Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 086 til 1 095 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Generator12 V

Me har ei lita skogsbu der det renn ein liten bekk forbi med ganske godt fall.
Har lenge tenkt å utnytta fallet til å få lys i hytta.

Spørsmål:
Finst det ein liten enkel generator som leverer 12 volt på marknaden?

O..V. (23.09.2007)

Svar:

Hei,
Etter noe søk på nettet fant vi denne leverandøren:
http://www.solvind.no/solvind/index.php?id=40

Håper dette kan være til hjelp.

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

Drivhuseffekt

Hva kan økt drivhuseffekt føre til?

M. (26.09.2007)

Svar:

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

Spørsmål:

hvordan kan vi bygge en miniatyr-vannmølle?

N.N (26.09.2007)

Svar:

Når jeg var liten, bygde jeg vannmølle med legoklossene mine. Dette funker sikkert også idag.
Ellers kan du ta en titt på Regnmakerklubben sine sider.
Du finner ei oppskrift her:

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1211&language=0

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

solenergi

Hvilke fordeler og ulemper har solenergi?

M. (19.09.2007)

Svar:

Hei Maria.
Solenergi er gratis og tilgjengelig mange dager i året.
Når solen ikke skinner, får du tak i lite eller ingen ting av den - og dette skjer også svært mange timer i løpet av et år. (Regnvær/overskyet, om natten, i mørketiden). Det samme gjelder når solen står lavt på himmelen - morgen/kveld og om vinteren.
Solenergi er altså svært variabel og lite pålitelig.
Derimot forurenser den ikke omgivelsene - siden det ikke er noen utslipp til omgivelsene når man bruker solenergi.

Forsøk ellers å lete litt på nettet om solceller (som lager strøm) og solvarmepanel/solfangere som fanger solvarme.

mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

hva forurenser

forurenser promper engentelig?????

A. (21.09.2007)

Svar:

Hei Andrea.
Ja, faktisk er "prompegass" en av gassene som gjør at temperaturen på jorda øker. Vi kaller den for "metangass". Metangass er en gass som kommer fra alle dyr og mennesker som lever, og som også utvikles når vi dør. Metangass strømmer også jevnt og trutt opp fra myr og skog - fra planter som råtner. Du trenger ikke å bekymre deg for å forurense med promp, for akkurat dette er slik naturen er, og vi kan ikke gjøre noe fra eller til.

Siden vi kaster mye rart på søppelfyllinga, ligger det mye rart og råtner på disse, og da produseres metangass.
Siden dette er noe vi kan gjøre noe med, må alle søppelfyllinger samle opp mest mulig av denne gassen og brenne den. Dette kalles "fakling" av metangass.

Når metangassen brennes, blir gassen til vann og CO2 (også varme, da). CO2 er også en klimagass, dvs en gass som gjør at jorda blir for varm. Men siden metangass er en 22 ganger verre klimagass enn CO2 er, så velger man heller å slippe ut CO2 enn metangass.

Håper dette var mulig å skjønne.
Hvis noe er vanskelig, kan du spørre en voksen - eller du kan ringe oss på tlf 800 49003.


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

Sølv

Hva brukes grunnstoffet sølv til?! :)

M. (25.09.2007)

Svar:

Hei Mildrid!
Sølv er et metall som er forholdsvist mykt og føyeligm som har vakker glans (skinner og blinker) og leder strøm svært godt.
Siden sølv har disse egenskapene, har det lange tradisjoner som materiale for smykker og andre pynte- og bruksgjenstander. Sølv er "lett" å forme (hvis man er sølvsmed) slik at man kan lage vakre ting av det. Sølvfat, sølvbestikk, sølvkopper, sølvlysestaker, og sølvsmykker er gode eksempler på anvendelse av sølv - med lange tradisjoner. Vi kjenner alle uttrykket "arvesølv" - som et begrep på rikdom som er samlet i slekta gjennom generasjoner. Gull og sølv er på mange måter ensbetydende med rikdom.

Siden sølv leder strøm svært godt, brukes det også en del i elektroniske komponeter. Siden sølv er ganske dyrt, brukes det bare der det er nødvendig.

Håper dette var svar på noe av det du lurte på.


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

Varmeenergi

Hei! Hva er varmeenergi? sånn helt generelt!

R. (25.09.2007)

Svar:

Hei !

Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.

Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.

"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!

"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.

På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

mot og for argumenter for gassenergiverk

Har dere noen argumenter for og mot for gassenergiverk?

Hilsen en som håper på svar

N.N (24.09.2007)

Svar:

Hei !

Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

Spørsmål:

hei

Jeg lurte på hvordan energi blir laget?

N.N (24.09.2007)

Svar:

Hei !

Energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare gå over i andre former. Strengt tatt blir altså ikke energi laget, den blir bare omdannet til forskjellige energiformer. Et eksempel: kjemisk energi (for eksempel mat) kan omdannes til bevegelseenergi (når du går eller sykler).

Her er noen nyttige linker der dere finner mer info om energi og vårt energibruk:
http://minenergi.enova.no/default.aspx
http://www.fornybar.no/
www.enova.no

Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.09.2007)


Permanent lenke

aternativ energi (FLL)

hei

Vi vil gjerne ha noen svar i forbindelse med et prosjekt.
Prosjektet er kalt First Lego League(FLL), og handler om alternativ energi. Vi har fått noen oppgaver som vi skal løse, så jeg håper dere kan hjelpe oss.

- Hvordan blir energi laget?
- Hvordan blir energi lagret?
- Hvordan behandles energiavfall?
- hvordan bruker vi energi?
- Ca. Hvor mye bruker vi?

N.N (24.09.2007)

Svar:

Hei!

Strengt tatt så blir ikke energi laget, den blir bare omdannet til forskjellige energiformer. Et eksempel: kjemisk energi (for eksempel mat) kan omdannes til bevegelseenergi (når du går eller sykkler).

Energi kan lagres i ulike energibærere. Olje, ved og gass er eksempler på energibærare. Vann i et vannmagasin er også et eksempel på lagret energi, som kan omdannes til strøm når vannet renner gjennom et vannkraftverk.

Avfall fra energibruk kan være et stort problem. Dere har sikkert hørt om utslipp av klimagasser, som ofte kommer fra forbrenning av fossile brensel som olje og gass. Dette er et eksempel på avfall som det er vanskelig å behandle.

Vi bruker stort sett energi til alt vi gjør til daglig. Når vi kjører bil til skola, ser på tv, lager mat osv.

Her er noen nyttige linker der dere finner mer info om energi og vårt energibruk:
http://www.fornybar.no/
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10183

Lykke til med prosjektet!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (25.09.2007)

««første 1 086 - 1 095 av 2 375 siste»»