Spør en energirådgiver!

Hei!

En oljekjel kan som regel ombygges til biokjel (med for eksempel flis som brensel), men da må brenneren byttes. En biokjel utnytter energien bedre enn en ombygd oljekjel, og som regel anbefales det å installere en biokjel. Det er behov for mer lagringsplass når biobrensel benyttes da biobrensel opptar større volum enn olje. En biokjel krever mer vedlikehold enn oljekjel. Bl.a. må en biokjel feies oftere, og innmatingen av biomasse er mer komplisert enn av olje.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)

Hei Simen!

Solceller har som regel en virkningsgrad på 15% (virkningsgraden sier hvor mye av solstrålene som omdannes til elektrisk energi). Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør. Variasjonene over døgnet og året er store. En skyfri sommerdag kan gi opptil 8.5 kWh/m2. For å beregne produsert strøm fra solcellepanelerne må du multiplisere den årlige solinnstrålingen med virkningsgraden og flaten.

Her finner du mer info om solceller og solenergi:
http://www.solenergi.no/facts.html
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=18

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)

Hei!

I slutten av 2006 fantes det 163 vindmøller i Norge, fordelt på 18 vindkraftverk.

Her finner du et kart over planlagte og idriftsatte vindkraftverk: http://www.nve.no/FileArchive/289/vindkart%20uten%20meldinger%2026-6-2007.pdf

Det er i hovedsak vindforhold og tilgjengelighet (nærhet til veier og høyspentnett) som bestemmer plasserigen av vindkraftverken. Ofte kan ellers gode plasseringer forkastes da konflikter med dyrliv og lokal befolkning blir for store.

Her kan du lese litt mer om vindkraften i Norge:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/prodrapp%202006.pdf
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)

Hei Stine!

Jeg vil ikke ge deg fullstendige svar, men du skal få noen linker der du kan få tak på svaren. Litt må man gjøre selv! :-)

http://no.wikipedia.org/wiki/Energi
http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=240&Data_ID_Channel=2
http://no.wikipedia.org/wiki/Vekt

Her er noen stikkord for de forskjellige spørsmålen:
1) Det finnes mange forskjellige, men baderomsvekten er en slik.
2) Gravitasjon.
3) Joule kan sammenlignes med en kilowattimmer eller kalorier.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)

Hei Stine!

Kroppen drives av samme energikilde som de fleste andre ting. Hvis du tenker på hva det er som gjør at maten vi spiser vekser og gror kan du sikkert komme fram til kilden til vår energi. Ett stikkord er "fontosyntese".

Energiformene er hvilke typer av energi som energien från energikilden omdannes til. Kinetisk energi, eller bevegelseenergi, er et eksempel på en slik energiforme. Det er energien som brukes når du beveger deg. Du finner mye mer info om energi og energiformer her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Energi

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)

Hei Andreas!

Javisst går det an! På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0

Lykke til!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)

Hei!

Algene er form for biomasse, likt med for eksempel ved og produkter fra jordbruket. De fleste former for biomasse kan omdannes till ulike typer av brensel, som det går å fyre med eller drive en bil med. Til nå er alger ikke blitt mye brukt til energiformål, men det finnes prosjekter der det satses på å produsere drivstoff fra alger. Du kan lese mer om biomasse og alger her:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=36
http://e24.no/naeringsliv/article1677810.ece

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.09.2007)

Hei !

Ja, det har vært satset en del på vindkraft de siste årene. Her ser du en status pr juni 2007:
- 32 gjevne konsesjonar
- Totalt ca. 1730 MW
- 322 MW i drift
- 105 MW under bygging
- 1300 MW ikkje påbegynt
- 11 prosjekt har fått avslag eller er skrinlagde
- Totalt ca. 1100 MW

Les mer her:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/A2%20Ingunn%20Ettestøl.pdf
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/A1%20Agnar%20Aas.pdf

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)

Hei !

Et atomkraftverk/kjernekraftverk virker på samme måte som en dampmaskin. Vann blir pumpet inn i reaktoren, og begynner å koke av varmeenergien fra varmeveksleren. Varmen dannes fra fisjoneringen av uranet. Det dannes et stort trykk som presser damp opp gjennom et rør som fører til turbinene. Turbinene driver en generator som genererer strøm.

Les mer om ulike typer turbiner her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Turbin

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.09.2007)