Spør en energirådgiver!

Hei Camilla!

I tidligere tider ble de første funnene av gjort ved at en fant olje som hadde lekket opp til jordoverflata fra grunnen. I dag er nok ikke det vanlig. I stedet tar en i bruk seismikk, som er en slags underjords-radar. Det funker slik at man blåser av et skikkelig smell, for eksempel med en lufttrykkskanon. Lydbølgene fra smellet suser ned i bakken, og bremses ettersom de treffer forskjellige steinlag.

Bergartene har forskjellige egenskaper, og dermed bremses lyden ulikt alt etter hvilken steinsort den møter. Det smarte med seismikk et at det alltid er noen av lydbølger som reflekteres i de ulike lagene, og spretter tilbake til overflata hvor de blir fanget opp av mikrofoner. Ved å måle ekkovirkningene får en resultatene som regel framstilt i form av bilder, som viser hvordan formasjonene i undergrunnen er bygd opp.

Du kan lese mer om dette på Newton-sidene til NRK. Se http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1763365.html

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.02.2006)

Hei!

Om rent vann vil ta slutt er et spørsmål både om tid og sted, og hvordan vi mennesker innretter oss. Ser vi litt kritisk på det, er det nå ingen områder på jorda som ikke er utsatt for forurensninger på et eller annet nivå. Slik sett er rent drikkevann historie, om vi setter svært strenge kriterier.

Hittil har vi i den industrialiserte verden ”løst” problemet ved å la vannet passere gjennom gode rensesystemer, slik at selv sterkt forurenset vann som i f.eks. elva Rhinen brukes om igjen flere ganger på sin vei til havet.

I store områder i verden må de bore dypere og dypere for å finne rent vann, både fordi de øvre lag av grunnvannet er forurenset p.g.a. utslipp fra nærliggende industri eller jordbruk, eller fordi grunnvannsstanden har sunket p.g.a. lite nedbør gjennom mange år.

Det er mange som mener at tilgangen til rent vann, og nok vann, vil bli årsak til mange konflikter mellom land. Det er derfor viktig å husholde godt med ressursene, og ikke slippe forurensninger ned i grunnen.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.02.2006)

Hei!

Energiressurser blir stadig viktigere tema for de fleste land i verden. Oljen brukes til det meste, og ikke minst til transport. Oljeutvinningen er snart på sitt høyeste historiske nivå, og ettersom de kjente ressursene tømmes hurtigere enn nye blir funnet og utnyttet, vil produksjonen etter hvert gå nedover. Mulighetene for å finne hittil uoppdagete kilder minker med årene, og i mens stiger verdensbehovet. Dermed blir det viktig for det enkelte land å sikre forsyning til eget bruk. Når ikke alle land klarer å skaffe seg nok forsyninger, vil situasjonen innby til konflikter.

Eksempler på at slike allerede er kommet eller er i emning ser vi både i Irak, der herredømmet over oljeressursene er et viktig stridstema, og Venezuela - USA, der det bygges opp et spenningsforhold.
Mer nærliggende er gasskonflikten mellom Ukraina og Russland (men da er vi over i en beslektet ressurs).

I tillegg kan det forholdet at fattigere land der oljeressursene utnyttes av rike selskaper uten at rikdommen kommer de fattige til gode være kilde til konflikter. Her er Afrika et nøkkelland.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.02.2006)

Hei Eren Karaca!

Det er fint å stille slike spørsmål, for kull, olje og gass bidrar til å varme opp klimaet, og det er uheldig for de aller fleste av oss. Elektrisiteten er ren bare så lenge den lages av vannkraft, vind og på andre måter som ikke forurenser. Jeg skal nevne noen eksempler på det du spør om:

Mange land i verden har mye skog som ikke er egnet til byggematerialer, men som kan brukes som brensel. Det plantes også flere steder såkalt ”energiskog”, som er hurtigvoksende trær og busker som kan brukes etter kort tid. Så lenge en passer på å sørge for at det vokser opp like mye som en hogger ned, er dette en god måte å skaffe energi på.

Vi kan også utnytte solvarmen bedre. Du har sikkert merket at det blir varmere i huset når sola skinner inn gjennom vinduene en kald februardag. Noen hus har også solfangere på taket. Det er flate vannfylte paneler der det kalde vannet blir varmet av sola før det går ned til varmtvannsberederen eller et annet varmelager.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.02.2006)

Hei Kristina!

Olje, vannkraft og kull er de viktigste energiressursene i Tanzania. I dag dekkes forbruket for det aller meste (93 %) av bioenergi.

Du kan finne ut mer ved å gå inn på nettstedet til ”UNITED NATIONS INDUSTRIAL DEVELOPMENT ORGANIZATION” på http://www.unido.org/en/doc/7963 og finne mer om dette. Også ”World Resources Institute” http://earthtrends.wri.org har stoff om dette. Skriv Tanzania i søkefeltet , eller gå på Energy and Resources og videre derfra.


Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.02.2006)

Hei Tarald Sverre!
Energipriser dannes av ganske kompliserte mekanismer, og vi kjenner ikke til enkle fasitsvar på det du spør om her. Et eksempelt er Olje- og energidepartmentets anslag på hvor mye energi som er tilgjengelig hvis prisen er 70 øre/kWh (eks mva) til sluttbruker. Se lenken:
http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026005-020001/hov030-bn.html

Hvis prisen settes høyere, eller rammebetingelsene fra omverdenen (reguleringer etc.) er gusntigere, vil flere kraftverk være lønnsomme og tilgangen større.
Eksempelvis er det gitt et par konsesjoner for gasskraftverk her i landet, men utbyggerne har nettopp besluttet å legge prosjektene på is fordi lønnsomheten ikke er god nok med dagens prisutsikter og antatte rammebetingelser. Tar du et besøk på www.nve.no og blar opp under småkraftverk, vil du finne et ressurskart over hvor mange små kraftverk som man antar kan bygges med energipris under 3 kr/kWh, mellom 3 og 5 kr/kWh og høyere enn 5 kr/kWh. (Her ses investeringskostnadene direkte opp mot årsproduksjonen, i motsetnig til i den øvrige statistikken vi har vist til)

Nord Pool tar seg av det nordiske el-markedet, og fastsetter spotpriser for hver eneste time gjennom hele året. Tar du en kikk på spotprisen for de seneste årene, kan disse fortelle hvilke priser kraftprodusentene møter på markedet når de skal selge sine varer. Det er helt sikkert at alle som vil etablere kraftverk må produsere til kostnader som ligger lavere enn forventet utsalgspris. (Hvis ikke blir dette enten svært dårlig butikk, eller man må ha direkte produksjonsstøtte). I tillegg må inntektene dekke eventuelle miljøavgifter på utslipp, produksjonavgifter til staten, skatter og andre regulatoriske utgifter som vi kan samle i begrepet "rammebetingelser"
Se lenken: http://www.nordpool.no/nordpool/spot/index.html

Hvis du ønsker å se ut over det nordiske elmarkedet, lager IEA - det internasjonale energibyrået - statistikker for både Verden, OECD, EU og andre geografiske områder. Kraftpriser inngår også i statistkken, også for de ulike energibærerne. Last f.eks. ned IEAs nøkkeltall her:
http://www.iea.org/bookshop/add.aspx?id=144

Annet fra IEA:
http://www.iea.org/Textbase/subjectqueries/keyresult.asp?KEYWORD_ID=4107

Det er meget mulig at NVE kan gi bedre tips og tommelfingerverdier for produksjonskostnader enn det vi kan. (sjekk www.nve.no)
Lykke til med etterforskningen!

Hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (02.02.2006)

Hei Joachim
Energien i et atomkraftverk frigjøres ved at radioaktive grunnstoffer spaltes.

Grunnstoffene, eller atomkjernene om du vil, er bundet sammen av svært sterke bindingskrefter. Når disse bindingene "rives over", frigjøres det enorme mengder energi, og du sitter igjen med to nye atomkjerner (grunnstoff). Dette kalles også "spaltingsprodukt".

Samtidig viser det seg at en del av massen er blitt borte underveis. For hvis du veier opp spaltingsproduktene, så veier de ikke like mye som det radioaktive grunnstoffet man startet med.
Det var her Einstein fant ut at
Energien =(massesvinn)X(lyshastigheten)"i andre",
eller E = mc2 (som du kanskje har sett før)

Siden c2 = 9.000.000.000.000 (m/s)2 (altså et DIGERT tall), så gjør det ikke så mye at det er ganske lite masse som blir borte. Det blir likevel enorme mengder energi av det.

Den energien som frigjøres, brukes ganske enkelt til å koke vann som kjøres gjennom en steam-turbin - som igjen driver den elektriske generatoren.
(Når man først har kokt vannet, fungerer atomkraftverket helt likt med andre varmekraftverk. Når vi altså ser bort fra den livsfarlige håndteringen av det radioaktive systemet.)

Husk ellers at
"Energi kan aldri oppstå fra ingen ting eller forsvinne - den kan bare forvandles til andre former"

Her var det kjærneenergien og altså deler av massen som ble formet om til varme, som siden ble brukt av kraftverket og omformet til elektrisk energi.

Håper dette var forståelig.
Lykke til med energistuderingen!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei.

Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei.

Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.

Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.

Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei.

Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.

Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.02.2006)