Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 100 til 1 109 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hei, kan du beskrive litt konkret om miljøkonsekvenser ?
L.N. (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Effektiv energibruk er et samlebegrep for riktig utnyttelse av energien. Effektiv energibruk bør ikke redusere kvaliteten på inneklimaet og heller ikke medføre negative miljøkonsekvenser. Men dette er ikke alltid mulig. F.eks. ved vannkraftanlegg er det også noen negative miljøkonsekvenser:
Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
drivhuseffekten
kan du forklare hva drivhus effekt er?
L. (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
?
Hva er fordelene og ulempene ved et vannlraftverk ?
M. (21.09.2007)
Svar:
Hei !
Ulemper:
Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
Fordeler med vannkraft:
* Fornybar
* Forurenser ikke lufta
* Lett tilgjengelig (i Norge)
* "Billig" å bygge ut (i Norge, og derfor billig å bruke)
* Lett å regulere (enkelt å skru "vannkraner" opp og ned)
* Lett å spare på - hvis man bygger store dammer
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
Spørsmål:
hvordan dannes solenergi??
N.N (20.09.2007)
Svar:
Hei!
Sola er en enorm masse med glødende hydrogengass. Sammenliknet med jorda kan den romme en million jordkloder. Inni en så stor masse er det et kolossalt trykk (1 m3 har en masse på 150 tonn), og dette trykket er med på å utløse kjernefysiske reaksjoner, omtrent som i et atomkraftverk. Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Derved frigis det svære energimengder hvert eneste sekund. Selv om bare en ørliten del av den energimengden som slynges ut når jorda, er dette 15.000 ganger mer energi enn det vi mennesker har behov for.
Dersom du vil ha mer inngående informasjon, kan du se på http://no.wikipedia.org/wiki/Solen.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
all energi
all enrgi kommer egentlig fra sola?
N.N (20.09.2007)
Svar:
Hei!
Det er vel et spørsmål fra deg, og her er svaret ja, med et forbehold om ørsmå energimengder i form av stråling fra det ytre rom, fra andre solsystemer.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Spørsmål:
Hey!
1. Kan dere forklare i korte trekk hvordan et oljekraft fungerer?
2. Hvordan kan man forsøke å løse de interessekonflikter som finnes mellom økt økonomisk velstand og miljøhensyn? Hvorfor er dette spesielt viktig?
3. Hva er sammenhengen mellom kalorier, kilokalorier, joule og kilojoul?
4. Kunne energien fra sola dekket verdens energibehov?
5. Hvordan kan energi være lagret naturlig?
Håper at dere kan svare på disse spørsmålene!
Tusen takk!
N.N (19.09.2007)
Svar:
Hei!
Jeg tar spørsmålene i rekkefølge:
1. Forenklet kan en si at oljefyrte kraftanlegg omgjør oljeenergien til varme som varmer opp vann til vanndamp, som så driver en dampturbin som igjen er koblet til en generator som omgjør energien til elektrisk energi. Mer utfyllende på f.eks http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm.
2. Her er jeg som energirådgiver ikke kvalifisert til å gi politiske løsninger, men spørsmålet er blitt svært viktig og brennbart i det siste. Veien til vekst for fattige land går raskest gjennom enkle teknologier for å utnytte f.eks. kull som energikilde, uten fordyrende renseteknologier. Rike land kan bidra på kostnadssiden med å utvikle miljøvennlige energiløsninger.
Internt i vår del av verden er det avgjørende at folk flest engasjerer seg og legger press på myndighetene. Kostnadene ved å ikke satse på miljøvennlige energiløsninger vil med årene mangedobles. Forebyggende arbeid er her som ellers, langt mer lønnsomt enn å reparere skadene.
3. En kilokalori = 1000 kalorier. 1 kilojoule = 1000 joule. 1 kalori = 4.184 joule. 1 joule = 1 wattsekund, dersom du vil ha flere kroker å hekte det på. Dermed blir en Wattime = 3,6 kj.
4. Solenergien som jorda mottar hvert sekund er mye større enn behovet. Problemet er å utnytte denne på en kostnadseffektiv og hensiktsmesig måte, både til varme- og elektrisitetsproduksjon. Teknologimessig er vi nå inne i en rivende utvikling på dete området.
5. Energien er naturlig lagret over alt, både i levende vesener og i dødt og fossilt materiale. Eksempelvis kan nevnes enorme lagre av fossil energi i form av kull, gass og olje, som har høy energitetthet (mye energi pr kg). Bioenergi i form av store skogarealer og andre vekster.
Vannenergi samlet i store vannmagasin som forsyner våre vannkraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Solenergi
Hvilken teknologi benyttes for å omforme enrgien i solenergi?
M. (19.09.2007)
Svar:
Hei Maria!
Det finnes mange forskjellige teknologier for å omforme solenergi til varme eller strøm. Solfangere og solceller er de vanligste. Fordelene med solenergi er at det finnes massevis av den og at den er forholdsvis miljøvennlig. Den største ulempen er at den fortsatt er dyr. Du kan lese mer om solenergi og ulike teknologier her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014 (se spesielt "Bruksområder, verdikjeder, teknologier og marked").
Enda mer informasjon får du om du laster ned den tilhørende pdf-filen på http://www.fornybar.no/file.axd?fileID=3
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Miljøvennlige energikilder
hei , vi har prosjekt på skolen og lurte på om du hadde noen gode eksempler på miljøvennlige energikilder ?
E. (19.09.2007)
Svar:
Hei Emilie!
Har nettopp sendt svar til Frikk, som har sendt inn samme spørsmål (samme skole?)
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Miljøvennlige energikilder
Hei, vi har er
t skole prosjekt... og lurte på om du kunne gi oss noen gode eksempler på miljøvennlige energikilder ?
Hilsen Frikk
N.N (19.09.2007)
Svar:
Hei Frikk!
Miljøvennlige energikilder er fornybare og bidrar ikke til forurensning og klimaforverring.
Noen eksempler på slike er vannkraft (bortsett fra selve utbyggingen og ev. konsekvenser av endret vannføring i elvene), vindkraft (avhengig av plassering), solenergi, bølge- og tidevannsenergi, saltkraftverk (se f.eks http://www.forskning.no/Artikler/1018396840.47/1016697011.04) og geotermisk energi (jordvarme).
Mer utfyllende om de enkelte energiformene finner du på http://www.fornybar.no/.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Solenergi
Jeg håper du kan svare meg på disse spørsmålene:
1. Hvem fant ut at man kunne utnytte solenergi og lage strøm av det osv.?
2. Hvilket land er største produsent av solcellepaneler?
M. (19.09.2007)
Svar:
Her er noen linker:
http://www.daria.no/skole/
http://www.snhk.no/home.php?cat=7&art=23
http://blogg.jkorvik.com/page/2/
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/24/1.html?id=349198
Her kommer en til:
http://www.fornybar.no
Ved å "google" med deres spørsmål, vil dere finne linker og svar.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (20.09.2007)