Spør en energirådgiver!

Hei Bente.
Ekspertene på stråling finner du hos Statens strålevern, og generelt vil vi anbefale at du kontakter dem med spørsmål om stråling.
Det er ellers en viss elektromagnetisk stråling fra alle elektriske ledninger det går strøm igjennom. Du behøver altså i liten grad være opptatt av stikkontakten, men heller ledningene som går til/fra elektriske apparat. Strålingen oppstår først rundt elektroner i bevegelse.

En vanlig bordradio fanger opp de elektromagnetiske bølgene gjennom antennen sin, og disse umerkelige bølgene er nok til å lage svingninger i de elektriske komponentene i radioen. Hvis du forsøker å snakke i mobiltelefonen nært en slik radio, vil du fort høre at radiobølgene (strålingen) fra mobiltelefonen slår merkbart inn på radioen og forstyrrer.

Holder du ei vanlig ledning koblet fra stikkontakten til PC-en (eller en annen vanlig husholdningsartikkel) inntil radioen, vil du ikke merke noen forstyrrelse.

Dette kan være et greit bilde på strålingsstyrken - eller mangelen på strålingsstyrke - fra ei vanlig ledning (og stikkontakten).

Men om hva som er farlig eller ikke farlig, bør du altså spørre Statens strålevern.

Ha en strålende dag :-)

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.09.2007)

Hei Isabell.
Jeg fant ei forklaring på puggandplay.no som jeg synes ser grei ut:
http://www.trepleie.net/Pages/foto.html

Da jeg søkte på "ftosyntese" på siden, fikk jeg opp disse:
http://www.puggandplay.no/presentation/library.asp?
clicked=yes&from=default

Trenger du fortsatt forklaringer, kan du ringe oss (gratis fra fasttelefon) på tlf 800 490003 -
eller skrive inn spørsmålet på leksehjelpa til Puggandplay: http://www.puggandplay.no/presentation/default.asp

Lykke til!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.09.2007)

Hei!

Solfangere er ikke så veldig mye brukt i Norge enda, men de vil sikkert bli forholdsvis vanlige i åren som kommer. På disse linkene finner du eksempel på noen boliger som har installert solfangere:
http://www.solarnor.no/forsiden/prosjekter/referanseanlegg
http://www.norsksolfangerindustri.no/anlegg.htm

Det finnes mange forskjellige type utslipp drivhusgasser, og ikke alle er menneskeskapte. Den største delen av de menneskeskapte drivhusgassutslippen kommer fra fyring med fossile brensel; for eksempel når vi kjører bil eller varmer boligen med olje. Du kan lese litt mer om drivhusgasser og hva vi kan gjøre for å redusere dem her:
http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.aspx
http://www.cicero.uio.no/abc/tiltak.aspx

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (27.09.2007)

Hei Thea!

I Norge planlegges det nå et kullkraftverk på Haugalandet i Rogaland.
Se mer på: http://webb2.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10603

Planene er så langt meldt inn til NVE, og det vil senere bli søkt konsesjon (det vil si "søkt om lov fra Staten") for å bygge kraftverket.

Det har garantert skjedd uhell og ulykker,både med dampturbiner og kullkraftverk - men ordet "katastrofe" kan neppe brukes. Et kullkraftverk vil ikke klare å gjøre særlig skade ved f.eks. en eksplosjon annet enn akkurat de nærmeste metrene rundt eksplosjonen, og eventuelt med en påfølgende brann. Skadene fra kullkraftverk - og andre som bruker fossilt brensel - kommer gjennom at de øker mengden CO2 i atmosfæren, slik at kloden varmes opp og klimaet forstyrres.

Litt om historikken kan vi hente fra et svar til Carina fra januar -07:

"Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/

Historikken er vi mindre sikker på, men dampmaskinen er en forløper til kullkraftverkene. Dette fordi man brukte krafta som dampmaskinene kunne lage direkte som motor for saker og ting, før det ble vanlig å bruke elektrisitet som kraftkilde. Skal du finne tak i elektrisitetens historie, kan du lete mer hos NVE, på www.nve.no
Les mer om dampmaskinen og damptrubin her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin#Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
"

Håper dette ga noen svar!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.09.2007)

Hei.
Ordet vannkraft sier litt om at det er stor kraft i rennende vann. I dag tenkter vi først og fremst på strømmen som er laget av vannkraft når man nevner dette ordet.

Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".

Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.

Man trenger alltid energi for å dreie rundt rotoren, og i et vannkraftverk er det energien (krafta) fra rennende vann som driver rotoren - via et vannhjul (også kalt turbin).

Så gjenstår det bare å legge ledninger fra kraftverket og fram til lyspæra på rommet ditt. Når du skrur på bryteren på rommet ditt, lager du en elektris krets helt fra kraftverket - gjennom lyspæra di - og tilbake til kraftverket. Og når det går strøm gjennom lyspæra, så lyser den!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.09.2007)

Hei,
Etter noe søk på nettet fant vi denne leverandøren:
http://www.solvind.no/solvind/index.php?id=40

Håper dette kan være til hjelp.

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.09.2007)

Når jeg var liten, bygde jeg vannmølle med legoklossene mine. Dette funker sikkert også idag.
Ellers kan du ta en titt på Regnmakerklubben sine sider.
Du finner ei oppskrift her:

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1211&language=0

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)

Hei Maria.
Solenergi er gratis og tilgjengelig mange dager i året.
Når solen ikke skinner, får du tak i lite eller ingen ting av den - og dette skjer også svært mange timer i løpet av et år. (Regnvær/overskyet, om natten, i mørketiden). Det samme gjelder når solen står lavt på himmelen - morgen/kveld og om vinteren.
Solenergi er altså svært variabel og lite pålitelig.
Derimot forurenser den ikke omgivelsene - siden det ikke er noen utslipp til omgivelsene når man bruker solenergi.

Forsøk ellers å lete litt på nettet om solceller (som lager strøm) og solvarmepanel/solfangere som fanger solvarme.

mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)

Hei Andrea.
Ja, faktisk er "prompegass" en av gassene som gjør at temperaturen på jorda øker. Vi kaller den for "metangass". Metangass er en gass som kommer fra alle dyr og mennesker som lever, og som også utvikles når vi dør. Metangass strømmer også jevnt og trutt opp fra myr og skog - fra planter som råtner. Du trenger ikke å bekymre deg for å forurense med promp, for akkurat dette er slik naturen er, og vi kan ikke gjøre noe fra eller til.

Siden vi kaster mye rart på søppelfyllinga, ligger det mye rart og råtner på disse, og da produseres metangass.
Siden dette er noe vi kan gjøre noe med, må alle søppelfyllinger samle opp mest mulig av denne gassen og brenne den. Dette kalles "fakling" av metangass.

Når metangassen brennes, blir gassen til vann og CO2 (også varme, da). CO2 er også en klimagass, dvs en gass som gjør at jorda blir for varm. Men siden metangass er en 22 ganger verre klimagass enn CO2 er, så velger man heller å slippe ut CO2 enn metangass.

Håper dette var mulig å skjønne.
Hvis noe er vanskelig, kan du spørre en voksen - eller du kan ringe oss på tlf 800 49003.


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.09.2007)