Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 151 til 1 160 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Atomkraft

N.N (10.09.2007)

Hei !

Det ser ut til at spørsmålet har falt ut. Les mer om dette her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Atomkraft

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)


Permanent lenke

Vannenergi !

Hvordan utnytter vi vannenergi i Norge? Si gjerne litt om positive og negative sider ved det

M.W. (10.09.2007)

Hei !

I Norge utnytter vi mye vannenergi vha vannkraftverk.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)


Permanent lenke

help

Forklar meg Prinsippet for overføring av elekrisk energi fra energiverk og farm til forbruker??

Y. (09.09.2007)

Hei !

Når det gjelder å overføre strøm fra kraftverket, er det bestandig ei spenning som "driver" strømmen gjennom ledningene (akkurat som det er fallhøyden (og tyngdekrafta) som "driver" vannet mot havet.

Når man skal flytte store mengder kraft langt, er det likevel lurt å "jukse" litt med spenningen - og omforme (transformere) den til bruk for langtransport.

Poenget er at når elektronene strømmer, kolliderer de en del med molekylene i ledningen. Dette fører til varme og dermed energitap. Jo flere elektroner som skal flyttes, jo større energitap.

Skal man flytte større effekt mange mil, velger man gjerne 132 kV, 300 kV eller 420 kV i Norge. De to siste er for den store langtransporten hele Norge på langs.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.09.2007)


Permanent lenke

help

Forklar meg Prinsippet for overføring av elekrisk energi fra energiverk og farm til forbruker???

Y. (09.09.2007)

Hei !

Når det gjelder å overføre strøm fra kraftverket, er det bestandig ei spenning som "driver" strømmen gjennom ledningene (akkurat som det er fallhøyden (og tyngdekrafta) som "driver" vannet mot havet.

Når man skal flytte store mengder kraft langt, er det likevel lurt å "jukse" litt med spenningen - og omforme (transformere) den til bruk for langtransport.

Poenget er at når elektronene strømmer, kolliderer de en del med molekylene i ledningen. Dette fører til varme og dermed energitap. Jo flere elektroner som skal flyttes, jo større energitap.

Skal man flytte større effekt mange mil, velger man gjerne 132 kV, 300 kV eller 420 kV i Norge. De to siste er for den store langtransporten hele Norge på langs.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.09.2007)


Permanent lenke

Leirskifter

Hva er en leirskifter?

H.E.S.L.V.;. (09.09.2007)

Hei !

Dette tror jeg er litt utenom mitt fagområde (energirådgiving), men du kan jo sjekke disse linkene:

http://www2.aschehoug.no/terranova/dokumenter/ppt/Mineral
er_og_bergarter.ppt

Prøv evt. å søk hos NGU:
(NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.)

http://www.ngu.no/

Torben

Svartjenesten enova (10.09.2007)


Permanent lenke

utnyttelse av vannenergi i norge

Finn ut hvordan vi utnytter vannenergi i norge?

I. (09.09.2007)

Hei !

I Norge utnytter vi mye vannenergi vha vannkraftverk.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.09.2007)


Permanent lenke

Vannkraftverk

hvordan fungerer vannkraftverket

L. (08.09.2007)

Hei !

Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.09.2007)


Permanent lenke

Heii =)

Hei,Har du noen eksempler til disse spørsmålene?: Hva kan strøm brukes til?
Hva er vannenergi?
Hva er strømenergi?

N.N (07.09.2007)

Hei!
Vannenergi:
Med vannenergi eller vannkraft, tenker vi føsrt og fremst på det at man kan bruke bevegelsesenergien til vann som faller mot havet og omforme den til energi vi kan bruke.
I tidligere århundrer var det vanlig å utnytte vannkraft til å drive ei sag eller ei kornmølle.
Da omformet man fallenergien i vannet til mekanisk energi i saga/mølla.

Strømenergi:
For vannet på fjellet er det tyngdekrafta som "driver" vannet ned til havet. På samme måten kan ei elektrisk spenning drive elektroner gjennom ei ledning.

Men man må bruke energi for å lage en elektrisk strøm. Siden energi aldri blir borte men bare omformes, betyr det at energien man brukte (mekanisk energi)nå er omformet til elektrisk energi (som du har kalt strømenergi).
Elektrisitet er altså en energiform.

Hvis du lurer på hva man kan bruke strøm til, skal du først se deg litt rundt etter noe elektrisk der du sitter akkurat nå. Deretter kan du ta en kikk i resten av hjemmet ditt, på kjøpesenteret, på skolen og ellers rundt omkring der du ferdes. Alle steder vil du finne gode eksempler.

Hvis noe av dette er vanskelig å forstå, kan du ringe oss gratis å¨tlf 800 49003, så tar vi en prat.
OK =)

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (07.09.2007)


Permanent lenke

Olje og gass

Kan du nevne noen fordeler og ulemper ved olje og gass?

M. (06.09.2007)

Hei Merima!

Fordeler:
De er lett og lagre og lett å ta med seg og bruke når man trenger energien. (Skip, fly og biler kan f.eks. ikke ha med seg elektriske ledninger!)

Ulemper:
De slipper ut klimagasser når de brennes og bidrar til økt global oppvarming. (Klimagassene CO2 og CO). I tillegg lager spesielt oljebrenningen, sur nedbør.

Forklaring:
Olje og gass kaller vi "fossile" brennstoffer. Med dette mener vi at de er dannet av karbonet i levende organismer (planter og dyr) som levde for millioner av år siden.

Karbonet har sitt eget kretsløp, der karbonet bindes av plantene fra lufta, deltar som byggesteiner i både planter og dyr - før det frigis til lufta igjen når planter og dyr dør. (Da slippes det løs som CO2 eller metangass)

Når vi brenner fossilt brensel (olje, kull, gass), henter vi fram karbon som var "gjemt vekk" i jordskorpa og sender det ut som ekstra karbon i lufta (inn i kretsløpet igjen). Dermed får vi høyere andeler av CO2 i atmosfæren enn vi egentlig skulle hatt. Dermed øker drivhuseffekten slik at temperaturen stiger, isbreene smelter og havnivået stiger.


Håper du kan bruke svaret!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (07.09.2007)


Permanent lenke

Lavverdig og høyverdig energi

Hva er forskjellen på lavverdig og høyverdig energi?

N.N (06.09.2007)

Hei !

Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.

Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.

"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!

"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.

På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet. Bensin og naturgass kan brukes både til å drive maskiner (som står i ro eller flytter seg), varme, lys (gasslamper) eller til å lage elektrisitet.

Elektrisitet er altså blant de mest høyverdige
energiformene, og kan både lage lys, varme, drive maskiner som står i ro eller flytter seg (tog, heiser, biler etc.)- og ikke minste får den liv i PC'en og TV'en!
(Det er altså ikke vanlig å snakke om "høyverdig og lavverdig elektrisitet" - elektrisiteten ER høyverdig.)


Torben Søraas

Svartjenesten enova (06.09.2007)

««første 1 151 - 1 160 av 2 375 siste»»