Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 083 til 1 092 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Solenergi og drivhuseffekt
1. Hvor finner vi solfangere i Norge?
2. hvor kommer drivhus gassene fra?
3. Hva kan vi gjøre for å redusere dem?
N.N (26.09.2007)
Svar:
Hei!
Solfangere er ikke så veldig mye brukt i Norge enda, men de vil sikkert bli forholdsvis vanlige i åren som kommer. På disse linkene finner du eksempel på noen boliger som har installert solfangere:
http://www.solarnor.no/forsiden/prosjekter/referanseanlegg
http://www.norsksolfangerindustri.no/anlegg.htm
Det finnes mange forskjellige type utslipp drivhusgasser, og ikke alle er menneskeskapte. Den største delen av de menneskeskapte drivhusgassutslippen kommer fra fyring med fossile brensel; for eksempel når vi kjører bil eller varmer boligen med olje. Du kan lese litt mer om drivhusgasser og hva vi kan gjøre for å redusere dem her:
http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.aspx
http://www.cicero.uio.no/abc/tiltak.aspx
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.09.2007)
Kullkraftverk
Hei!
Når ble kullkraft oppfunnet?
Vurdrer Norge å skaffe seg kullkraftverk?
Har det vært noen katastrofer når det gjelder kullkraftverk?
Trenger svar fort
T. (23.09.2007)
Svar:
Hei Thea!
I Norge planlegges det nå et kullkraftverk på Haugalandet i Rogaland.
Se mer på: http://webb2.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10603
Planene er så langt meldt inn til NVE, og det vil senere bli søkt konsesjon (det vil si "søkt om lov fra Staten") for å bygge kraftverket.
Det har garantert skjedd uhell og ulykker,både med dampturbiner og kullkraftverk - men ordet "katastrofe" kan neppe brukes. Et kullkraftverk vil ikke klare å gjøre særlig skade ved f.eks. en eksplosjon annet enn akkurat de nærmeste metrene rundt eksplosjonen, og eventuelt med en påfølgende brann. Skadene fra kullkraftverk - og andre som bruker fossilt brensel - kommer gjennom at de øker mengden CO2 i atmosfæren, slik at kloden varmes opp og klimaet forstyrres.
Litt om historikken kan vi hente fra et svar til Carina fra januar -07:
"Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Historikken er vi mindre sikker på, men dampmaskinen er en forløper til kullkraftverkene. Dette fordi man brukte krafta som dampmaskinene kunne lage direkte som motor for saker og ting, før det ble vanlig å bruke elektrisitet som kraftkilde. Skal du finne tak i elektrisitetens historie, kan du lete mer hos NVE, på www.nve.no
Les mer om dampmaskinen og damptrubin her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin#Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
"
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.09.2007)
Vannkraft
Hvordan kan vannkraft gi lys på rommet mitt?
N.N (26.09.2007)
Svar:
Hei.
Ordet vannkraft sier litt om at det er stor kraft i rennende vann. I dag tenkter vi først og fremst på strømmen som er laget av vannkraft når man nevner dette ordet.
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.
Man trenger alltid energi for å dreie rundt rotoren, og i et vannkraftverk er det energien (krafta) fra rennende vann som driver rotoren - via et vannhjul (også kalt turbin).
Så gjenstår det bare å legge ledninger fra kraftverket og fram til lyspæra på rommet ditt. Når du skrur på bryteren på rommet ditt, lager du en elektris krets helt fra kraftverket - gjennom lyspæra di - og tilbake til kraftverket. Og når det går strøm gjennom lyspæra, så lyser den!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.09.2007)
Generator12 V
Me har ei lita skogsbu der det renn ein liten bekk forbi med ganske godt fall.
Har lenge tenkt å utnytta fallet til å få lys i hytta.
Spørsmål:
Finst det ein liten enkel generator som leverer 12 volt på marknaden?
O..V. (23.09.2007)
Svar:
Hei,
Etter noe søk på nettet fant vi denne leverandøren:
http://www.solvind.no/solvind/index.php?id=40
Håper dette kan være til hjelp.
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (26.09.2007)
Drivhuseffekt
Hva kan økt drivhuseffekt føre til?
M. (26.09.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Torben SøraasSvartjenesten enova (26.09.2007)
Spørsmål:
hvordan kan vi bygge en miniatyr-vannmølle?
N.N (26.09.2007)
Svar:
Når jeg var liten, bygde jeg vannmølle med legoklossene mine. Dette funker sikkert også idag.
Ellers kan du ta en titt på Regnmakerklubben sine sider.
Du finner ei oppskrift her:
http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1211&language=0
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.09.2007)
Solenergi
Hvilke fordeler og ulemper har solenergi?
M. (19.09.2007)
Svar:
Hei Maria.
Solenergi er gratis og tilgjengelig mange dager i året.
Når solen ikke skinner, får du tak i lite eller ingen ting av den - og dette skjer også svært mange timer i løpet av et år. (Regnvær/overskyet, om natten, i mørketiden). Det samme gjelder når solen står lavt på himmelen - morgen/kveld og om vinteren.
Solenergi er altså svært variabel og lite pålitelig.
Derimot forurenser den ikke omgivelsene - siden det ikke er noen utslipp til omgivelsene når man bruker solenergi.
Forsøk ellers å lete litt på nettet om solceller (som lager strøm) og solvarmepanel/solfangere som fanger solvarme.
mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (26.09.2007)
Hva forurenser
forurenser promper engentelig?????
A. (21.09.2007)
Svar:
Hei Andrea.
Ja, faktisk er "prompegass" en av gassene som gjør at temperaturen på jorda øker. Vi kaller den for "metangass". Metangass er en gass som kommer fra alle dyr og mennesker som lever, og som også utvikles når vi dør. Metangass strømmer også jevnt og trutt opp fra myr og skog - fra planter som råtner. Du trenger ikke å bekymre deg for å forurense med promp, for akkurat dette er slik naturen er, og vi kan ikke gjøre noe fra eller til.
Siden vi kaster mye rart på søppelfyllinga, ligger det mye rart og råtner på disse, og da produseres metangass.
Siden dette er noe vi kan gjøre noe med, må alle søppelfyllinger samle opp mest mulig av denne gassen og brenne den. Dette kalles "fakling" av metangass.
Når metangassen brennes, blir gassen til vann og CO2 (også varme, da). CO2 er også en klimagass, dvs en gass som gjør at jorda blir for varm. Men siden metangass er en 22 ganger verre klimagass enn CO2 er, så velger man heller å slippe ut CO2 enn metangass.
Håper dette var mulig å skjønne.
Hvis noe er vanskelig, kan du spørre en voksen - eller du kan ringe oss på tlf 800 49003.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.09.2007)
Sølv
Hva brukes grunnstoffet sølv til?! :)
M. (25.09.2007)
Svar:
Hei Mildrid!
Sølv er et metall som er forholdsvist mykt og føyeligm som har vakker glans (skinner og blinker) og leder strøm svært godt.
Siden sølv har disse egenskapene, har det lange tradisjoner som materiale for smykker og andre pynte- og bruksgjenstander. Sølv er "lett" å forme (hvis man er sølvsmed) slik at man kan lage vakre ting av det. Sølvfat, sølvbestikk, sølvkopper, sølvlysestaker, og sølvsmykker er gode eksempler på anvendelse av sølv - med lange tradisjoner. Vi kjenner alle uttrykket "arvesølv" - som et begrep på rikdom som er samlet i slekta gjennom generasjoner. Gull og sølv er på mange måter ensbetydende med rikdom.
Siden sølv leder strøm svært godt, brukes det også en del i elektroniske komponeter. Siden sølv er ganske dyrt, brukes det bare der det er nødvendig.
Håper dette var svar på noe av det du lurte på.
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.09.2007)
Varmeenergi
Hei! Hva er varmeenergi? sånn helt generelt!
R. (25.09.2007)
Svar:
Hei !
Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.
Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.
"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!
"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.
På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet.
Torben SøraasSvartjenesten enova (26.09.2007)