Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 129 til 1 138 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Metaller
Får metallene positiv eller negativ elektrisk ladning hvis de får elektrisk ladning?
L. (16.09.2007)
Svar:
Hei!
Metaller kan både få positiv og negativ eletrisk ladning. Det vil si at de kan få underskudd eller overskudd av elektroner. Om to metaller har "slåsskamp" om elektronene vil altid den edleste metallen vinne.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
vindenergi
hvorfor vil Norge ikke sattse så mye på vindenergi???
N.N (15.09.2007)
Svar:
Hei!
Det kan se ut som at Norge ikke satser så mye på vindenergi, sammenlignet med for eksempel Danmark og Tyskland har vi jo langt færre vindmøller på plass. Men det finnes politiske målsetninger om å endre på dette. Bland annet er det sagt at det skal produseres 3 terrawattimer elektrisitet fra vindkraft innen utgangen av 2010. Dette er omtrent fire og en halv ganger det som blev produsert i 2006. Regjeringen har også sagt at de vil satse på offshore vindkraft, det vil si vindkraft langt fra land, der vindforholdene ofte er mye bedre enn på land.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
Livet omkring en innsjø
Hva sier livet og naturen rundt en innsjø om innsjøen?
I.B. (15.09.2007)
Svar:
Hei Inger Beate!
Vi svarer strengt tatt på spørsmål om energi. Men miljøstatusen til en innsjø, og livet rundt den, kan ofte kobles til energibruk. Når man fyrer med fossile brensel, f.e. olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.
Du kan lese mer om sur nedbør og pH her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r
Håper det var litt svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
pH i en innsjø
Hva sier pH om miljøet?
I.B. (15.09.2007)
Svar:
Hei!
pH-verdien sier hva surhetsgraden i en vannløsning er. Når et vann har opplevd mye sur nedbør vil pH-verdien synke og muligens ta død på en del av livet i vannet. Sur nedbør kan kobles til bland annet energibruk; når man fyrer med fossile brensel, f.e. olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner.
Du kan lese mer om sur nedbør og pH her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
Kraftverk
Hvordan er olje og gass blitt til?
M.Ø. (14.09.2007)
Svar:
Hei igjen Maria!
Fossile brensler som olje og naturgass er blitt dannet av levende eller dødt biomateriale under stort trykk i løpet av mange millioner år.
Du kan lese mer om fossile brensler her: http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=248&Data_ID_Channel=2
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
Kraftverk
Hvordan benyttes olje og gass som energikilder i Norge?
M.Ø. (14.09.2007)
Svar:
Hei Maria!
Petroleumsprodukter, som olje og gass, benyttes i første rekke i transportsektoren, men det benyttes også fyringsolje i husholdninger og tjenesteytende sektor, samt i industrien.
Du kan lese mer om olje og gass, og hvordan de brukes i Norge, her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10077
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
energioverganger
kan du forklare begreper energioverganger, og gi nokre dømer på ulike energioverganger?
N.N (14.09.2007)
Svar:
Hei!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
spørsmål om Energikilder.
Hei!
Jeg lurte på om dere kunne svare på noen spørsmål.
1. a) Hvilken energi kilder er de mest vanlige i Norgei dag?
b) Hvor mye av det totale energibehovet dekker de ulike energikildene?
2. a) Hvordan blir olje og gass til?
b) Hvrodan benyttes olje og gass som energikilde i Norge?
c) Hva betyr disse energikildene for Norge (økonomisk, teknologisk og Politisk)
d) Hvilken problemer for miljøet skaper olje- og gass utviklingen?
Vær så snill å svar så raskt som mulig:)
A. (13.09.2007)
Svar:
Hei!
Her finner du en bilde over hvordan energibruken i Norge ser ut, fordelt på ulike energityper: http://www.ssb.no/energi/
Elektrisiteten som er produsert i Norge kommer nesten til 100% fra vannkraft (0,5% var fra vindkraft forrige år). Petroleumsprodukter er bland annet bensin, diesel og olje. Som du ser er det fortsatt ikke mye vi hemter fra vindkraft, solenergi, bølgeenergi osv men det vil helt sikkert snu fremover.
Fossile brensler som olje og naturgass er blitt dannet av levende eller dødt biomateriale under stort trykk i løpet av mange millioner år.
Forbrenning av hydrokarboner medfører utslipp av CO2 til atmosfæren. Derved frigir en store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren som har vært bundet i jorda i millioner av år, i løpet av kort tid. Dette fører bl.a. til drivhuseffekt (global oppvarming).
Forbrenning av oljeprodukter fører også (avhengig av raffineringen) til utslipp av svovel og nitrøse gasser som resulterer i sur nedbør.
Du kan lese mer om olje og gass, og hvordan de brukes i Norge, her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
Norges bruk av energikilder
Hvor mange prosent av det totale energibehovet dekker de ulike energikildene (olje, vannkraft, vindkraft, solenergi, bølgeenergi osv) i Norge?
N.N (13.09.2007)
Svar:
Hei!
Her finner du en bilde over hvordan energibruken i Norge ser ut, fordelt på ulike energityper: http://www.ssb.no/energi/
Elektrisiteten som er produsert i Norge kommer nesten til 100% fra vannkraft (0,5% var fra vindkraft forrige år). Petroleumsprodukter er bland annet bensin, diesel og olje. Som du ser er det fortsatt ikke mye vi hemter fra vindkraft, solenergi, bølgeenergi osv men det vil helt sikkert snu fremover.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)
Gasskraftverk
Hei, hvordasn fungerer et gasskraftverk?
N.N (13.09.2007)
Svar:
Hei!
Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk.
Du finner mer info om hvordan gasskraftverk fungerer her (på side 25): http://www.gassnova.no/graphics/GASSNOVA/Rapp%252012_04%2520Gass%2520innforing.pdf
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.09.2007)