Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 043 til 1 052 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
CO2 vs. Metan o.l
Hei.
jeg har hørt at all fokusen CO2 får når det kommer til klima er ufortjent ettersom det egentlig er gasser som metan o.l vi burde konsentrere oss om. Stemmer dette?
A. (08.10.2007)
Svar:
Hei Andreas.
Man har et mål på drivhuseffekten fra forskjellige gasser, der effekten fra CO2 er satt til 1. På denne skalaen har metan (CH4) effekten 44, mens den på grunn av raskerer nedbryting ikke "varer" så lenge i atmosfæren og derfor har total virkning 22.
Metangass har altså 22 ganger større klimagasseffekt enn CO2 har.
Siden det faktisk er slik, har man fokus på metangass - også!
Alle søppelfyllinger er pålagt å "fakle" metangassen som utvikles på fyllinga når den ligger og råtner. Når metangassen brennes, blir restproduktet vann og CO2. Her er det altså bedre at det slippes ut CO2 enn metan.
Grunnen til at vi må fokusere på CO2, er at det først og fremst er her vi mennesker har endret den naturlige forekomsten i atmosfæren. Ved å hente ut karbon som var "lagt på lager" i jordskorpa i form av olje, gass og kull og satt dette karbonet i sirkulasjon igjen, har vi økt den totale mengden karbon i kretsløpet. Målinger (bl.a. kjerneboring av Grønlands-isen) viser at mengden CO2 i atmosfæren har økt dramatisk de siste drøye hundre årene - i takt med vår økte bruk av fossile brensler. Målingene viser også at på de siste 600.000 år har CO2-innholdet i atmosfæren aldri vært høyere enn det er akkurat nå.
Så vi slipper altså ikke unna CO2-problemet selv om vi i tillegg må tenke på metan... :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.10.2007)
Atferd
hvordan kan arvestoffet hos den enkelte individ avgjøre på hvor sansynlig det er om det blir spist eller ikke.
kan du gi eksempler på det?
A.H. (15.10.2007)
Svar:
Hei!
Det vet nok ikke vi heller - vi er bare energirådgivere..
Derimot kan du jo prøve på leksehjelpa hos Puggandplay:
http://www.puggandplay.no/presentation/default.asp
Lykke til!
Mvh ØisteinSvartjenesten enova (17.10.2007)
Gjermund
jeg trenger en argument liste for og en mot at vi skal bygge gassenergiverk her i Norge.
G. (14.10.2007)
Svar:
Hei Gjermund!
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.10.2007)
Forbrenningsmotorer og sur nedbør
Hvorfor gir bruken av forbrenningsmotorer, især dieselmotorer, sur nedbør?
N.N (14.10.2007)
Svar:
Hei!
Når man fyrer med fossile brensel, f.e. diesel, olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.
Du kan lese mer om sur nedbør her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.10.2007)
Kull
Hva skjer når kull brenner?
N.N (11.10.2007)
Svar:
Hei!
Likt andre brensel så vil det oppstå masse varme når kull brenner. Denne varmen kan man bruke til mye, bland annet til å varme vann, som siden kan brukes til å produsere strøm. Det som er ulempen med å brenne kull er at det dannes mange skadelige og miljøfarlige stoffer; bland annet karbondioksid, svoveldioksid og nitrogenoksider.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.10.2007)
Aluminium
hvor finnes aluminium og i hvilken form
N.N (11.10.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes veldig mye aluminium i jordskorpen, bland annet i mineralet feltspat. De største produsentene av aluminium er Kina, Russland, Canada og USA. Her kan du lese mer:
http://no.wikipedia.org/wiki/Aluminium
http://www.mineralsuk.com/britmin/wmp_2001_2005.pdf (på side 4)
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.10.2007)
Sola- energikilde
hvor lenge sola vil forsette å send energi til jorda???
L. (11.10.2007)
Svar:
Hei!
Solen vil fortsette å stråle slik som nå i omtrent 5 milliarder år. Så vi trenger ikke å være urolige. Hvis du vil lese mer om dette kan du se her: http://no.wikipedia.org/wiki/Solen
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.10.2007)
Heii (=
hvordan finner mann og utvinner kull?
L. (10.10.2007)
Svar:
Hei!
Man kan finne kull ved at man rett og slett bare finner det med flaks og på slump - som en tier på gata.
Vanligst er det at man bruker kunnskap om stein og jordskorpa (kalt "geologi") og leter der det er sannsynlig at man kan finne kull.
Når man så har funnet kull, er det bare å begynne å grave.
Gravingen kan foregå ved at man fjerner meter for meter av jordskorpa og sorterer kull fra annen stein og grus. Dette kalles da et "dagbrudd" - fordi det skjer ute "i dagen", under åpen himmel.
Den andre metoden er å grave hull og ganger ned i jordskorpa. Dette kalles "gruver", og gruvedrift er kanskje det vi oftest forbinder med utvinning av kull. Den norske utvinningen av kull på Svalbard er et eksempel på utvinning fra kullgruve.
Håper dette var svar på stpørsmålet ditt.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.10.2007)
Olje
hva brukes pengene fra oljen til
N.N (10.10.2007)
Svar:
Hei!
Pengene fra oljevirksomheten i Norge settes stort sett inn i Statens pensjonsfond. Den skal forvalte de økonomiske ressurser til folketrygden, med det til hensikt å gi størst mulig avkastning. Tanken med fonden er at avkastningen (renten) skal være et godt tilskudd til Norges økonomi i lang tid fremover. Man skal altså ikke spise av pengene i fondet men av avkastningen som fonden gir. Du kan lese mer om dette her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Statens_pensjonsfond
http://no.wikipedia.org/wiki/Handlingsregelen
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.10.2007)
EE-avfall
Hva skjer med elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) etter at det har blitt levert inn?
A. (10.10.2007)
Svar:
Hei!
Dette sier www.miljostatus.no:
"EE-avfall demonteres manuelt i egne behandlingsanlegg. Deler som inneholder miljøgifter blir behandlet som farlig avfall, mens det øvrige avfallet i stor grad blir gjenvunnet. Omkring 85 prosent av EE-avfallet som kommer inn til retursystemene går til ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse. De resterende 15 prosentene går til deponi eller forbrenning uten energiutnyttelse."
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.10.2007)