Spør en energirådgiver!

Hei Andrea!

Når et bittelitet land som Norge er verdens 7. største oljeprodusent og 3. største oljeeksportør betyr det selvfølgelig mye på mange plan. I 2006 sto petroleumssektoren for 25 prosent av verdiskapingen i landet. Olje og gass har gjort at vi er blitt rike, har fått en del politisk inflytelse og at vi er blitt best i verden på enkelte ting (f.e. ulike teknologier ved oljeutvinning).

Du kan lese mer om olje og gass, og hvordan de brukes i Norge, her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003

Det finnes mange forskjellige teknologier for å omforme solenergi til varme eller strøm. Solfangere og solceller er de vanligeste. Fordelene med solenergi er at det finnes massevis av den og at den er forholdsvis miljøvennlig. Den største ulempen er at den fortsatt er dyr. Du kan lese mer om solenergi og ulike teknologier her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1016

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.09.2007)

Hei!

Det finnes noe som kalles for den menneskeskapte drivhuseffekten. Den fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset.

Mange forskere trur at polisen vil forsvinne sommerstid noen gang mellom åren 2070 og 2080, da vil ikke isbjørnene og annet dyrliv kunne overleve der.

En del av årsakene til den menneskeskapte drivhuseffekten er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

For å hindre temperaturøkningen, og smeltingen av polisen, er det derfor lurt å slutte å brenne fossile brensler og isteden bruke såkalt fornybare energikilder, som solenergi, vindenergi og brensel fra skog- og landbruk. Det hjelper også på å bruke mindre energi, for eksempel gjennom å slå av elektriskt utstyr når det ikke brukes og ta sykkel isteden for bil til skolen.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.09.2007)

Hei Maria!

Energikilder har vi mange av, men vi bruker ikke alle i like høy grad. Sol- og vindenergi har vi for eksempel stor tilgang til, men vi bruker dem ikke så mye enda, de er rett og slett for dyre fortsatt. Her finner du en bilde som viser vilke energikilder vi bruker mest av i Norge idag: http://www.ssb.no/energi/

Elektrisiteten produserer vi nesten til 100% fra vannkraft (omtrent 0,5% kommer fra vindkraft). Petroleumsprodukter er ulike typer av olje, for eksempel bensin, diesel og parafin.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.09.2007)

Hei Maria!

Når et bittelitet land som Norge er verdens 7. største oljeprodusent og 3. største oljeeksportør betyr det selvfølgelig mye på mange plan. I 2006 sto petroleumssektoren for 25 prosent av verdiskapingen i landet. Olje og gass har gjort at vi er blitt rike, har fått en del politisk inflytelse og at vi er blitt best i verden på enkelte ting (f.e. ulike teknologier ved oljeutvinning).

Du kan lese mer om olje og gass, og hvordan de brukes i Norge, her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.09.2007)

Hei!

Man har lenge tenkt at det ville være lurt å benytte seg av kraften i tidevannet. De tidligeste kjente tidevannskraftverken blev byggd rundt år 900. Da stengte man inn tidevannet med den damm og kunde drive et vannhjul med vannet man slippet ut fra dammen. Men det var først i 1960-åran som det første moderne tidevannskraftverket blev byggd, i Frankrike. Du kan lese mer om historien til tidevannskraftverk her (på engelsk):
http://www.tidalelectric.com/History.htm

Her finner du litt info om et norskt tidevannskraftverk: http://www.tidevannsenergi.com/

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.09.2007)

Hei Andrea!

Her finner du en bilde over hvordan energibruken i Norge ser ut, fordelt på ulike energityper: http://www.ssb.no/energi/

Elektrisiteten som er produsert i Norge kommer nesten til 100% fra vannkraft (0,5% var fra vindkraft forrige år). Det er en fornybar energikilde. Petroleumsprodukter er ikke-fornybare energikilder, de er blant annet bensin, diesel og olje. Som du ser er det fortsatt ikke mye vi henter fra andre fornybare energikilder som vindkraft, solenergi, bølgeenergi osv men det vil helt sikkert snu fremover.

Fossile brensler som olje og naturgass er blitt dannet av levende eller dødt biomateriale under stort trykk i løpet av mange millioner år.

Forbrenning av hydrokarboner medfører utslipp av CO2 til atmosfæren. Derved frigir en store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren som har vært bundet i jorda i millioner av år, i løpet av kort tid. Dette fører bl.a. til drivhuseffekt (global oppvarming).

Forbrenning av oljeprodukter fører også (avhengig av raffineringen) til utslipp av svovel og nitrøse gasser som resulterer i sur nedbør.

Du kan lese mer om olje og gass, og hvordan de brukes i Norge, her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei Synne!

Vind- og bølgeenergi overføres, eller konverteres oftest til elektrisk energi i en turbin. Vinden eller bølgene gjør så at turbinbladene snurrer runt. Turbinbladene er koblet til en drivaksel, som overfører energien videre til en generator. I generatorn omdannes bevegelseenergien til elektrisk energi. Du kan lese mer om en vindturbin her (de fleste bølgekraftverk fungerer på samme måte):
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1027

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

Det finnes mange forskjellige typer av tidevannskraftverk, med ulike miljøpåvirkninger. Ettersom det fortsatt ikke finnes så mange tidevannskraftverk er det litt usikkert hva som vil være de viktigste miljøpåvirkninger. Forstyrrelser i havstrømmer og rotorvinger som beveger seg i høy hastighet er slikt som kan påvirke dyrlivet og skipsfarten. Du kan lese mer om tidevannskraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

Metaller kan både få positiv og negativ eletrisk ladning. Det vil si at de kan få underskudd eller overskudd av elektroner. Om to metaller har "slåsskamp" om elektronene vil altid den edleste metallen vinne.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

Det kan se ut som at Norge ikke satser så mye på vindenergi, sammenlignet med for eksempel Danmark og Tyskland har vi jo langt færre vindmøller på plass. Men det finnes politiske målsetninger om å endre på dette. Bland annet er det sagt at det skal produseres 3 terrawattimer elektrisitet fra vindkraft innen utgangen av 2010. Dette er omtrent fire og en halv ganger det som blev produsert i 2006. Regjeringen har også sagt at de vil satse på offshore vindkraft, det vil si vindkraft langt fra land, der vindforholdene ofte er mye bedre enn på land.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)