Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 146 til 1 155 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

vannhjul med dynamo

går det ann og bygge vannhjul med dynamo som lager lys?

A.K. (11.09.2007)

Svar:

Hei Andreas!

Javisst går det an! På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0

Lykke til!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)


Permanent lenke

alger

hva kan alger brukes til?

PS: skole spørsmål

T. (11.09.2007)

Svar:

Hei!

Algene er form for biomasse, likt med for eksempel ved og produkter fra jordbruket. De fleste former for biomasse kan omdannes till ulike typer av brensel, som det går å fyre med eller drive en bil med. Til nå er alger ikke blitt mye brukt til energiformål, men det finnes prosjekter der det satses på å produsere drivstoff fra alger. Du kan lese mer om biomasse og alger her:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=36
http://e24.no/naeringsliv/article1677810.ece

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)


Permanent lenke

trenger et raskt svar!=)

Hei!!

Jeg lurte på om det noen gang egentlig har vært noen satsing på vindmøller i Norge? og i så fall hva har resutatet vært av det lille som har vært?

M. (11.09.2007)

Svar:

Hei !

Ja, det har vært satset en del på vindkraft de siste årene. Her ser du en status pr juni 2007:
- 32 gjevne konsesjonar
- Totalt ca. 1730 MW
- 322 MW i drift
- 105 MW under bygging
- 1300 MW ikkje påbegynt
- 11 prosjekt har fått avslag eller er skrinlagde
- Totalt ca. 1100 MW

Les mer her:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/A2%20Ingunn%20Ettestøl.pdf
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/A1%20Agnar%20Aas.pdf

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)


Permanent lenke

drivhusefekt

Hva er egentli drvhusefekt?

N.N (10.09.2007)

Svar:

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)


Permanent lenke

Atomkraft

Hvordan fungerer en turbin? Finnes d forskjellige turbiner som blir brukt i atomkraftverk?

N.N (10.09.2007)

Svar:

Hei !

Et atomkraftverk/kjernekraftverk virker på samme måte som en dampmaskin. Vann blir pumpet inn i reaktoren, og begynner å koke av varmeenergien fra varmeveksleren. Varmen dannes fra fisjoneringen av uranet. Det dannes et stort trykk som presser damp opp gjennom et rør som fører til turbinene. Turbinene driver en generator som genererer strøm.

Les mer om ulike typer turbiner her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Turbin

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)


Permanent lenke

Atomkraft

N.N (10.09.2007)

Svar:

Hei !

Det ser ut til at spørsmålet har falt ut. Les mer om dette her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Atomkraft

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)


Permanent lenke

Vannenergi !

Hvordan utnytter vi vannenergi i Norge? Si gjerne litt om positive og negative sider ved det

M.W. (10.09.2007)

Svar:

Hei !

I Norge utnytter vi mye vannenergi vha vannkraftverk.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)


Permanent lenke

help

Forklar meg Prinsippet for overføring av elekrisk energi fra energiverk og farm til forbruker??

Y. (09.09.2007)

Svar:

Hei !

Når det gjelder å overføre strøm fra kraftverket, er det bestandig ei spenning som "driver" strømmen gjennom ledningene (akkurat som det er fallhøyden (og tyngdekrafta) som "driver" vannet mot havet.

Når man skal flytte store mengder kraft langt, er det likevel lurt å "jukse" litt med spenningen - og omforme (transformere) den til bruk for langtransport.

Poenget er at når elektronene strømmer, kolliderer de en del med molekylene i ledningen. Dette fører til varme og dermed energitap. Jo flere elektroner som skal flyttes, jo større energitap.

Skal man flytte større effekt mange mil, velger man gjerne 132 kV, 300 kV eller 420 kV i Norge. De to siste er for den store langtransporten hele Norge på langs.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.09.2007)


Permanent lenke

help

Forklar meg Prinsippet for overføring av elekrisk energi fra energiverk og farm til forbruker???

Y. (09.09.2007)

Svar:

Hei !

Når det gjelder å overføre strøm fra kraftverket, er det bestandig ei spenning som "driver" strømmen gjennom ledningene (akkurat som det er fallhøyden (og tyngdekrafta) som "driver" vannet mot havet.

Når man skal flytte store mengder kraft langt, er det likevel lurt å "jukse" litt med spenningen - og omforme (transformere) den til bruk for langtransport.

Poenget er at når elektronene strømmer, kolliderer de en del med molekylene i ledningen. Dette fører til varme og dermed energitap. Jo flere elektroner som skal flyttes, jo større energitap.

Skal man flytte større effekt mange mil, velger man gjerne 132 kV, 300 kV eller 420 kV i Norge. De to siste er for den store langtransporten hele Norge på langs.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.09.2007)


Permanent lenke

Leirskifter

Hva er en leirskifter?

H.E.S.L.V.;. (09.09.2007)

Svar:

Hei !

Dette tror jeg er litt utenom mitt fagområde (energirådgiving), men du kan jo sjekke disse linkene:

http://www2.aschehoug.no/terranova/dokumenter/ppt/Mineral
er_og_bergarter.ppt

Prøv evt. å søk hos NGU:
(NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.)

http://www.ngu.no/

Torben

Svartjenesten enova (10.09.2007)

««første 1 146 - 1 155 av 2 375 siste»»