Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 239 til 2 248 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Miljø & våren
Kan du forklare litt om hvordan miljøet påvirker sommeren og våren og høsten og de greiene der? Vil virkelig rent vann ta slutt? Eg undrer
R. (06.02.2006)
Svar:
Hei Renate.
Du har sikkert hørt mye om klimagasser, drivhuseffekt og global oppvarming. Årsaken til at det blir fokusert mye på dette nå er at de fleste forskerne mener å se en sammenheng mellom menneskelig aktivitet og endring i klimaet.
Det er sånn at mye av det utslippet vi globalt sett gjør til luft medfører en langsom temperaturheving på jorden. Ettersom vind oppstår som følge av temperaturforskjeller i atmosfæren, og store værsystemer får sin energi av temperatur, er det mye som tyder på at været vil bli mer ekstremt med årene. Mer nedbør, mer vind, lengre og hardere tørkeperioder etc. Vi vil kort fortalt få mer av alt.
Økt temperatur globalt sett vil kunne medføre at områder som i dag knapt er beboelige på grunn av tørke etc, vil kunne bli umulige steder for mennesker å være. Landarealer som ligger på eller bare noen cm over havnivå vil kunne bli oversvømte som følge av at vi får økt avsmelting av de store ismassene på Grønland og sydpolen spesielt. Nordpolisen vil også kunne smelte, noe som i verste fall kan medføre at golfstrømmen endrer retning eller bremses opp. Så rart det kan høres ut så vil en global oppvarming kunne medføre at klimaet hos oss etter hvert blir kaldere
Heldigvis er man oppmerksom på disse farene, og har begynt å iverksette tiltak. Det viktigste vi kan gjøre er å forbruke mindre. Lavere forbruk medfører lavere energibehov som igjen medfører lavere utslipp. Friskt og rent vann er i mange området den alvorligste trusselen for menneskelig eksistens. Her gjøres det imidlertid en formidabel jobb, og vannsituasjonen er ikke noe problem globalt sett.
Du kan lese mer her:
http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=2327
http://www.grip.no/Finans/direkte_milj%C3%B8p%C3%A5virkning.htm
Lykke til
Hilsen Tore LorentzenSvartjenesten enova (08.02.2006)
olja i Norge
Hei!
Jeg lurte på hva er det egentlig olja i Norge blir brukt til?
S.S. (03.02.2006)
Svar:
Hei.
Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
mvh
RenoSvartjenesten enova (07.02.2006)
Drivhusefekten
Hei. eg har prosjekt på skolen og eg lurar på kva drivhusefekten egentlig er??
S.E. (07.02.2006)
Svar:
Hei Siri !
Se først og fremst på alle besvarte spørsmål på www.miljolare.no
Jeg har funnet frem til en nettside som beskriver dette veldig bra.
Les her:
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
Om du har behov for utdyping av dette kan du ta nu kontakt.
Lykke til :o)
mvh
RenoSvartjenesten enova (07.02.2006)
Hva brukes oljeenergi til?
Hvordan utnytter vi energien i olje? Og hvilke bruksområder har den?
C.O.C. (06.02.2006)
Svar:
Hei Celine og Camilla !
Energien i olje utnyttes ved forbrenning av oljen!
Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
mvh
Reno ElvestadSvartjenesten enova (07.02.2006)
Drivhuseffekten
Hvorfor er det slik at man kan betale for å slippe å følge de reglene som er satt for å begrense utslipp av feks. CO2? Hvor lang tid vil det ca ta før økt drivhuseffekt er et så stort problem at det er for sent å gjøre noe?
M. (05.02.2006)
Svar:
Hei.
Å si noe om hvor lang tid det vil ta før drivhuseffekten er et uoverstigelig problem er umulig å si. Det som er klart er at vi allerede har merket effekten av dette, og at den økende levestandarden både hos oss og i den øvrige verden truer med å forverre bildet.
Når det gjelder CO2-kvoter ol. kan du lese om dette her:
http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/docs/co2kvoter_fakta
http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/docs/co2kvoter_handel
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
skog og jordbruk
hvordan kan hogst av skog og jordbruk være et miljøproblem?
R. (03.02.2006)
Svar:
Miljøaspektet knyttet til jordbruk er i første rekke knyttet opp mot
* Avrenning (dvs. utslipp til vann)
* Skoghogst
Når det gjelder miljøspørsmålene knyttet til skogbruk kan du lese mer om det her:
http://www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/skogbruk.pdf
eller her:
http://www.tibet.no/omtibet.php?subaction=showfull&id=1109942070&archive=&start_from=&ucat=4&;
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
ozonlaget!!!
kan du forklare litt om ozonlaget?
R. (03.02.2006)
Svar:
Ozon er en gass som omhyller jordkloden. Denne gassen fungerer som jordklodens "solkrem" og hindrer skadelige solstråler i å nå ned til jordoverflaten. Denne gassen er svært sårbar for forurensninger, og brytes lett ned. O
Ozon er viktig i atmosfæren, men giftig om den opptrer på jordoverføeten.
Les mer om ozonleget her:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1019508593.4
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
bossortering og gjenbruk
kan du forklare om bossortering og gjenbruk? og hvorfor dette er miljøvennlig?
R. (03.02.2006)
Svar:
Hei igjen Renate!
Kildesortering av avfall gjøres primært for å utnytte noe av materialet i det vi kaster på nytt. På den måten tar vi bedre vare på ressursene, og reduserer utslippet til luft og fra deponier.
Les mer om kildesortering her:
http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=889&shw=MILJO
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
drivhuseffekten
kan du fortelle litt om drivhuseffekten?
R. (03.02.2006)
Svar:
Hei Renate.
Jeg har funnet frem til en nettside som beskriver dette veldig bra.
Les her:
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
Om du har behov for utdyping av dette kan du ta nu kontakt.
Lykke til :o)
mvh
ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
Drivhusefekten
Konsekvenser av den økte drivhusefekten(smelting av isbreer, stormer i det karibiske hav, endring av golfstrømmen....?
Hva er Kyoto-avtalen?
P.V. (03.02.2006)
Svar:
Hei.
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
De nasjonale utslippene av CO2 og andre klimagasser kan komme til å øke med 24 % fra 1990 til 2020, dersom det ikke blir satt i gang utslippsreduserende tiltak. Et slikt tiltak er å erstatte fossilt brensel med bioenergi. 1 dekar (10 ∙ 100 m) skog kan i snitt binde om lag 1,5 tonn CO2 per år gjennom sin vekst. Dette svarer til et årlig utslipp fra 640 liter bensin.
Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse det mange mener er en skadelig og menneskeskapt oppvarming av jordkloden. Likevel pågår det fremdeles en debatt om det er klimagasser eller sola som er den viktigste årsaken til klimaendringene.
Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid.
Ha ei finfin helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.02.2006)