Spør en energirådgiver!

Hei Sara !
Enova er ikke eksperter på ditt spørsmål, men rensing av avløpsvann menes fra f.eks at avløp fra husstander (kloakk og alt vann som går i sluk fra husstander) blir renset slik at vannet som til slutt går ut i sjøen er tilnærmet rent. Dette er ofte kompliserte og dyre anlegg hvor avfallet blir utnyttet til f.eks produksjon av energi i såkalte bioenergi anlegg.

Svartjenesten enova (04.06.2007)

Hei !
Du kan gå inn å søke etter svar på dine spørsmål der alle tidligere svar ligger på denne siden http://www.miljolare.no/data/inn/sporsmal/svar/index.php


LYKKE TIL !

Svartjenesten enova (04.06.2007)

Hei.

Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.06.2007)

Hei Andre.

Du kan finne mye informasjon rundt vannkraftverk på følgende nettsider:

http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.06.2007)

Hei Anette!

I verlden har vi tillganger med hydrokarbon (olje og naturgass) som tilsvarer omtrent 20 000 billiarder fat med olje. Det er veldig mye, men det er bare mindre enn halvparten av det som idag er teknisk mulig å utvinne.

Med dagens bruk av hydrokarboner vil vi ha olje for de kommende 30 år, naturgass vil vi ha nok til for de kommende 60-70 år. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lenge hydrokarbonene vil strekke til ettersom bruken øker, samtidig som prisen og etterspørselen minker med tillgangene. Det er også sannsynlig at tillgangene vil øke noe da man finner på nye måter å utvinne hydrokarbonene på.

Håper du fikk flere svar enn spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (31.05.2007)

Hei!

Hvis du har vært på en hytte uten elektrisitet har du en anelse om hvordan det såg ut før elektrisiteten kom. Ved, og etterhvert kull, bruktes da til oppvarming. Litt før elektrisiteten kom fant man ut at det gikk an å produsere parafin fra olje. Parafinet brukte man til belysning. Her finner du litt mer info om energibrukens historie (på engelsk):

http://www.eia.doe.gov/kids/history/timelines/index.html
http://library.thinkquest.org/20331/history/

Ha en fin dag!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (31.05.2007)

Hei!

Bioenergi er energiinnholdet i biomasse. Bioenergi omfatter ved, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri o.l. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og fra husdyrgjødsel kan samles opp og brukes til energiformål (biogass).

Idag brukes bioenergi oftest til å produsere varme. For eksempel for å varme opp boliger. Da fyres biomassen. Men det finnes to interessante alternativer for å omdanne bioenergi til elektrisk energi, så at det går an å drive en tv eller radio med bioenergi:

DAMPTURBIN
Du fyrer med biobrenslet (f.e. flis eller pellets) for å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/

GASSMOTOR
Biobrenslet omdannes til gass (bland annet metan og propan) og ledes til en gassmotor som produserer elektrisk strøm.

Du kan lese mer om begge disse teknologiene for å omdanne bioenergi til elektrisk energi her:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9369

Bellona har for øvrig lagt et forslag på bygg av et biokraftverk:
http://www.bellona.no/nyheter/Bellona_vil_bygge_bio

Håper du fikk svar på ditt spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (31.05.2007)

Hei.

Myr er en type våtmarksområde der det dannes torv. Torv er ufullstendig nedbrutte planterester (organisk materiale) som hoper seg opp fordi marka er mettet med vann. Vannet gjør at oksygen ikke kommer til, og nedbrytingsprosessen stopper opp. Myrer er utbredt i de arktiske og kaldt tempererte strøkene på den nordlige halvkule, der de dekker store arealer.

PH-en i en myr blir høyere lenger ned i myra. På toppen kan den ligge på rundt fem.

I Norge har ca. ti prosent av landarealet (30 000 km²) vært dekt av myr, men gjennom omfattende grøfting fra slutten av 1800-tallet og framover er dette redusert til i overkant av 20 000 km². En tredel av myrarealet i Norge ligger over skoggrensa.

Myr kan inndeles i flere ulike kategorier:

- Regnvanns-myr (ombrogen myr) er næringsfattig og vegetasjonen artsfattig.

- Jordvanns-myr (minerogen myr) får næringstilgang gjennom grunnvannet, og etter næringstilgangen igjen deles i rik-myr og fattig-myr.

- Fattig-myr har gjerne rikelig med gress i tillegg til planter som finnes på regnvanns-myr, mens rik-myr har mer variert hvor også tettegress, jåblom og flere ulike orkideer inngår.

Torvmoser danner et antiseptisk stoff, sfagnol, som gjør at torven kan bli bevart i meget lang tid. Det er i flere land funnet vel bevarte lik som har ligget i myr i århundrer.

Norge er et av de landa i verden som har størst variasjon i myrtyper, fra ekstremt næringsfattige til ekstremt næringsrike.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei.

Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd men gir også noen "bivirkninger" (se nedenfor)


Ulemper med vindkraft:

Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:

- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann


Skadelig for fugler:

- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt

Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:

- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.


Les mer generelt om vindenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei.

Av de fossile energiressursene er det av kull det er påvist størst ressurser. Med dagens bruk vil de påviste utvinnbare reservene holde i omtrent 230 år.

De største forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent. Verdenshandelen med kull er begrenset, hele 90% av kullet som produseres, brukes i produksjonslandet. Det er Australia som er den største eksportøren, og Japan som er den største importøren, av kull.

I Norge er det svært begrensede mengder kull, men det er utvinnbare reserver på Svalbard.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)