes i kjernekraftverk. Fossile energikilder er ikke fornybare, ettersom det tar millioner av år å danne ny olje, kull og gass. I naturen.

Norge har siden 1970-tallet også hatt svært rik tilgang på olje og etterhvert gass. Mesteparten går til eksport. Det er av global, miljømessig interesse å unngå for mye bruk av fossile brensler, ettersom dette fører til økende oppvarming av atmosfæren (drivhuseffekt). I steden bør en satse på fornybare energikilder som ikke bidrar til dette. Her bør Norge etter manges mening være et foregangsland.

Vi har bl.a. rikelig tilgang på energi i form av vind, bølger og havstrømmer. Bioenergien kan også utnyttes bedre. Dessuten muligheten til å hente enegi ut av luft, jord, berg og vann ved hjelp av varmepumper.


Olje, kull og gass er fossile brensler som det har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis under forbrenning. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.

Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Resultatet av alt dette kan du kanskje tenke deg. Beboelige landarealer blir mindre, og arealet til matproduksjon for en økende befolkning blir også mindre. Heldigvis kan vi gjøre noe for å hindre de verste skadevirkningene ved bl.a. å gå over til fornybare energikilder og bedre rensemetoder.

Andre miljøproblemer med bruk av kull og olje er utslipp av nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør.

Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Naturlig drivhuseffekt
Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 467°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært −42°C. Planeten Mars har også drivhuseffekt.

Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter.

I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. −20°C istedenfor dagens +15°C.


Menneskeskapt drivhuseffekt
Endringen av CO2-konsentrasjonen (blå linje) og den globale temperaturen (rød linje) siden år 1000. Økningene i begge parametrene siden ca. 1800 er et resultat av bl.a. brenning av fossile energibærere (kull, olje og gass).Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.


Den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekten er altså ikke to adskilte prosesser, men den sistnevnte er en forsterkning av den førstnevnte. Derfor er det ikke noe mål for klimapolitikken å «avskaffe» drivhuseffekten. Man har snarere som mål å redusere den menneskelige påvirkningen av klimaet. At mange av klimagassene også forekommer naturlig, betyr ikke at de menneskeskapte utslippene er ufarlige. Vil man unngå eller i det minste begrense en menneskeskapt klimaendring, må andelen av klimagasser i atmosfæren reduseres, optimalt sett ned til det førindustrielle nivået. Grunnen til dette er at det ikke er gassene selv som er farlige, men hvorvidt deres konsentrasjon i atmosfæren ligger over det naturlige nivået. I og med at det er vanskelig eller umulig å gjøre noe med de naturlig forekommende drivhusgassene, tar altså klimapolitikken sikte på å redusere de menneskeskapte utslippene av disse.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei.

Norge har det høyeste elektrisitetsforbruket per innbygger i hele verden. I 1998 var dette på 27 277 kWh, mens gjennomsnittet for verden totalt var 2440 kWh. For Europa var gjennomsnittet 5738 kWh. I Norge utgjør elektrisitet en høy andel av det totale sluttforbruket av energi i forhold til andre land. I 1999 var rundt 46 prosent av det totale sluttforbruket av energi i Norge elektrisitet, mens kraftforbruket for OECD totalt utgjorde 19 prosent av energiforbruket. Det kan blant annet forklares med at det er mye kraftintensiv industri i Norge, og at elektrisitetsforbruket innen kraftintensiv industri utgjør over 30 prosent av sluttforbruket av strøm. I motsetning til de fleste andre land varmes en stor del av norske boliger og øvrige bygninger opp med strøm. Det kalde klimaet i Norge gjør at oppvarmingsbehovet er større enn i de fleste andre land. Norge har tradisjonelt hatt rikelig med tilgang på billig vannkraft, noe som har bidratt til oppbyggingen av kraftintensiv industri og et velutbygd distribusjonsnett for elektrisitet i. Prismessig har det også vært gunstig å bruke elektrisitet, og de fleste boliger har i dag mulighet for å fyre med strøm.

En rapport som ble utgitt fra IEA i fjor viser imidlertid at Norge har et samlet energibruk per innbygger som ligger like over gjennomsnittet i OECD, hvis man korrigerer for forskjeller i klima og industristruktur. Forskjellen mellom Norge og andre land er at en stor del av energien vi bruker er elektrisitet.

Les mer her: http://www.ssb.no/magasinet/norge_verden/art-2002-05-14-01.html

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei.

Vannforvaltning i Norge reguleres både i flere lover og av flere myndigheter. Hovedårsaken er at de store og lett tilgjengelige mengdene av ferskt overflatevann er landets viktigste kilder til både drikkevann og energi. I motsetning til de fleste andre europeiske land har derfor bruken av grunnvann til vannforsyning spilt en mindre viktig rolle i Norge.

Ansvar for forvaltning av grunnvann berører myndighetene på alle nivå, både sentralt- (f.eks. ressursbruk), regionalt- (f.eks. forurensning) og kommunalt (f.eks. arealbruk). Innføring av et nytt EU direktiv (Rammedirektiv for vann) i Norge vil i tillegg kreve en mer helhetlig og samkjørt forvaltning av alle vannressursene i landet.

Lov- og kunnskapsforvaltning
For en ryddig forvaltning av lovverket må dette skilles fra forvaltning av kunnskap. NVE er den nasjonale faginstansen innen hydrologi og samarbeider med NGU som den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann. Begge direktorater forvalter kunnskap for myndighetene med ansvar for lover som regulerer for eksempel vern mot forurensning (Forurensningsloven – SFT), vannforsyning (Matloven – MT), ressursbruk (Vannressursloven - NVE) og andre aspekter som berører grunnvann.

Lover og forskrifter: http://www.grunnvanninorge.no/forvaltning_norsk.php

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei Anfal.

Miljøgifter er kjemiske forbindelser som er miljøfremmede (ikke naturlig i miljøet), vanligvis ved at de akkumuleres (blir samlet opp) i næringskjedene på land eller i vann. Noen av dem er persistente, som betyr at de ikke brytes ned i naturen. Noen bruker miljøgifter om vanlige stoffer som dreper alt liv, for eksempel blåsyre når dette stoffet blir sluppet ut i et vassdrag.

Mange miljøgifter er organiske forbinnelser som inneholder kloratomer. Miljøgiftene kan skade levende organismer på forskjellige måter. Noen kan virke på arvematerialet(DNA), mens andre kan angripe nervesystemet eller forstyrre hormonsystemet. Miljøet blir påvirket slik at noen arter kan dø ut, og nye arter kommer til.

Miljøgifter i f.eks. enkelte typer av batterier skal behandles som spesialavfall.

Uorganiske miljøgifter, metaller:
- Bly
- Kadmium
- Kvikksølv

Organiske miljøgifter:
- PCB
- DDT
- Dioksiner
- Bromerte flammehemmere
- Perfluoroktyl sulfonat
- Polyklorerte bifenyler

Les mer om de ulike miljøgiftene og konsekvensene av disse her: http://no.wikipedia.org/wiki/Milj%C3%B8gift

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei.

Jeg beklager men dette er litt utenfor vårt fagområde, ta kontakt med en elektriker eller se om du kan finne noe informasjon på følgende nettside: http://www.nelfo.no/

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei.

Et vannhjul er montert på en horisontal (vannrett) aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul der vannet renner over hjulskovlene, og som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.

Et overfallshjul kan drives rundt bare av vannets tyngde, men er fallhøyden større kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul (vannet treffer hjulet fra undersiden) monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge.

Før i tida bruktes vannhjulet til å drive ei oppgangssag for å sage opp tømmer til bygningsmaterialer. Det ble også brukt til å male korn. Da ble vannhjulet kalt kvernkall. Se f.eks. http://www.hjorundfjord.no/saboskule/arkiv/Miljolare/Lisjeelva/Kvernhus/kvernhus.htm.

Et tredje bruksområde var å koble vannhjulet til en slipestein der en kunne slipe verktøyet. Se f.eks. http://www.walaker.net/oddvar/stuafl04/index.html

I dag brukes ikke vannhjulet annet enn i restaurerte anlegg som har vært brukt tidligere, nærmest for å vise besøkende hvordan en gjorde tingen i eldre tider.

Dagens vannhjul er av en annen utforming og kalles turbiner. Turbiner brukes i kraftstasjoner for å kunne produsere strøm av vannet som er på vei til havet. Turbiner er lukkede systemer der vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinen driver så en generator (dynamo) som gjør om energien til strøm.

Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk på http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei igjen.

Her kan du lese mer om næringssalter:
http://miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn17/ferskvannsbegroing.php

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Næringssalter er stoffer som inneholder grunnstoffer som plantene trenger for å leve og vokse. Kjemisk sett består næringssalter av positive metallioner bundet til negative ikke-metallioner, såkalte syrerester. Et enkelt eksempel er natriumklorid, bedre kjent som bordsalt.

Næringssalter i havet:

På land er det veldig enkelt å se at forskjellige områder har forskjellige mengder plantevekst. Mest biologisk vekst er det i de tropiske regnskogene, mens i ørkenene er det minst. Selv om det ikke er like lett å se, er det på samme måte i havet. Oceanografer kaller havets ørkenområder for oligotrofe områder. Oligo er det greske ordet for lite, og trof kommer av den greske orden for ”å mate”, så oligotrofisk betyr ganske enkelt et område med lite mat. Lave nivåer av de viktigste plantenæringssaltene, nitrat og fosfat, medfører at det er lite plantevekst i disse områdene.
I denne enheten skal vi se nærmere på hvor disse næringssaltene kommer fra, og hvor i havet det vokser planteplankton.

Stor tilførsel av nitrat og fosfat fra land, gjør at kystfarvannene er den mest biologisk aktive regionen i havet. Mesteparten av disse næringssaltene kommer fra menneskelig aktivitet. Områder med overflod av næringssalter kalles eutrofe områder. Store mengder planteplankton kan skape problemer med eutrofiering, som vi skal se nærmere på i denne enheten.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)