Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 004 til 1 013 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Varmeenergi
Hei! skal ha et lite foredrag om varmeenergi på skolen? hva er det viktigeste jeg burde ha med.Kan så og si ingen ting om stoffet!
M. (05.11.2007)
Svar:
Hei !
Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.
Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.
"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!
"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.
På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.11.2007)
Heei jeg trenger hjelp men jg må svar på den før fredag er du snill=)
hvordan en moderne vindmølle kan omdanne vindenergi til elektrisk energi
S. (05.11.2007)
Svar:
Hei Sara.
Elektrisk energi lages ofte av det vi kaller en elektrisk generator. Før kalte man dem ofte "dynamo".
Så noe som er ganske vanskelig: (be om hjelp fra en voksen!)
I en generator lages strømmen ved at man dreier rundt en magnet (eller et magnetfelt) nært en kveil med ledninger. (Det kan også gjøres ved at magneten står i ro mens lednigskveilen dreies). Man dreier rundt for at magnetfeltet rundt ledningene skal forandre seg.
Når magnetfeltet rundt ledningene hele tiden forandrer seg, vil det gå en strøm i ledningene. Denne elektriske energien er det vi kan bruke f.eks. hjemme.
Men spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt.
Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
Derfor er det lurt å få hjelp av vinden, slik at vi slipper å drive rundt generatorene selv.
I vinden er det ofte stor kraft. Den kraftige bevegelsesenergien i vinden kan drive rundt store vindmøller. Så lar man akslingen til vindmølla drive rundt den elektriske generatoren. Og når man driver rundt generatoren, lager den altså strøm.
(Vi sier at generatoren omformer rotasjonsenergien på akslingen til elektrisk energi.)
Håper det gikk an å skjønne det meste av dette :-)
Husk å spørre en voksen om det som er vanskelig her.
Du kan også ringe Enova på tlf 800 49003 (kl 8-16) dersom du har spørsmål.
Lykke til!
mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (06.11.2007)
ELEKTROLYSE/spalting av vann
heisann! det er noe jeg ikke helt skjønner. ved spalting av vann med elektrolyse, hvordan skal man forklare trinnvis hva og hvordan ting skjer da?
Jeg klarer ikke skjønne helt på hvilke måter man kan forklare. Jeg vet bare at, ved hjelp av elektrisk strøm så er det mulig. Og jeg skjønner at ved elektrodene så samler ioner seg, men hvorfor det kommer boblegass opp det vet jeg ikke.
Håper på et svar, det ville vært VELDIG til hjelp :) takk på forhånd isåfall =)
L.D. (04.11.2007)
Svar:
Hei Louise!
Dette blir mer kjemi enn energi, men ved elektrolyse av vann tilføres energi i form av elektrisitet, og hydrogen og oksygen spaltes fra hverandre og skilles ut som gassbobler.
Du kan jo se mer inngående om dette på http://www.naturfag.no/_naturfag/forsok/vis.html?tid=650292.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2007)
Heii
her er noen spørsmål som jg vil at du skal svare på, det dreier seg om vannmølle:
Hvordan påvirker det miljøet (Er det skadelig for miljøet eller forurensende?)
Hvor mye koster det? (Har fattige råd til å kjøpe det?)
Hvilken innvirkning har det på samfunnet (samfunn)
Fordeler (Positive innvirkninger)
Ulemper (Negative innvirkninger)
Er tingen realistisk i dag? (Er det mulig å bruke tingen i dag?)
Er tingen tilgjengelig? (Er det mulig å kjøpe tingen eller finnes den ikke på markedet?)
M. (03.11.2007)
Svar:
Hei Maryam!
Nå sier du ikke hva slags vannmølle det dreier seg om. Skal den lage elektrisitet, eller skal den kobles til en sag eller en kornmølle?
En enkel vannmølle de de siste formålene påvirker miljøet svært lite, bortsett fra at selve plasseringen må velges med litt omtanke.
Skal den produsere strøm, er det snakk om mer innviklede og kostbare saker (mini- eller mikrokraftverk). Disse må en søke om å få bygd, og det er flere som kan levere slike anlegg. De koster gjerne fra noen hundre tusen til flere millioner kroner ferdig oppsatt.
Fordelene med alle vannmøller er at de bidrar til dekke behov for energi med fornybar og ikke forurensende energi. Ulemper med strømproduserende anlegg (kraftverk) er mer eller mindre tørre elveløp eller fossefall over en kortere strekning.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2007)
Gasskraft
Hei
Si et gasskraftverk som har en kapasitet på 450 MW , hvor mye el gir dette i løpet av et år?
Altså hvor lenge (antall timer) i løpet av et år "står det på"? Har hørt at f eks gasskraftverkene ikke produserer om natta, det er det bare kullkraftverk som gjør
N.N (02.11.2007)
Svar:
Hei!
Gasskraftverket på Kårstø vil produsere 3,5 TWh strøm i året. Med en installert effekt på ca 420 MWh vil det si at verket går i ca 95% av årets 8760 timer, nærmere bestemt 8333 av disse.
Overfører en denne effektiviteten på ditt eksempel, blir produksjonen ca 3,75 TWh.
Nå skal det sies at Kårstø vil ligge på topp ang. effektivitet i Europa. Se nærmere beskrivelse på http://www.statkraft.no/pub/gasskraft/kraftverk/karsto/index.asp.
Andre verk opererer med mindre produksjon i forhold til installert effekt. Verket i Knapsach i Tyskland vil levere "bare" 6 TWH med en samlet installert effekt på 800 MW. Se http://www.statkraft.no/pub/gasskraft/kraftverk/knapsack/index.asp. Ang. nattestans kjenner jeg ikke til dette.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2007)
Elver
har landskaper som er dannet av elver kommet tl nytte for mennerskers bruk av resusser
A. (01.11.2007)
Svar:
Hei !
Vannkraft bruker f.eks. vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fallenergien i vannet til å lage elektrisk kraft.
Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.11.2007)
Island, et kommende hydrogensamfunn
Hei. Jeg lurer på et par ting.. Vet du om Island har tenkt til å samarbeide med andre land/selskaper i forbidelse med hydrogen osv, eller selge produkter? Og hvilke produkter har Island tenkt til skal bli hydrogendrevet? Hva vil det koste?
I. (01.11.2007)
Svar:
Hei !
Dette vet jeg dessverre lite om, men du kan lese mer om det på hjemmesidene til Bellona:
http://www.bellona.no/
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/hydrogen/28967
http://www.bellona.no/subjects/1138832100.86
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.11.2007)
Hei, Jeg trenger HJELP!!!!!!!!!
Hei jeg har et spørsmål til deg..:)
Hvordan produserer stillingsenergi energi?
Det er et dumt spørsmål, men jeg trenger HJELP!!!!
Klemmer Fra Meg:D
A.K.P. (01.11.2007)
Svar:
Hei !
Vi har flere former for energi:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.11.2007)
Solcellepaneler
Hvilke miljøproblemer kan skapes ved å bruke solcellepaneler?
N.N (30.10.2007)
Svar:
Hei!
Miljøproblemene tilknyttet til bruk av solcellepaneler er forholdsvis beskjedne. Det dreier seg bland annet om giftige stoffer som brukes i produksjonen av solcellene og avfallet som oppstår ved produksjon og når solcellene er uttjente. Du kan lese mer om dette her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (02.11.2007)
Vannenergi, er det nok?
Hei :)Jeg lurte på om vannenergi sånn som vannfall, bølgekraft og tidevannskraft ville være nok til å lage energi til alle på jorda ?
N.N (30.10.2007)
Svar:
Hei!
Her finner du noen tall om de globale vannkraftresursene:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1040 Hvis du regner litt finner du at det er teknisk mulig å dekke 11,6 % av dagens globale energibruk med vannkraft. Men det er meget sannsynlig at energibruket i verden vil øke kraftig fremover.
Potensialen for bølge- og tidevannsenergi er om lag 100 000 TWh (terrawattimer), som kan sammenlignes med verdens totale energibruk som var 130 000 TWh i 2006. Men hele den potensialen vil selvfølgelig aldrig bli realisert, vi må bruke andre energikilder også.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (01.11.2007)