Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 096 til 1 105 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
VANNKRAFT !
Hei :)
Lurte på om dere kunne fortelle meg når og hvor det første vannkraft verket kom ?
Også om hvordan et vannkraftverk fungerer :)
N.N (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Europas og verdens første vannkraftverk kom på Hamn i Senja i 1882.
Litt historie:
"Sommeren 1869 fant Eilert Brox nikkelmalm på gården sin. Allerede tre år senere ble Senjens Nikkelverk i Hamn bygget opp av Engelskmannen Henry Hussey Vivian. Verket drev i en periode på 14 år, til 1886. I 1882 blei verdens første elektrisitetsverk basert på vannkraft bygd i Hamn. I den perioden bodde det ca 650 menneska i Hamn"
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
Olje og gass
Hva betyr olje og gass for Norge teknologisk?
M. (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Dette kan du les mer om i "FAKTA NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2006". Her er et utdrag:
"Petroleumsverksemda er svært viktig for Noreg.
Næringa står for ein firedel av verdiskapinga i
landet og meir enn ein firedel av inntektene til
staten. Bortimot 80 000 personar er sysselsette i
petroleumsretta verksemd, og ringverknadene til
andre næringar er store. Samtidig er verda rundt
oss avhengig av norske petroleumsprodukt ettersom
Noreg er den tredje største eksportøren av
olje og gass i verda."
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
oljeproduksjon
hvordan produserer man olje ?
C.B. (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Olje og gass dannes fra dyre- og planterester ved høyt trykk og temperatur.
Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
Spørsmål:
Hei, kan du beskrive dannelsen av olje til oljeproduksjon ?
E. (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Olje og gass dannes fra dyre- og planterester ved høyt trykk og temperatur.
Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
Spørsmål:
Hei, kan du beskrive litt konkret om miljøkonsekvenser ?
L.N. (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Effektiv energibruk er et samlebegrep for riktig utnyttelse av energien. Effektiv energibruk bør ikke redusere kvaliteten på inneklimaet og heller ikke medføre negative miljøkonsekvenser. Men dette er ikke alltid mulig. F.eks. ved vannkraftanlegg er det også noen negative miljøkonsekvenser:
Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
drivhuseffekten
kan du forklare hva drivhus effekt er?
L. (24.09.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
?
Hva er fordelene og ulempene ved et vannlraftverk ?
M. (21.09.2007)
Svar:
Hei !
Ulemper:
Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
Fordeler med vannkraft:
* Fornybar
* Forurenser ikke lufta
* Lett tilgjengelig (i Norge)
* "Billig" å bygge ut (i Norge, og derfor billig å bruke)
* Lett å regulere (enkelt å skru "vannkraner" opp og ned)
* Lett å spare på - hvis man bygger store dammer
Torben SøraasSvartjenesten enova (24.09.2007)
Spørsmål:
hvordan dannes solenergi??
N.N (20.09.2007)
Svar:
Hei!
Sola er en enorm masse med glødende hydrogengass. Sammenliknet med jorda kan den romme en million jordkloder. Inni en så stor masse er det et kolossalt trykk (1 m3 har en masse på 150 tonn), og dette trykket er med på å utløse kjernefysiske reaksjoner, omtrent som i et atomkraftverk. Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Derved frigis det svære energimengder hvert eneste sekund. Selv om bare en ørliten del av den energimengden som slynges ut når jorda, er dette 15.000 ganger mer energi enn det vi mennesker har behov for.
Dersom du vil ha mer inngående informasjon, kan du se på http://no.wikipedia.org/wiki/Solen.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
all energi
all enrgi kommer egentlig fra sola?
N.N (20.09.2007)
Svar:
Hei!
Det er vel et spørsmål fra deg, og her er svaret ja, med et forbehold om ørsmå energimengder i form av stråling fra det ytre rom, fra andre solsystemer.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Spørsmål:
Hey!
1. Kan dere forklare i korte trekk hvordan et oljekraft fungerer?
2. Hvordan kan man forsøke å løse de interessekonflikter som finnes mellom økt økonomisk velstand og miljøhensyn? Hvorfor er dette spesielt viktig?
3. Hva er sammenhengen mellom kalorier, kilokalorier, joule og kilojoul?
4. Kunne energien fra sola dekket verdens energibehov?
5. Hvordan kan energi være lagret naturlig?
Håper at dere kan svare på disse spørsmålene!
Tusen takk!
N.N (19.09.2007)
Svar:
Hei!
Jeg tar spørsmålene i rekkefølge:
1. Forenklet kan en si at oljefyrte kraftanlegg omgjør oljeenergien til varme som varmer opp vann til vanndamp, som så driver en dampturbin som igjen er koblet til en generator som omgjør energien til elektrisk energi. Mer utfyllende på f.eks http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm.
2. Her er jeg som energirådgiver ikke kvalifisert til å gi politiske løsninger, men spørsmålet er blitt svært viktig og brennbart i det siste. Veien til vekst for fattige land går raskest gjennom enkle teknologier for å utnytte f.eks. kull som energikilde, uten fordyrende renseteknologier. Rike land kan bidra på kostnadssiden med å utvikle miljøvennlige energiløsninger.
Internt i vår del av verden er det avgjørende at folk flest engasjerer seg og legger press på myndighetene. Kostnadene ved å ikke satse på miljøvennlige energiløsninger vil med årene mangedobles. Forebyggende arbeid er her som ellers, langt mer lønnsomt enn å reparere skadene.
3. En kilokalori = 1000 kalorier. 1 kilojoule = 1000 joule. 1 kalori = 4.184 joule. 1 joule = 1 wattsekund, dersom du vil ha flere kroker å hekte det på. Dermed blir en Wattime = 3,6 kj.
4. Solenergien som jorda mottar hvert sekund er mye større enn behovet. Problemet er å utnytte denne på en kostnadseffektiv og hensiktsmesig måte, både til varme- og elektrisitetsproduksjon. Teknologimessig er vi nå inne i en rivende utvikling på dete området.
5. Energien er naturlig lagret over alt, både i levende vesener og i dødt og fossilt materiale. Eksempelvis kan nevnes enorme lagre av fossil energi i form av kull, gass og olje, som har høy energitetthet (mye energi pr kg). Bioenergi i form av store skogarealer og andre vekster.
Vannenergi samlet i store vannmagasin som forsyner våre vannkraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)