Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 247 til 2 256 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
drivhuseffekten
kan du fortelle litt om drivhuseffekten?
R. (03.02.2006)
Svar:
Hei Renate.
Jeg har funnet frem til en nettside som beskriver dette veldig bra.
Les her:
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
Om du har behov for utdyping av dette kan du ta nu kontakt.
Lykke til :o)
mvh
ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
Drivhusefekten
Konsekvenser av den økte drivhusefekten(smelting av isbreer, stormer i det karibiske hav, endring av golfstrømmen....?
Hva er Kyoto-avtalen?
P.V. (03.02.2006)
Svar:
Hei.
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
De nasjonale utslippene av CO2 og andre klimagasser kan komme til å øke med 24 % fra 1990 til 2020, dersom det ikke blir satt i gang utslippsreduserende tiltak. Et slikt tiltak er å erstatte fossilt brensel med bioenergi. 1 dekar (10 ∙ 100 m) skog kan i snitt binde om lag 1,5 tonn CO2 per år gjennom sin vekst. Dette svarer til et årlig utslipp fra 640 liter bensin.
Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse det mange mener er en skadelig og menneskeskapt oppvarming av jordkloden. Likevel pågår det fremdeles en debatt om det er klimagasser eller sola som er den viktigste årsaken til klimaendringene.
Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid.
Ha ei finfin helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.02.2006)
Bølgeenergi i verdensmålestokk
Hvor mye av beølgeenergien benyttes i verdenmålestokk i Norge?
A. (03.02.2006)
Svar:
Hei.
Energi basert på bølger er fremdeles bare på forsøksstadiet i Norge.
For mer informasjon anbefaler jeg deg å lese informasjonsheftet: Nye fornybare energikilder
Heftet presenterer en samlet oversikt over teknologisk, økonomisk og markedsmessig status på feltet nye fornybare energikilder. Forskningsrådet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) står bak utgivelsen.
I dette heftet fra 2001 behandles energi fra sol, bio, vind og hydrogen i egne kapitler. I tillegg omtales bølger, tidevann, saltgradienter, havstrømmer, geotermisk energi, små vannkraft-anlegg og varmepumper.
Heftet gir dessuten en kort omtale av dagens energibruk og rammebetingelser for nye fornybare energikilder, samt utsikter når det gjelder fremtidig energiforsyning.
Lastes ned her: http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf/0/15A83E1C2662ABB1C125708C002B41DC?OpenDocument
Ha ei god helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.02.2006)
Varme fra lysrør
For vanlige lyspærer har jeg forstått at praktisk talt all energien som tilføres pæra omsettes til varme (50W pære gir ca 50w varme). Hvor mye varme produserer et lysstoffrør i forhold til det faktisk energiforbruk røret har?
H. (02.02.2006)
Svar:
Hei.
Vanlige lyspærer utnytter kun 5% av energien til lys, resten blir til varme. Et lysrør er energisparende, det gir like mye lys som vanlige lyspærer, men bruker bare 20-25% av energien.
Eksempel:
100W lyspære bruker 5W til lys og 95W til varme.
20W lysrør bruker da også 5W til lys, men 15W til varme.
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.02.2006)
olje
hvordan finner vi olje uten prøveboring?
C.K. (02.02.2006)
Svar:
Hei Camilla!
I tidligere tider ble de første funnene av gjort ved at en fant olje som hadde lekket opp til jordoverflata fra grunnen. I dag er nok ikke det vanlig. I stedet tar en i bruk seismikk, som er en slags underjords-radar. Det funker slik at man blåser av et skikkelig smell, for eksempel med en lufttrykkskanon. Lydbølgene fra smellet suser ned i bakken, og bremses ettersom de treffer forskjellige steinlag.
Bergartene har forskjellige egenskaper, og dermed bremses lyden ulikt alt etter hvilken steinsort den møter. Det smarte med seismikk et at det alltid er noen av lydbølger som reflekteres i de ulike lagene, og spretter tilbake til overflata hvor de blir fanget opp av mikrofoner. Ved å måle ekkovirkningene får en resultatene som regel framstilt i form av bilder, som viser hvordan formasjonene i undergrunnen er bygd opp.
Du kan lese mer om dette på Newton-sidene til NRK. Se http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1763365.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.02.2006)
;)
Kommer rent vann til å ta slutt???
Er rent vann historie???
Takk!!!
N.N (31.01.2006)
Svar:
Hei!
Om rent vann vil ta slutt er et spørsmål både om tid og sted, og hvordan vi mennesker innretter oss. Ser vi litt kritisk på det, er det nå ingen områder på jorda som ikke er utsatt for forurensninger på et eller annet nivå. Slik sett er rent drikkevann historie, om vi setter svært strenge kriterier.
Hittil har vi i den industrialiserte verden løst problemet ved å la vannet passere gjennom gode rensesystemer, slik at selv sterkt forurenset vann som i f.eks. elva Rhinen brukes om igjen flere ganger på sin vei til havet.
I store områder i verden må de bore dypere og dypere for å finne rent vann, både fordi de øvre lag av grunnvannet er forurenset p.g.a. utslipp fra nærliggende industri eller jordbruk, eller fordi grunnvannsstanden har sunket p.g.a. lite nedbør gjennom mange år.
Det er mange som mener at tilgangen til rent vann, og nok vann, vil bli årsak til mange konflikter mellom land. Det er derfor viktig å husholde godt med ressursene, og ikke slippe forurensninger ned i grunnen.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.02.2006)
Hei
hvorfor er ojeressurser gjenstand for internasjonale politiske konflikter??? eksempler på slike konflikter????
Takk
N.N (31.01.2006)
Svar:
Hei!
Energiressurser blir stadig viktigere tema for de fleste land i verden. Oljen brukes til det meste, og ikke minst til transport. Oljeutvinningen er snart på sitt høyeste historiske nivå, og ettersom de kjente ressursene tømmes hurtigere enn nye blir funnet og utnyttet, vil produksjonen etter hvert gå nedover. Mulighetene for å finne hittil uoppdagete kilder minker med årene, og i mens stiger verdensbehovet. Dermed blir det viktig for det enkelte land å sikre forsyning til eget bruk. Når ikke alle land klarer å skaffe seg nok forsyninger, vil situasjonen innby til konflikter.
Eksempler på at slike allerede er kommet eller er i emning ser vi både i Irak, der herredømmet over oljeressursene er et viktig stridstema, og Venezuela - USA, der det bygges opp et spenningsforhold.
Mer nærliggende er gasskonflikten mellom Ukraina og Russland (men da er vi over i en beslektet ressurs).
I tillegg kan det forholdet at fattigere land der oljeressursene utnyttes av rike selskaper uten at rikdommen kommer de fattige til gode være kilde til konflikter. Her er Afrika et nøkkelland.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.02.2006)
hvordan ??
hvordan kan vi skaffe varme uten elektrisitet og kull og olje og gass
E.K. (31.01.2006)
Svar:
Hei Eren Karaca!
Det er fint å stille slike spørsmål, for kull, olje og gass bidrar til å varme opp klimaet, og det er uheldig for de aller fleste av oss. Elektrisiteten er ren bare så lenge den lages av vannkraft, vind og på andre måter som ikke forurenser. Jeg skal nevne noen eksempler på det du spør om:
Mange land i verden har mye skog som ikke er egnet til byggematerialer, men som kan brukes som brensel. Det plantes også flere steder såkalt energiskog, som er hurtigvoksende trær og busker som kan brukes etter kort tid. Så lenge en passer på å sørge for at det vokser opp like mye som en hogger ned, er dette en god måte å skaffe energi på.
Vi kan også utnytte solvarmen bedre. Du har sikkert merket at det blir varmere i huset når sola skinner inn gjennom vinduene en kald februardag. Noen hus har også solfangere på taket. Det er flate vannfylte paneler der det kalde vannet blir varmet av sola før det går ned til varmtvannsberederen eller et annet varmelager.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.02.2006)
Energikilder i Tanzania!
Hva slags energikilder finnes det i Tanzania? Hvordan blir de brukt? Bare lurte, trenger svar til et prosjekt...=)
K. (01.02.2006)
Svar:
Hei Kristina!
Olje, vannkraft og kull er de viktigste energiressursene i Tanzania. I dag dekkes forbruket for det aller meste (93 %) av bioenergi.
Du kan finne ut mer ved å gå inn på nettstedet til UNITED NATIONS INDUSTRIAL DEVELOPMENT ORGANIZATION på http://www.unido.org/en/doc/7963 og finne mer om dette. Også World Resources Institute http://earthtrends.wri.org har stoff om dette. Skriv Tanzania i søkefeltet , eller gå på Energy and Resources og videre derfra.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.02.2006)
Produksjonskostnader ved forskjellige energityper
Hei!
Jeg skulle gjerne vite hva produksjonskostnaden pr kwh var ved vannkraftenergi, vindkraftenergi, gasskraftenergi, kullkraftenergi og sist men ikke minst for atomkraftenergi.
På forhånd takk for hjelpen!
Med vennlig hilsen Tarald Sverre
T.S. (29.01.2006)
Svar:
Hei Tarald Sverre!
Energipriser dannes av ganske kompliserte mekanismer, og vi kjenner ikke til enkle fasitsvar på det du spør om her. Et eksempelt er Olje- og energidepartmentets anslag på hvor mye energi som er tilgjengelig hvis prisen er 70 øre/kWh (eks mva) til sluttbruker. Se lenken:
http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026005-020001/hov030-bn.html
Hvis prisen settes høyere, eller rammebetingelsene fra omverdenen (reguleringer etc.) er gusntigere, vil flere kraftverk være lønnsomme og tilgangen større.
Eksempelvis er det gitt et par konsesjoner for gasskraftverk her i landet, men utbyggerne har nettopp besluttet å legge prosjektene på is fordi lønnsomheten ikke er god nok med dagens prisutsikter og antatte rammebetingelser. Tar du et besøk på www.nve.no og blar opp under småkraftverk, vil du finne et ressurskart over hvor mange små kraftverk som man antar kan bygges med energipris under 3 kr/kWh, mellom 3 og 5 kr/kWh og høyere enn 5 kr/kWh. (Her ses investeringskostnadene direkte opp mot årsproduksjonen, i motsetnig til i den øvrige statistikken vi har vist til)
Nord Pool tar seg av det nordiske el-markedet, og fastsetter spotpriser for hver eneste time gjennom hele året. Tar du en kikk på spotprisen for de seneste årene, kan disse fortelle hvilke priser kraftprodusentene møter på markedet når de skal selge sine varer. Det er helt sikkert at alle som vil etablere kraftverk må produsere til kostnader som ligger lavere enn forventet utsalgspris. (Hvis ikke blir dette enten svært dårlig butikk, eller man må ha direkte produksjonsstøtte). I tillegg må inntektene dekke eventuelle miljøavgifter på utslipp, produksjonavgifter til staten, skatter og andre regulatoriske utgifter som vi kan samle i begrepet "rammebetingelser"
Se lenken: http://www.nordpool.no/nordpool/spot/index.html
Hvis du ønsker å se ut over det nordiske elmarkedet, lager IEA - det internasjonale energibyrået - statistikker for både Verden, OECD, EU og andre geografiske områder. Kraftpriser inngår også i statistkken, også for de ulike energibærerne. Last f.eks. ned IEAs nøkkeltall her:
http://www.iea.org/bookshop/add.aspx?id=144
Annet fra IEA:
http://www.iea.org/Textbase/subjectqueries/keyresult.asp?KEYWORD_ID=4107
Det er meget mulig at NVE kan gi bedre tips og tommelfingerverdier for produksjonskostnader enn det vi kan. (sjekk www.nve.no)
Lykke til med etterforskningen!
Hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.02.2006)