Spør en energirådgiver!

Hvis en vannkraftstasjon har installert et aggregat på 20 MW (ikke en spesielt stor kraftstasjon), vil dette si at det kan levere en effekt på 20 megawatt - eller 20.000 kW - når den går for fullt.
Leverer den 20 MW i én time, har den da levert energimengden 20 MWh - eller 20.000 kWh. Dette er ca. den samme energimengden som en enebolig bruker på et helt år.

På ett døgn - som vil si 24 timer, vil kraftstasjonen kunne levere 20 MWh * 24 = 480 MWh - eller nok til 24 eneboliger ett år.


Har kraftstasjonen installert 200 MW (en middels stor kraftstasjon), vil den levere ti ganger så mye som den på 20 MW. Da leverer den opp til 4.800 MWh = 4,8 GWh når den går for fullt ett døgn.
Da produserer den altså årsforbruket til 240 boliger på dette døgnet.

Det hele kommer altså an på hvor stor effekt som er installert i kraftstasjonen.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (17.10.2007)

Hei!
FN ble stiftet 24. oktober 1945.
24. oktober har vi siden feiret som "FN-dagen".
Se mer på http://no.wikipedia.org/wiki/FN

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (17.10.2007)

Hei Andreas.
Man har et mål på drivhuseffekten fra forskjellige gasser, der effekten fra CO2 er satt til 1. På denne skalaen har metan (CH4) effekten 44, mens den på grunn av raskerer nedbryting ikke "varer" så lenge i atmosfæren og derfor har total virkning 22.
Metangass har altså 22 ganger større klimagasseffekt enn CO2 har.

Siden det faktisk er slik, har man fokus på metangass - også!
Alle søppelfyllinger er pålagt å "fakle" metangassen som utvikles på fyllinga når den ligger og råtner. Når metangassen brennes, blir restproduktet vann og CO2. Her er det altså bedre at det slippes ut CO2 enn metan.

Grunnen til at vi må fokusere på CO2, er at det først og fremst er her vi mennesker har endret den naturlige forekomsten i atmosfæren. Ved å hente ut karbon som var "lagt på lager" i jordskorpa i form av olje, gass og kull og satt dette karbonet i sirkulasjon igjen, har vi økt den totale mengden karbon i kretsløpet. Målinger (bl.a. kjerneboring av Grønlands-isen) viser at mengden CO2 i atmosfæren har økt dramatisk de siste drøye hundre årene - i takt med vår økte bruk av fossile brensler. Målingene viser også at på de siste 600.000 år har CO2-innholdet i atmosfæren aldri vært høyere enn det er akkurat nå.

Så vi slipper altså ikke unna CO2-problemet selv om vi i tillegg må tenke på metan... :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (17.10.2007)

Hei!
Det vet nok ikke vi heller - vi er bare energirådgivere..
Derimot kan du jo prøve på leksehjelpa hos Puggandplay:
http://www.puggandplay.no/presentation/default.asp

Lykke til!


Mvh Øistein

Svartjenesten enova (17.10.2007)

Hei Gjermund!

Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.10.2007)

Hei!

Når man fyrer med fossile brensel, f.e. diesel, olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.

Du kan lese mer om sur nedbør her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.10.2007)

Hei!

Likt andre brensel så vil det oppstå masse varme når kull brenner. Denne varmen kan man bruke til mye, bland annet til å varme vann, som siden kan brukes til å produsere strøm. Det som er ulempen med å brenne kull er at det dannes mange skadelige og miljøfarlige stoffer; bland annet karbondioksid, svoveldioksid og nitrogenoksider.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.10.2007)

Hei!

Det finnes veldig mye aluminium i jordskorpen, bland annet i mineralet feltspat. De største produsentene av aluminium er Kina, Russland, Canada og USA. Her kan du lese mer:
http://no.wikipedia.org/wiki/Aluminium
http://www.mineralsuk.com/britmin/wmp_2001_2005.pdf (på side 4)

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.10.2007)

Hei!

Solen vil fortsette å stråle slik som nå i omtrent 5 milliarder år. Så vi trenger ikke å være urolige. Hvis du vil lese mer om dette kan du se her: http://no.wikipedia.org/wiki/Solen

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.10.2007)

Hei!
Man kan finne kull ved at man rett og slett bare finner det med flaks og på slump - som en tier på gata.
Vanligst er det at man bruker kunnskap om stein og jordskorpa (kalt "geologi") og leter der det er sannsynlig at man kan finne kull.

Når man så har funnet kull, er det bare å begynne å grave.
Gravingen kan foregå ved at man fjerner meter for meter av jordskorpa og sorterer kull fra annen stein og grus. Dette kalles da et "dagbrudd" - fordi det skjer ute "i dagen", under åpen himmel.

Den andre metoden er å grave hull og ganger ned i jordskorpa. Dette kalles "gruver", og gruvedrift er kanskje det vi oftest forbinder med utvinning av kull. Den norske utvinningen av kull på Svalbard er et eksempel på utvinning fra kullgruve.

Håper dette var svar på stpørsmålet ditt.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (12.10.2007)