Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 000 til 1 009 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
oppvarming og utskilling av olje
hva kaller vi slik oppvarming og utskilling av olje
A: å splitte
B:å støpe
C:å raffinere
M. (07.11.2007)
Svar:
Hei Marianne.
Vanligvis ber vi ungdommene lese litt nøyere i boka si når vi får slike spørsmål som så tydelig er hentet ut av leksa i ei skolebok..
(Men det er ikke alternativ A eller B, for å si det slik :-)
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (08.11.2007)
230 volt
Halla!
Jeg går elektro og i dag på skolen drev jeg å koblet med ledninger på brett også da jeg var ferdig med oppgaven skulle jeg ta ut ledningene, men tror du ikke jeg hadde glemt å ta ut kontakten også fikk jeg 230volt gjennom meg...Jeg kjente det reiv ganske godt også var jeg litt fortumlet etterpå...Er 230volt farlig å få igjennom seg?
Hvilke bivirkninger?
Takker for svar :)
E. (16.10.2007)
Svar:
Hei Erling!
For de fleste vil det være både en stor overraskelse og ganske ubehagelig når man får støt fra 230V-systemet - men de fleste "lever videre og kan fortelle om det", og antakelig "alle" elektrikere har opplevd dette.
Det finnes likevel eksempler på elektrikerlærlinger som har blitt hengende fast trange steder med strømgjennomgang gjennom kroppen over lang tid - slik at de har omkommet.
Som regel er det kun den direkte virkeingen som man kjenner der og da når man får støt fra 230V, og jeg er ikke kjent med at man har opplevd bivirkninger.
Det skal ikke mer enn 20 mA (20 tusendels ampére) for å lamme hjertet, og 20 mA er derfor en grense som brukes når man utformer vernsystemer i f.eks. jordfeilbrytere.
Husk at det er strømmen som dreper; spenningen bare indirekte. Spenningen er skummel fordi det er den som driver strømmen. Siden det er ganske fast ohmsk motstand i kroppen vår, bestemmer spenningen hvor stor strømmen kan bli (jmfr. Ohms lov).
Man bør derfor ha all mulig respekt for strømmen - og også med spenninger på "bare" 230V.
Lykke til med elektrofagene!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (08.11.2007)
heei
takk for dt md vindmølla foklaringen men tusen takk for hjelpen + jg fikk alt riktig på prøven=)kleem sara
S.O. (07.11.2007)
Svar:
Hei igjen, Sara.
Flott at det gikk bra med prøven!
Det betyr antakelig at du skjønte det med vindmøllene og energiproduksjon.
Fortsett bare å være nysgjerrig på naturfagene og hvordan verden egentlig henger sammen, så blir du enda flinkere!
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (08.11.2007)
Fossile brennstoffers framtid?
Jeg trenger å vite noe om olje og gass sin framtid, eller fossile brennstoffer, som det også kalles. Hvordan blir det om noen år med oljen og gassen, hva kommer til å bli forandret, hva kommer til å skje? Hvordan blir den brukt om noen år framover? Rett og slett mest mulig om det som kommer til å skje i 'framtiden'.
Håper du forstår hva jeg mener, og svarer fortest mulig! Håper på et godt og fyldig svar.
Hilsen RJ
R. (05.11.2007)
Svar:
Hei !
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh Torben SøraasSvartjenesten enova (06.11.2007)
Varmeenergi
Hei! skal ha et lite foredrag om varmeenergi på skolen? hva er det viktigeste jeg burde ha med.Kan så og si ingen ting om stoffet!
M. (05.11.2007)
Svar:
Hei !
Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.
Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.
"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!
"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.
På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.11.2007)
Heei jeg trenger hjelp men jg må svar på den før fredag er du snill=)
hvordan en moderne vindmølle kan omdanne vindenergi til elektrisk energi
S. (05.11.2007)
Svar:
Hei Sara.
Elektrisk energi lages ofte av det vi kaller en elektrisk generator. Før kalte man dem ofte "dynamo".
Så noe som er ganske vanskelig: (be om hjelp fra en voksen!)
I en generator lages strømmen ved at man dreier rundt en magnet (eller et magnetfelt) nært en kveil med ledninger. (Det kan også gjøres ved at magneten står i ro mens lednigskveilen dreies). Man dreier rundt for at magnetfeltet rundt ledningene skal forandre seg.
Når magnetfeltet rundt ledningene hele tiden forandrer seg, vil det gå en strøm i ledningene. Denne elektriske energien er det vi kan bruke f.eks. hjemme.
Men spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt.
Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
Derfor er det lurt å få hjelp av vinden, slik at vi slipper å drive rundt generatorene selv.
I vinden er det ofte stor kraft. Den kraftige bevegelsesenergien i vinden kan drive rundt store vindmøller. Så lar man akslingen til vindmølla drive rundt den elektriske generatoren. Og når man driver rundt generatoren, lager den altså strøm.
(Vi sier at generatoren omformer rotasjonsenergien på akslingen til elektrisk energi.)
Håper det gikk an å skjønne det meste av dette :-)
Husk å spørre en voksen om det som er vanskelig her.
Du kan også ringe Enova på tlf 800 49003 (kl 8-16) dersom du har spørsmål.
Lykke til!
mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (06.11.2007)
ELEKTROLYSE/spalting av vann
heisann! det er noe jeg ikke helt skjønner. ved spalting av vann med elektrolyse, hvordan skal man forklare trinnvis hva og hvordan ting skjer da?
Jeg klarer ikke skjønne helt på hvilke måter man kan forklare. Jeg vet bare at, ved hjelp av elektrisk strøm så er det mulig. Og jeg skjønner at ved elektrodene så samler ioner seg, men hvorfor det kommer boblegass opp det vet jeg ikke.
Håper på et svar, det ville vært VELDIG til hjelp :) takk på forhånd isåfall =)
L.D. (04.11.2007)
Svar:
Hei Louise!
Dette blir mer kjemi enn energi, men ved elektrolyse av vann tilføres energi i form av elektrisitet, og hydrogen og oksygen spaltes fra hverandre og skilles ut som gassbobler.
Du kan jo se mer inngående om dette på http://www.naturfag.no/_naturfag/forsok/vis.html?tid=650292.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2007)
heii
her er noen spørsmål som jg vil at du skal svare på, det dreier seg om vannmølle:
Hvordan påvirker det miljøet (Er det skadelig for miljøet eller forurensende?)
Hvor mye koster det? (Har fattige råd til å kjøpe det?)
Hvilken innvirkning har det på samfunnet (samfunn)
Fordeler (Positive innvirkninger)
Ulemper (Negative innvirkninger)
Er tingen realistisk i dag? (Er det mulig å bruke tingen i dag?)
Er tingen tilgjengelig? (Er det mulig å kjøpe tingen eller finnes den ikke på markedet?)
M. (03.11.2007)
Svar:
Hei Maryam!
Nå sier du ikke hva slags vannmølle det dreier seg om. Skal den lage elektrisitet, eller skal den kobles til en sag eller en kornmølle?
En enkel vannmølle de de siste formålene påvirker miljøet svært lite, bortsett fra at selve plasseringen må velges med litt omtanke.
Skal den produsere strøm, er det snakk om mer innviklede og kostbare saker (mini- eller mikrokraftverk). Disse må en søke om å få bygd, og det er flere som kan levere slike anlegg. De koster gjerne fra noen hundre tusen til flere millioner kroner ferdig oppsatt.
Fordelene med alle vannmøller er at de bidrar til dekke behov for energi med fornybar og ikke forurensende energi. Ulemper med strømproduserende anlegg (kraftverk) er mer eller mindre tørre elveløp eller fossefall over en kortere strekning.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2007)
Gasskraft
Hei
Si et gasskraftverk som har en kapasitet på 450 MW , hvor mye el gir dette i løpet av et år?
Altså hvor lenge (antall timer) i løpet av et år "står det på"? Har hørt at f eks gasskraftverkene ikke produserer om natta, det er det bare kullkraftverk som gjør
N.N (02.11.2007)
Svar:
Hei!
Gasskraftverket på Kårstø vil produsere 3,5 TWh strøm i året. Med en installert effekt på ca 420 MWh vil det si at verket går i ca 95% av årets 8760 timer, nærmere bestemt 8333 av disse.
Overfører en denne effektiviteten på ditt eksempel, blir produksjonen ca 3,75 TWh.
Nå skal det sies at Kårstø vil ligge på topp ang. effektivitet i Europa. Se nærmere beskrivelse på http://www.statkraft.no/pub/gasskraft/kraftverk/karsto/index.asp.
Andre verk opererer med mindre produksjon i forhold til installert effekt. Verket i Knapsach i Tyskland vil levere "bare" 6 TWH med en samlet installert effekt på 800 MW. Se http://www.statkraft.no/pub/gasskraft/kraftverk/knapsack/index.asp. Ang. nattestans kjenner jeg ikke til dette.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2007)
elver
har landskaper som er dannet av elver kommet tl nytte for mennerskers bruk av resusser
A. (01.11.2007)
Svar:
Hei !
Vannkraft bruker f.eks. vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fallenergien i vannet til å lage elektrisk kraft.
Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.11.2007)