Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 026 til 1 035 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Slippes det ikke CO2 ut i atosfæren ved og produsere miljøvennlige biler?
Slippes det ikke CO2 ut i atosfæren ved og produsere miljøvennlige biler? Hvis man skal kjøpe an Miljøvennlig bil som går på biodiesel, bioetanol eller en hybridbil vil en jo vite at bilen er produsert uten at det er hensyn til at produksjonen i fabrikken også slipper ut CO2 gasser?
M. (24.10.2007)
Svar:
Hei Maja.
All produksjon av varer krever energi på ett eller flere vis. Her kan du følge alle råvarene i et produkt, fra man får tak i råvaren og til den er på plass i det ferdige produktet - og videre ut til kunden.
Følger du hver enkelt råvare fra start til slutt, vil du kunne sette opp et totalt energiregnskap for produksjon av f.eks. en bil og finne ut at det kreves store mengder energi for å få ferdig et slikt produkt. I tillegg kommer all indirekte energibruk til å bygge og holde lys og varme i fabrikkene og ingeniørkontorene som huser alle som bidrar før en bil kan rulle ferdig ut av fabrikken.
Så er det slik at det aller meste av energibruken i verden fører til utslipp av CO2.
Derfor er det ennå mest energivennlig å bruke en gammel (og i seg selv mer forurensende) bil så lenge det er teknisk forsvarlig - framfor å kjøpe en nyprodusert bil.
Men ingen ting varer evig. Så skal man først kjøpe en ny bil, er det viktig at dette blir den mest miljøvennlige bilen man kan få. Siden det ikke krever mer energi å produsere og sette inn motorer som går på miljøvennlig drivstoff en på tradisjonelt drivstoff, så burde valget være klart:
Kjøp de mest miljøvennlige bilene når du først må ha en ny bil!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (26.10.2007)
olje
hvordan får man oljen opp?
N.N (23.10.2007)
Svar:
Hei Trond!
Man borer og pumper, og så sendes oljen som oftest i rør til nærmeste raffineri eller tankanlegg.
mvh ØisteinSvartjenesten enova (26.10.2007)
fagartikken
hei, æ skal skrive en fagartikkel om elektrisitet i min hverdag. men æ har ingen anelse om kor æ skal bynne- kan nån hjelpe mæi ?!?!?!!?!?!! Æ klikke mongo vist æ ikke får hjelp snart.
A.T. (23.10.2007)
Svar:
Hei Anja Therese.
Jeg tror jeg ville sett litt på hva det brukes strøm til hjemme hos deg og på skolen, hvor mye strøm som brukes og om det er noen steder man kunne brukt noe annet enn strøm.
F.eks. trenger ikke varme å være elektrisk, siden det finnes mange andre gode varmekilder som kan brukes i stedet. (Da er det også lurt å tenke på om de andre varmekildene er fornybare eller ikke - slik at du får ei miljøvinkling på det hele.)
Norge får det meste av sin elektrisitet fra fornybare kraftkilder som vannkraft og vindkraft, men slik er ikke bildet for resten av verden. Det meste av elektrisiteten i verden er laget i varmekraftverk der man brenner olje, gass eller kull. Atomkraftverk er også varmekraftverk, som først koker vann og bruker dampturbiner til å lage elektrisitet.
Midt på vinteren vil Norge ofte få en viss andel (opp mot 10%) av sin strøm fra resten av Europa, via ledninger fra Sverige, Danmark, Finland, Russland, Polen, Tyskland osv.
Denne kraften er i stor grad produsert av varmekaftverk som forurenser og slipper ut klimagasse CO2. Andre deler av året er det vi som sender kraft andre veien, og da erstatter vår rene vannkraft forurensende kraft i andre land.
Derfor vil all vår strømsparing føre til mindre utslipp av klimagasser.
Vårt tips er at du ser etter hvilke apparater du kan koble ut oftere (TV/DVD/tuner, radio, musikkanlegg, Play Station, mobilladere osv.), om lyset står på når det ikke trenger å gjøre det, om temperaturen i rommene er høyere enn den trenger å være (f.eks. når vi ikke er der) osv.
Hvis det bruke elektrisk oppvarming, vet vi at ca 50-60% av energien i et hus går til oppvarming. Hvor mange kWh kan man spare hvis man fyrer med ved eller pellets eller varmepumper i stedet for strøm?
Slike betraktninger og utregninger kan gjøres både for huset hjemme og på skolebygget, og kobler man inn miljø og klimaendringer blir det fort en artikkel det svinger av!
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.10.2007)
Oljeenergi
Hvordan kan vi utnytte oljeenergi?
Hvordan utnyttes den?
Utgjør den mye av energiforbruket i Norge?
A.A. (22.10.2007)
Svar:
Hei Anette!
I Norge utnytter vi stort sett olje til transport, for eksempel bilkjøring. Noe går også til fyring for oppvarming av boliger og andre bygg. Her finner du statistikk over salget av oljeprodukter, også kallet petroleumsprodukter, i Norge: http://www.ssb.no/emner/10/10/10/petroleumsalg/tab-2007-10-15-01.html
Oljeforbruket er en forholdsvis stor del av energibruket i Norge. Her kan du se en oversikt over energibruket i Norge, fordelt på ulike energibærere (olje er en slik): http://www.ssb.no/energi/
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.10.2007)
fossilt brenstoff
hva er fordelene og ulempene med fossilt brennstoff?
N.N (22.10.2007)
Svar:
Hei!
Fordeler:
De er lett og lagre og lett å ta med seg og bruke når man trenger energien. (Skip, fly og biler kan f.eks. ikke ha med seg elektriske ledninger!)
Ulemper:
De slipper ut klimagasser når de brennes og bidrar til økt global oppvarming. (Klimagassene CO2 og CO). I tillegg lager spesielt oljebrenningen, sur nedbør.
Forklaring:
Olje og gass kaller vi "fossile" brennstoffer. Med dette mener vi at de er dannet av karbonet i levende organismer (planter og dyr) som levde for millioner av år siden.
Karbonet har sitt eget kretsløp, der karbonet bindes av plantene fra lufta, deltar som byggesteiner i både planter og dyr - før det frigis til lufta igjen når planter og dyr dør. (Da slippes det løs som CO2 eller metangass)
Når vi brenner fossilt brensel (olje, kull, gass), henter vi fram karbon som var "gjemt vekk" i jordskorpa og sender det ut som ekstra karbon i lufta (inn i kretsløpet igjen). Dermed får vi høyere andeler av CO2 i atmosfæren enn vi egentlig skulle hatt. Dermed øker drivhuseffekten slik at temperaturen stiger, isbreene smelter og havnivået stiger.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.10.2007)
Potensiell og kinetisk energi
Hei!
Kan du forklare meg hva som er kinetisk og hva som er potensiell energi? Jeg sjønner det bare ikke.
Ta gjerne med et eksempel.
D. (21.10.2007)
Svar:
Hei!
Her er et eksempel:
Vannet som treffer vannhjulet i et vannkraftverk har kinetisk energi, som er det samme som bevegelsesenergi. Før vannet kom så langt, har det kanskje ligget i ro i et vatn eller tjern og hatt potensiell energi, eller lagringsenergi.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (23.10.2007)
CO2.
Kan du srkiv om Co2 utslippe.??
N.N (20.10.2007)
Svar:
Hei !
Forbrenning av hydrokarboner medfører utslipp av CO2 til atmosfæren. Derved frigir en store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren som har vært bundet i jorda i millioner av år, i løpet av kort tid. Dette fører bl.a. til drivhuseffekt (global oppvarming).
Se også mer om CO2-utslipp og hva du selv kan gjøre her:
http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
BIOENERGI
brukes bioenergi i norge, og på hvilken måte?
hvor i verden utnyttes denne energikilden?
N.N (19.10.2007)
Svar:
Hei !
Dette kan du lese mer om i rapporten "Fornybar energi 2007" og den kan lastes ned herfra:
http://www.fornybar.no/
Se på side 48 og videre...
Du kan også se nærmere på hjemmesidene til Norsk Bioenergiforening:
www.nobio.no
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
Rå olje og naturgass
Hvordan har naturgass og råolje blitt til? og hvordan disse stoffene anvendes?
D. (19.10.2007)
Svar:
Hei!
Du finner ei ganske god forklaring på dette i Kraftskolens film om fossile brensler (film 4):
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
Du kan også slå opp på www.wikipedia.no og søke på olje og gass.
Lykke til!
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)
Hvorfor er det bra?
Hei. Jeg lurer på hva som gjør at det er bra å bruke solcelle panel?
L.H. (18.10.2007)
Svar:
Hei !
Solen er forutsetningen for livet slik vi kjenner det på vår planet. Med unntak av geotermisk energi og tidevann,
er solenergi drivkraften bak alle andre fornybare energikilder.
Til forskjell fra andre fornybare kilder er solenergi
tilgjengelig overalt på kloden.
Bruksområder og fordeler for solceller:
De viktigste fordelene med solceller er driftssikkerhet
og at teknologien lett kan tilpasses et gitt behov i alt
fra svært små systemer (brøkdeler av W) til svært store
anlegg (MW). Når solceller brukes i små systemer
(noen få watt eller mindre), er de som regel bygd inn
i et produkt, for eksempel en gatelykt, armatur for
hagebelysning eller liknende.
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.10.2007)