Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 053 til 1 062 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Britisk energibehov

Hvordan dekker britene energibehovet de har?
(Industri, transport, hushold)

K. (10.10.2007)

Svar:

Hei!

Her finner du en grei oversikt over britenes energibruk: http://www.iea.org/textbase/stats/pdf_graphs/GBBSFC.pdf

Vil du vite mer finner du mye info på sidene 401-413 i denne rapporten: http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_OFFPUB/KS-PC-07-001/EN/KS-PC-07-001-EN.PDF

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (11.10.2007)


Permanent lenke

Bare noe jeg lurer på.. ;D

hvordan finner og utvinner man kull,gass og olje?

M. (09.10.2007)

Svar:

Hei!

Ved å benytte seg av ulike typer av målinger og god kjennskap til geologi kan man finne ut hvor det finnes kull, gass og olje. Gass og olje utvinnes stort sett fra reservoarer under havbunn, mens kull brytes i gruver. Du kan lese mer på Wikipedia og hos StatoilHydro:

http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeleting
http://www.statoilhydro.com/no/TechnologyInnovation/FindingMoreOilAndGas/Pages/default.aspx

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (11.10.2007)


Permanent lenke

Positiv ladning

jeg har en opgave på skolen der hvor et spørsmål er "hva er elektrisk ladning" hva er det?

K. (09.10.2007)

Svar:

Hei Kenneth!

En atom er oppbygd av protoner, nøytroner og elektroner. I fysikken har man bestemt seg for at protonene har positiv ladning mens elektronene har negativ elektrisk ladning. Nøytronene er elektrisk nøytrale, og har altså ingen elektrisk ladning.

I utgangspunktet er atomene i elektrisk balanse, ved at det er like stor positiv som negativ ladning til stede; det er altså like mange portoner og elektroner i atomet.

Hvis vi fjerner et elektron fra et atom, så sier vi at resten av atomet er positivt ladet - siden det nå er flere protoner enn elektroner igjen.
Det er også noen grunnstoffer der det er lett å rive løs elektroner fra atomene. Disse er gode elektriske ledere, og eksempler på dette er metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium.

Hvis vi får mange eletroner til å flytte seg, har vi laget en elektrisk strøm.

Det må alltid en spenning til for å flytte elektroner og lage en elektrsik strøm.
For eksempel kan et vanlig lommelyktbatteri med spenning 1,5 volt (V) flytte elektroner i en krets fra batteriet, gjennom en ledning fram til en lommelyktpære og gjennom en til ledning tilbake til batteriets andre.

Elektrisitet er altså et naturfenomen der stoffer kan ha forskjellig elektrisk ladning, og der ladde partikler kan transporteres på grunn av spenningsforskjeller. "

Les mer herfra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_ladning

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (11.10.2007)


Permanent lenke

Spørsmål:

hva skjer med energien i næringskjeden

N.N (08.10.2007)

Svar:

Hei!

Wikipedia sier dette om energiutbytte i næringskjeder:

"Utbyttet av energi blir mindre og mindre dersom vi beveger oss oppover i næringskjeden, dette betyr at det er mest lønnsomt å spise planter/dyr som ligger lavt nede i en næringskjede. Vi sier at mengden energi som blir igjen ifra ett ledd til neste i næringskjeden er 1/10."

En av fysikkens grunnlover sier at energi ikke kan bli borte eller oppstå, men bare gå over i en annen energiform av samme eller lavere kvalitet. I en næringskjede vil energien derfor gå over i for eksempel bevegelseenergi og slutlig i varmeenergi.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (09.10.2007)


Permanent lenke

Solenergi

HVa er miljøkonsekvensene av å bruke solenergi?

E. (08.10.2007)

Svar:

Hei!

En positiv miljøkonsekvens er selvfølgelig at man slipper å bruke noen annen og miljømessig værre energikilde for å produsere den samme energien. Men solceller og solfangere, som ofte er det man bruker ved å fange solenergien, har også noen miljømessige ulemper. Bland annet kan frostvæske eller termisk olje fra solfangere og batterisyre fra solcellesystemer slippe ut og forurense.

Her finner du mer om miljøvirkninger fra solceller og solfangere: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (09.10.2007)


Permanent lenke

Definisjonen av energi

hva er definnisjonen av energi?

J. (04.10.2007)

Svar:

Hei!

Her finner du den:

http://nn.wikipedia.org/wiki/Energi

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (05.10.2007)


Permanent lenke

Kalkalger

Hei! Jeg er veldig interessert i havforurensning og generelt miljøproblem. Derfor har jeg et spørsmål jeg lurer veldig på:

Hilken virkning kan det ha på co2-konsentrasjonen i overflatevannet at det lever rikelig med kalkalger der?

Hadde satt veldig stor pris på et utfyllende svar :)

Hilsen Kim

K. (03.10.2007)

Svar:

Hei!

Du kan spørre en biolog ved å logge deg inn på:

http://www.bio.no/enbiolog/

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (03.10.2007)


Permanent lenke

Spørsmål

Hei!

Hvordan har det seg at biomassen i en fungerende næringskjede kan være større i førstekonsumenttrinnet enn i produsenttrinnet? Det gir jo ikke særlig mening?

Håper på utfyllende svar :)
Kim

K. (03.10.2007)

Svar:

Hei Kim.
Dette spørsmålet vet antakelig du like mye - eller mer - om enn en skarve energirådgiver. Jeg er helt enig i at det høres rart ut, men hvem som har svaret vet jeg ikke.
Her ville jeg ha forsøkt faglæreren din (biologilæreren) eller ringt et av universitetene.

En annen sak er om du har fått med alle stoffene (væske/luft) når du ser på "før" og "ettter".
Hvis vi tar en (mulig) parallell til forbrenning av naturgass, så veier forbrenningsproduktet CO2 (en av avgassene) cirka tre ganger så mye som naturgassen man brenner.
Dette kommer av at forbrenningen kombinerer naturgassen pluss forbrenningsluften når den brenner. På grunn av egenvekten til de enkelte atomene som inngår (før og etter forbrenning) så vil altså ett kilo metangass gi tre kilo CO2 etter forbrenning. Hemmeligheten er at det tilføres noe ekstra som man ikke tenker på: Nemlig luft (oksygen).

Håper du finner ut av det!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (03.10.2007)


Permanent lenke

Miljøvennlig

Hei!
ser at mange har spurt om dette før, vi har samme skoleoppgave som mange andre, nemlig å finne frem til et miljøvennlig energikraftverk. Gruppa mi har tenk på noe med vannkraft, men vi vet ikke så mye om det og hva vi kan gjøre for å gjøre det mer miljøvennlig. vi har funnet ut at det som er ulempen med vannkraft er at det finnes ikke så mange plasser det kan bygges på og det koster mye. kan vi gjøre noe med det?

S. (25.09.2007)

Svar:

Hei Silje.
Hvis man skal bygge vannkraftverk, er man nok helt avhengig å bruke et vassdrag og utnytte fallenergien i vannet. Noen annen måte å bygge vannkraftverk på har ingen kommet på så langt.

Et unntak er det som kalles saltkraftverk, og som Stakraft nå har bestemt seg for å lage en mikroutgave av på Hurum.

Her er prinsippet at man bruker elvevann der det renner ut i havet. Når man setter en spesiell membran mellom det ferske elvevannet og det salte havvanet, vil saltblandingen forsøke å utjevne seg, slik at det blir like stort saltinnhold på begge sider av membranen. På grunn av dette oppstår det et trykk (osmotisk trykk) som kan brukes til å drive et kraftverk.

Se mer:
http://www.statkraft.no/pro/pressesenter/pressemeldinger/2007/Statkraft_bygger_verdens_f_rste_saltkraftverk.asp

Ellers kan dere godt starte med å se igjennom de korte filmsnuttene på www.kraftskolen.no
Dette vil gi ei innføring i energiproduksjon, og ved å se flere filmer kan dere kanskje få noen gode ideer?

Lykke til!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (03.10.2007)


Permanent lenke

Varmeenergi

jeg trenger hjelp til en oppgave som jeg skal framføre

Oppgaven:
Tegne og breskrive samt vise bilder av to typer av varmeenergiverk som bygger på oppvarming av væsker. og forklare hvorfor det brukes.

N.N (02.10.2007)

Svar:

Hei!

Se på følgende linker:

http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=5171
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1042
http://naturvern.imaker.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=2617
http://www.umb.no/ina/publikasjoner/fagrapport/if09.pdf
http://www.nobio.no
Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (03.10.2007)

««første 1 053 - 1 062 av 2 375 siste»»