Spør en energirådgiver!

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (24.09.2007)

Hei !

Ulemper:
Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse

Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter

Fordeler med vannkraft:
* Fornybar
* Forurenser ikke lufta
* Lett tilgjengelig (i Norge)
* "Billig" å bygge ut (i Norge, og derfor billig å bruke)
* Lett å regulere (enkelt å skru "vannkraner" opp og ned)
* Lett å spare på - hvis man bygger store dammer


Torben Søraas

Svartjenesten enova (24.09.2007)

Hei!

Sola er en enorm masse med glødende hydrogengass. Sammenliknet med jorda kan den romme en million jordkloder. Inni en så stor masse er det et kolossalt trykk (1 m3 har en masse på 150 tonn), og dette trykket er med på å utløse kjernefysiske reaksjoner, omtrent som i et atomkraftverk. Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Derved frigis det svære energimengder hvert eneste sekund. Selv om bare en ørliten del av den energimengden som slynges ut når jorda, er dette 15.000 ganger mer energi enn det vi mennesker har behov for.

Dersom du vil ha mer inngående informasjon, kan du se på http://no.wikipedia.org/wiki/Solen.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2007)

Hei!

Det er vel et spørsmål fra deg, og her er svaret ja, med et forbehold om ørsmå energimengder i form av stråling fra det ytre rom, fra andre solsystemer.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2007)

Hei!

Jeg tar spørsmålene i rekkefølge:

1. Forenklet kan en si at oljefyrte kraftanlegg omgjør oljeenergien til varme som varmer opp vann til vanndamp, som så driver en dampturbin som igjen er koblet til en generator som omgjør energien til elektrisk energi. Mer utfyllende på f.eks http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm.

2. Her er jeg som energirådgiver ikke kvalifisert til å gi politiske løsninger, men spørsmålet er blitt svært viktig og brennbart i det siste. Veien til vekst for fattige land går raskest gjennom enkle teknologier for å utnytte f.eks. kull som energikilde, uten fordyrende renseteknologier. Rike land kan bidra på kostnadssiden med å utvikle miljøvennlige energiløsninger.

Internt i vår del av verden er det avgjørende at folk flest engasjerer seg og legger press på myndighetene. Kostnadene ved å ikke satse på miljøvennlige energiløsninger vil med årene mangedobles. Forebyggende arbeid er her som ellers, langt mer lønnsomt enn å reparere skadene.

3. En kilokalori = 1000 kalorier. 1 kilojoule = 1000 joule. 1 kalori = 4.184 joule. 1 joule = 1 wattsekund, dersom du vil ha flere kroker å hekte det på. Dermed blir en Wattime = 3,6 kj.

4. Solenergien som jorda mottar hvert sekund er mye større enn behovet. Problemet er å utnytte denne på en kostnadseffektiv og hensiktsmesig måte, både til varme- og elektrisitetsproduksjon. Teknologimessig er vi nå inne i en rivende utvikling på dete området.

5. Energien er naturlig lagret over alt, både i levende vesener og i dødt og fossilt materiale. Eksempelvis kan nevnes enorme lagre av fossil energi i form av kull, gass og olje, som har høy energitetthet (mye energi pr kg). Bioenergi i form av store skogarealer og andre vekster.
Vannenergi samlet i store vannmagasin som forsyner våre vannkraftverk.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2007)

Hei Maria!

Det finnes mange forskjellige teknologier for å omforme solenergi til varme eller strøm. Solfangere og solceller er de vanligste. Fordelene med solenergi er at det finnes massevis av den og at den er forholdsvis miljøvennlig. Den største ulempen er at den fortsatt er dyr. Du kan lese mer om solenergi og ulike teknologier her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014 (se spesielt "Bruksområder, verdikjeder, teknologier og marked").

Enda mer informasjon får du om du laster ned den tilhørende pdf-filen på http://www.fornybar.no/file.axd?fileID=3

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2007)

Hei Emilie!

Har nettopp sendt svar til Frikk, som har sendt inn samme spørsmål (samme skole?)

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2007)

Hei Frikk!

Miljøvennlige energikilder er fornybare og bidrar ikke til forurensning og klimaforverring.

Noen eksempler på slike er vannkraft (bortsett fra selve utbyggingen og ev. konsekvenser av endret vannføring i elvene), vindkraft (avhengig av plassering), solenergi, bølge- og tidevannsenergi, saltkraftverk (se f.eks http://www.forskning.no/Artikler/1018396840.47/1016697011.04) og geotermisk energi (jordvarme).

Mer utfyllende om de enkelte energiformene finner du på http://www.fornybar.no/.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2007)

Her er noen linker:
http://www.daria.no/skole/

http://www.snhk.no/home.php?cat=7&art=23

http://blogg.jkorvik.com/page/2/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/24/1.html?id=349198

Her kommer en til:

http://www.fornybar.no

Ved å "google" med deres spørsmål, vil dere finne linker og svar.

Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (20.09.2007)

Hei!
Når det gjelder eksempelvis vannkraft, er vi i grunnen lite bekymret for at det skal slutte å regne og at vi ikke skal få nok vann til vannkraftverkene. (Litt bekymret er vi riktig nok for at alle isbreene smelter helt bort på grunn av klimaendringene)
Men vi sier at vannkrafta er (ubetinget) fornybar, og vil vare "evig".

Vi regner også alt av bioenergi, som f.eks. skog og torv, som fornybar. Men vi vet at hvis vi hugger for mye skog, vil den ikke vokse opp igjen fort nok - og man kan ende opp med ørkendannelser hvis man driver økosystemet for hardt. Torv tar det enda lenger tid å få dannet nytt av.
Derfor sier man at disse er "betinget fornybar" - fordi de betinger at man utnytter dem på en bærekraftig måte.

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (19.09.2007)