Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 011 til 1 020 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Hei, Jeg trenger HJELP!!!!!!!!!

Hei jeg har et spørsmål til deg..:)

Hvordan produserer stillingsenergi energi?
Det er et dumt spørsmål, men jeg trenger HJELP!!!!
Klemmer Fra Meg:D

A.K.P. (01.11.2007)

Hei !

Vi har flere former for energi:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.

Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)

Torben Søraas

Svartjenesten enova (05.11.2007)


Permanent lenke

Solcellepaneler

Hvilke miljøproblemer kan skapes ved å bruke solcellepaneler?

N.N (30.10.2007)

Hei!

Miljøproblemene tilknyttet til bruk av solcellepaneler er forholdsvis beskjedne. Det dreier seg bland annet om giftige stoffer som brukes i produksjonen av solcellene og avfallet som oppstår ved produksjon og når solcellene er uttjente. Du kan lese mer om dette her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (02.11.2007)


Permanent lenke

Vannenergi, er det nok?

Hei :)Jeg lurte på om vannenergi sånn som vannfall, bølgekraft og tidevannskraft ville være nok til å lage energi til alle på jorda ?

N.N (30.10.2007)

Hei!

Her finner du noen tall om de globale vannkraftresursene:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1040 Hvis du regner litt finner du at det er teknisk mulig å dekke 11,6 % av dagens globale energibruk med vannkraft. Men det er meget sannsynlig at energibruket i verden vil øke kraftig fremover.

Potensialen for bølge- og tidevannsenergi er om lag 100 000 TWh (terrawattimer), som kan sammenlignes med verdens totale energibruk som var 130 000 TWh i 2006. Men hele den potensialen vil selvfølgelig aldrig bli realisert, vi må bruke andre energikilder også.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (01.11.2007)


Permanent lenke

Energitap

Hvor mye engeri tapes i hvert ledd fra vannfall til elektrisitet i husstanden/stikkontakten?
Kan du forklare forskjellen på vekselstrøm og likestrøm?

A.G.J. (30.10.2007)

Hei!

Her finner dere en oversikt over tap i el-nettet: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=10119

Vekselstrøm er elektrisk strøm som periodisk skifter retning i strømkretsen, normalt mange ganger i sekundet. Vekselstrøm er enkel å produsere og kan overføres over lange strekninger med bare små tap. Det er derfor idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen. Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m Der finner du også link videre til informasjon om likestrøm.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (01.11.2007)


Permanent lenke

oljekraft

hei
hvor i verden finnes det ojlekraftverk?
eller hvor er de størst på det?
hvor stor betydning har oljekraft for norge?
hva er et aggregat?

C.O.P. (29.10.2007)

Hei Camilla og Pia!

Hvis ni laster ned denne rapporten og ser på side 25 vil ni se hvilke land som bruker mye olje for å produsere strøm. http://www.iea.org/Textbase/publications/free_new_Desc.asp?PUBS_ID=1199
Japan, USA og Saudiarabia er de lender som bruker mest olje for strømproduksjon.

I Norge har oljekraftverk veldig liten betydning, ettersom over 99 prosent av strømproduksjonen kommer fra vannkraft.

Aggregat kan være mange ulike ting, avhengig av sammenhenget. I forbindelse med kraftverk som fyres olje er et aggregat produksjonsenheten for elektrisk energi. Den omfatter en turbin og en generator. Her finner du en forklaring på hvordan de fleste oljefyrte kraftverk fungerer: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (01.11.2007)


Permanent lenke

Texas, olje og drivhusgasser

Texas er visstnok på topplisten over stedene i hele verden som slipper ut mest CO2. Hva kommer dette av? og kan du forklare litt mer om hvordan de tar opp olje fra bakken? :)
Hilsen en som er dritt lei av å ikke finne nok (god) info på nettet.

N.N (29.10.2007)

Hei!

Hvis man vil ha god statistikk på energibruk og CO2-utslipp i Texas blir det på engelsk. Her finner du noen linker med mye informasjon:

http://cta.policy.net/fact/darkening_skies/summary.vtml
http://www.texasep.org/html/nrg/nrg_1con.html
http://www.eere.energy.gov/states/state_specific_statistics.cfm/state=TX

Hovedgrunnen til de store utslippene er at Texas har mange kullkraftverk som produserer elektrisitet. Kull er blant de verste brenslen i forhold till CO2-utslipp.

For å ta opp olje fra bakken borer og pumper man, og så sendes oljen som oftest i rør til nærmeste raffineri eller tankanlegg.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (31.10.2007)


Permanent lenke

Spørsmål:

hvilke muligheter har vi for å skaffe energi til de forskjellige behov vi har hjemme?
*oppvarming
*varmt vann
*komfyr
*lys kjøleskap, data, TV

I.E.N. (29.10.2007)

Hei !

Når det gjelder lys, kjøleskap, data, TV og annet utstyr er vi som regel avhengig av å benytte elektrisitet.

Men til oppvarming og varmt vann kan og bør vi vurdere å benytte andre energibærere f.eks: ulike typer varmepumpe, vedovn, pelletskamin osv. Her har du en link med mer info om slike alternativer:

http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationlist.aspx?keywordID=15

Torben Søraas

Svartjenesten enova (31.10.2007)


Permanent lenke

Vindmøller

Hei, jeg lurer på hvilke muligheter som er reelle i forhold til regulering av vindkraftverk. Når vinden ikke tilfredstiller energibehovet, hva kan vi bruke som supplement og hvorfor?

I. (29.10.2007)

Hei !

Vindkraften som produseres blir som regel ført til det eksisterende høyspentnettet (men her er det også en del nettbegrensninger). Og som du er inne på blåser f.eks. som regel mer i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. Men dette er gunstig for utnyttelsen av vind som energiressurs, fordi elektrisitetsforbruket
er større om vinteren enn om sommeren. Uansett er altså forsyningssystem med vindkraft avhengig av å samvirke
med andre energikilder.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (31.10.2007)


Permanent lenke

pc-bruk

Hei!
Vår datter stilte et spørsmål om pc`er som ikke er i bruk, og fikk til svar at så lenge de er i hvilemodus bruker de også energi.
Dette er forsåelig, men jeg lurer videre på om (og i tilflle hvor mye- f.eks. sammenlignet med en lyspære)en ny laptop bruker dersom den er slått av, men kontakten står i. (Slik at den om natten lader batterier)
Vennlig hilsen J.Tvetrås

J.T. (28.10.2007)

Hei Joran!

Forbruken til en laptop, når den er slått av, er om lag 6 W. Slik er ofte også forbruket til mobilladere og trådløse telefoner når de ikke er i bruk men fortsatt sitter i kontakten. En vanlig PC bruker om lag det dobble (11 W) når den er slått av. En vanlig (sterk) lyspære har til sammenligning effekten 60 W. Det høres kanske ikke et som et stor forbruk men kan fort bli mange hundre kroner årlig hvis man har mange apparater som bruker strøm til tross for att de er slått av.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (30.10.2007)


Permanent lenke

hydrogen

Hei:)
Jeg har et spørsmål som omhandler hydrogen.
- Er det noen risikoer å lagre/bruke hydrogen gassen?

M. (27.10.2007)

Hei Malene!

Hydrogen kan lagres som gass, væske eller i fast form som metallhydrider eller kjemiske hydrider.

I forhold til å lagre bensin i bensintanker skal ikke lagring av hydrogen være mer risikofylt. Men dette avhenger av løsningsalternativ, og krever tilpasset teknologi.

En sammenfatning om hydrogensikkerhet finner du på Norsk Hydrogenforums nettsider. Se http://www.hydrogen.no/hydrogen/hydrogensikkerhet/

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2007)

««første 1 011 - 1 020 av 2 375 siste»»