Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 034 til 1 043 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Rå olje og naturgass
Hvordan har naturgass og råolje blitt til? og hvordan disse stoffene anvendes?
D. (19.10.2007)
Svar:
Hei!
Du finner ei ganske god forklaring på dette i Kraftskolens film om fossile brensler (film 4):
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
Du kan også slå opp på www.wikipedia.no og søke på olje og gass.
Lykke til!
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
Hvorfor er det bra?
Hei. Jeg lurer på hva som gjør at det er bra å bruke solcelle panel?
L.H. (18.10.2007)
Svar:
Hei !
Solen er forutsetningen for livet slik vi kjenner det på vår planet. Med unntak av geotermisk energi og tidevann,
er solenergi drivkraften bak alle andre fornybare energikilder.
Til forskjell fra andre fornybare kilder er solenergi
tilgjengelig overalt på kloden.
Bruksområder og fordeler for solceller:
De viktigste fordelene med solceller er driftssikkerhet
og at teknologien lett kan tilpasses et gitt behov i alt
fra svært små systemer (brøkdeler av W) til svært store
anlegg (MW). Når solceller brukes i små systemer
(noen få watt eller mindre), er de som regel bygd inn
i et produkt, for eksempel en gatelykt, armatur for
hagebelysning eller liknende.
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
Føre-var-prinsippe
hva er føre-var prinsippe
L. (18.10.2007)
Svar:
Hei !
Her kan du se hva wikipedia skriver om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8re-var-prinsippet
Og her er linker til noen energispørsmål i denne sammenhengen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt
http://no.wikipedia.org/wiki/Klimaendring
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1005
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
Hvilket land ?
Hvilket land brukses solcelle i ?
L.H. (18.10.2007)
Svar:
Hei !
Her kan du lese mer om dette:
http://www.solenergi.no/
Se også fra side 20 i rapporten "Fornybar energi 2007 som kan lastes ned herfra (nede til venstre):
http://www.fornybar.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
Forurensning.
Hei!
Kan du skriv litt om forurensning i framtiden.?
N.N (18.10.2007)
Svar:
Hei !
Forurensning er alt som gjør et miljø usunt. Anvendelsen av begrepet vil variere med hva som menes med miljø og hvordan man vurderer hva som er usunt.
LuftforurensningI balansegangen mellom antatt skade i resipienten og andre samfunnsbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser. I Norge er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.[1] EØS-avtalen stiller også konkrete tiltakskrav gjennom miljøkvalitetskriterier.
Størst bidrag til luftforurensning får vi fra:
Bil
Fly
Industri
Hus-oppvarming
Mer om fremtiden kan du f.eks. lese her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt
http://no.wikipedia.org/wiki/Klimaendring
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
Energikilder
Hva slags energikilder bruker vi i Norge i dag?
T.M. (17.10.2007)
Svar:
Hei !
Du kan finne en fin oversikt på dette i "Fakta 2006" som omhandler energi og vannressurser i Norge. Se kap 3 og f.eks. figur 3.1
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
Torben SøraasSvartjenesten enova (18.10.2007)
Hva er foruresning.?
Ja hva er det.??
N.N (17.10.2007)
Svar:
Hei !
Forurensning er alt som gjør et miljø usunt. Anvendelsen av begrepet vil variere med hva som menes med miljø og hvordan man vurderer hva som er usunt.
I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning.
Forurensning kan være utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.
LuftforurensningI balansegangen mellom antatt skade i resipienten og andre samfunnsbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser. I Norge er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.[1] EØS-avtalen stiller også konkrete tiltakskrav gjennom miljøkvalitetskriterier.
Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).
Torben SøraasSvartjenesten enova (18.10.2007)
Vannkraft
hvormye klarer en vannkraft stasjon og produsere pr dag
R.K.S. (17.10.2007)
Svar:
Hvis en vannkraftstasjon har installert et aggregat på 20 MW (ikke en spesielt stor kraftstasjon), vil dette si at det kan levere en effekt på 20 megawatt - eller 20.000 kW - når den går for fullt.
Leverer den 20 MW i én time, har den da levert energimengden 20 MWh - eller 20.000 kWh. Dette er ca. den samme energimengden som en enebolig bruker på et helt år.
På ett døgn - som vil si 24 timer, vil kraftstasjonen kunne levere 20 MWh * 24 = 480 MWh - eller nok til 24 eneboliger ett år.
Har kraftstasjonen installert 200 MW (en middels stor kraftstasjon), vil den levere ti ganger så mye som den på 20 MW. Da leverer den opp til 4.800 MWh = 4,8 GWh når den går for fullt ett døgn.
Da produserer den altså årsforbruket til 240 boliger på dette døgnet.
Det hele kommer altså an på hvor stor effekt som er installert i kraftstasjonen.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.10.2007)
FN
NÅR STARTET FN
N.N (15.10.2007)
Svar:
Hei!
FN ble stiftet 24. oktober 1945.
24. oktober har vi siden feiret som "FN-dagen".
Se mer på http://no.wikipedia.org/wiki/FN
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.10.2007)
CO2 vs. Metan o.l
Hei.
jeg har hørt at all fokusen CO2 får når det kommer til klima er ufortjent ettersom det egentlig er gasser som metan o.l vi burde konsentrere oss om. Stemmer dette?
A. (08.10.2007)
Svar:
Hei Andreas.
Man har et mål på drivhuseffekten fra forskjellige gasser, der effekten fra CO2 er satt til 1. På denne skalaen har metan (CH4) effekten 44, mens den på grunn av raskerer nedbryting ikke "varer" så lenge i atmosfæren og derfor har total virkning 22.
Metangass har altså 22 ganger større klimagasseffekt enn CO2 har.
Siden det faktisk er slik, har man fokus på metangass - også!
Alle søppelfyllinger er pålagt å "fakle" metangassen som utvikles på fyllinga når den ligger og råtner. Når metangassen brennes, blir restproduktet vann og CO2. Her er det altså bedre at det slippes ut CO2 enn metan.
Grunnen til at vi må fokusere på CO2, er at det først og fremst er her vi mennesker har endret den naturlige forekomsten i atmosfæren. Ved å hente ut karbon som var "lagt på lager" i jordskorpa i form av olje, gass og kull og satt dette karbonet i sirkulasjon igjen, har vi økt den totale mengden karbon i kretsløpet. Målinger (bl.a. kjerneboring av Grønlands-isen) viser at mengden CO2 i atmosfæren har økt dramatisk de siste drøye hundre årene - i takt med vår økte bruk av fossile brensler. Målingene viser også at på de siste 600.000 år har CO2-innholdet i atmosfæren aldri vært høyere enn det er akkurat nå.
Så vi slipper altså ikke unna CO2-problemet selv om vi i tillegg må tenke på metan... :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.10.2007)