Spør en energirådgiver!

Hei Amy!

For noen år tilbake var brenselceller et hetere tema, ser det ut som, enn i dag. Det kan være mange årsaker til det, og antakelig ikke bare tekniske.

Brenselcellene avgir vann når de brukes som energibærer, og her kan en av årsakene ligge til at en venter med kommersialisering i forhold til både mobiltelefoner og datamaskiner.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2007)

Hei.

Vi sakser fra www.nobio.no /fakta / biobrensel /briketter:

Briketter er stavformede “kubber” av sammenpressede flispartikler. Brikettene har en diameter på 50-75 mm og lengden kan variere fra noen få cm opp til rundt 20 cm, avhengig av råstoffets beskaffenhet og produksjonsprosess.

Råstoffet utgjøres gjerne av kutterflis og tørket sagflis, men også rivings-virke og grønnflis fra skogen kan benyttes til brikettproduksjon. Rå-stoffet bør ikke være fuktigere enn 12 %. Selve produksjonen skjer i spesialbygde presser.

Briketter benyttes som regel i større fyringsanlegg og privat i vedovner. Distribusjonen foregår ved hjelp av lastebil og småsekk/storsekk.


Fuktighet Fastmasse Basisdensitet Nedre br.verdi
(Fr) [%] (FM) [%] (ρm) [kg/m³] (Hn) [kWh/kg]
12 (8-15) 50-55 1000-1200 5,0-5,2

Aske [%]
0,7

Granbriketter vil ligge i nedre halvdel (dvs. nærmere 5,0 kWh/kg) siden den har lavere tetthet enn f.eks. bjørk.

En fastkubikkmeter bjørkeved (20%) fuktighet har til sammenligning en brennverdi på 2650 kWh.
Med 616 kg pr fastkubikkmeter bjørk gir dette enn brennverdi på 4,3 kWh pr kg tørr bjørkeved.
En favn bjørkeved tilsvarer 1,6 fm3.

Se ellers Enovas kjøpsveileder for vedovner:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=233


Håper dette er til hjelp.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.10.2007)

Hei.

Ta en kikk på Kraftskolens mange filmsnutter om energi. Der vil du finne mye om emnet.
Se: http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

Om kraftvarmeanlegg:
Se også Kogen.no sine sider:
http://www.kogen.no/index2.htm
samt NOBIOs sider:
www.nobio.no

NoBios tidsskrift Bioenergi har i siste nummer bl.a. en artikkel om kraftvarmeanlegg.


Mvh Øistein

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (26.10.2007)

Hei.

Ta en kikk på Kraftskolens mange filmsnutter om energi. Der vil du finne mye av dette.
Se: http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html


Mvh Øistein

Svartjenesten enova (26.10.2007)

Hei Pia!
Du har helt rett i at det sløses mye strøm på PC'er som står unødvendig på. Faktisk har det vært beregnet at det til tider kan trengs et helt Alta-kraftverk for å holde unødig drift i norske PC'er.

En vanlig gammel stasjonær PC med stor (ikke flat) skjerm bruker gjerne 130-140W når den er i bruk, og selv når den går i dvalemodus bruker den fortsatt gjerne 70-80W. (Den "våkner" jo opp fra dvalen bare man trykker en tast).

Min bærbare PC bruker 40-45 W under vanlig drift, mens flatskjermen som jeg kobler til på jobb bruker noe mindre enn dette. Nye PC'er (gjerne merket med Energy Star e.l.) med flatskjerm bruker mindre strøm og har bedre utviklede sparesystem enn eldre.

Ellers er det riktig at den norske vannkraften er fullstending CO2-fri. Men ofte kan opp mot 10% av kraften vi bruker komme fra utlandet, og der er det meste av krafta produsert av forurensende kull-, olje- eller gasskraftverk uten CO2-rensing. I de periodene vi har overskudd av kraft, sendes vårt "rene" overskudd til utlandet og reduserer dermed utslippene der på den måten.

Altså vil hver kWh man sparer i strømforbruk komme godt med i klimaregnskapene! Så bare fortsett å slå av PC'en og spar miljøet!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.10.2007)

Hei Maja.
All produksjon av varer krever energi på ett eller flere vis. Her kan du følge alle råvarene i et produkt, fra man får tak i råvaren og til den er på plass i det ferdige produktet - og videre ut til kunden.

Følger du hver enkelt råvare fra start til slutt, vil du kunne sette opp et totalt energiregnskap for produksjon av f.eks. en bil og finne ut at det kreves store mengder energi for å få ferdig et slikt produkt. I tillegg kommer all indirekte energibruk til å bygge og holde lys og varme i fabrikkene og ingeniørkontorene som huser alle som bidrar før en bil kan rulle ferdig ut av fabrikken.

Så er det slik at det aller meste av energibruken i verden fører til utslipp av CO2.

Derfor er det ennå mest energivennlig å bruke en gammel (og i seg selv mer forurensende) bil så lenge det er teknisk forsvarlig - framfor å kjøpe en nyprodusert bil.

Men ingen ting varer evig. Så skal man først kjøpe en ny bil, er det viktig at dette blir den mest miljøvennlige bilen man kan få. Siden det ikke krever mer energi å produsere og sette inn motorer som går på miljøvennlig drivstoff en på tradisjonelt drivstoff, så burde valget være klart:
Kjøp de mest miljøvennlige bilene når du først må ha en ny bil!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.10.2007)

Hei Trond!
Man borer og pumper, og så sendes oljen som oftest i rør til nærmeste raffineri eller tankanlegg.

mvh Øistein

Svartjenesten enova (26.10.2007)

Hei Anja Therese.
Jeg tror jeg ville sett litt på hva det brukes strøm til hjemme hos deg og på skolen, hvor mye strøm som brukes og om det er noen steder man kunne brukt noe annet enn strøm.
F.eks. trenger ikke varme å være elektrisk, siden det finnes mange andre gode varmekilder som kan brukes i stedet. (Da er det også lurt å tenke på om de andre varmekildene er fornybare eller ikke - slik at du får ei miljøvinkling på det hele.)

Norge får det meste av sin elektrisitet fra fornybare kraftkilder som vannkraft og vindkraft, men slik er ikke bildet for resten av verden. Det meste av elektrisiteten i verden er laget i varmekraftverk der man brenner olje, gass eller kull. Atomkraftverk er også varmekraftverk, som først koker vann og bruker dampturbiner til å lage elektrisitet.

Midt på vinteren vil Norge ofte få en viss andel (opp mot 10%) av sin strøm fra resten av Europa, via ledninger fra Sverige, Danmark, Finland, Russland, Polen, Tyskland osv.
Denne kraften er i stor grad produsert av varmekaftverk som forurenser og slipper ut klimagasse CO2. Andre deler av året er det vi som sender kraft andre veien, og da erstatter vår rene vannkraft forurensende kraft i andre land.

Derfor vil all vår strømsparing føre til mindre utslipp av klimagasser.

Vårt tips er at du ser etter hvilke apparater du kan koble ut oftere (TV/DVD/tuner, radio, musikkanlegg, Play Station, mobilladere osv.), om lyset står på når det ikke trenger å gjøre det, om temperaturen i rommene er høyere enn den trenger å være (f.eks. når vi ikke er der) osv.

Hvis det bruke elektrisk oppvarming, vet vi at ca 50-60% av energien i et hus går til oppvarming. Hvor mange kWh kan man spare hvis man fyrer med ved eller pellets eller varmepumper i stedet for strøm?

Slike betraktninger og utregninger kan gjøres både for huset hjemme og på skolebygget, og kobler man inn miljø og klimaendringer blir det fort en artikkel det svinger av!

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (25.10.2007)

Hei Anette!

I Norge utnytter vi stort sett olje til transport, for eksempel bilkjøring. Noe går også til fyring for oppvarming av boliger og andre bygg. Her finner du statistikk over salget av oljeprodukter, også kallet petroleumsprodukter, i Norge: http://www.ssb.no/emner/10/10/10/petroleumsalg/tab-2007-10-15-01.html

Oljeforbruket er en forholdsvis stor del av energibruket i Norge. Her kan du se en oversikt over energibruket i Norge, fordelt på ulike energibærere (olje er en slik): http://www.ssb.no/energi/

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (24.10.2007)

Hei!

Fordeler:
De er lett og lagre og lett å ta med seg og bruke når man trenger energien. (Skip, fly og biler kan f.eks. ikke ha med seg elektriske ledninger!)

Ulemper:
De slipper ut klimagasser når de brennes og bidrar til økt global oppvarming. (Klimagassene CO2 og CO). I tillegg lager spesielt oljebrenningen, sur nedbør.

Forklaring:
Olje og gass kaller vi "fossile" brennstoffer. Med dette mener vi at de er dannet av karbonet i levende organismer (planter og dyr) som levde for millioner av år siden.

Karbonet har sitt eget kretsløp, der karbonet bindes av plantene fra lufta, deltar som byggesteiner i både planter og dyr - før det frigis til lufta igjen når planter og dyr dør. (Da slippes det løs som CO2 eller metangass)

Når vi brenner fossilt brensel (olje, kull, gass), henter vi fram karbon som var "gjemt vekk" i jordskorpa og sender det ut som ekstra karbon i lufta (inn i kretsløpet igjen). Dermed får vi høyere andeler av CO2 i atmosfæren enn vi egentlig skulle hatt. Dermed øker drivhuseffekten slik at temperaturen stiger, isbreene smelter og havnivået stiger.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (24.10.2007)