Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 996 til 1 005 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Energi i fremtiden
Hei!
Vi har en oppgave på skolen, vi skal svare på følgende spørsmål.
- En oversikt over hvilke energikilder som er mest brukt i dag?
- Hvilke energiformer gir best nytte på verdensbasis?
Håper på svar!
Mvh
Anders
A. (07.11.2007)
Svar:
Hei !
Her finner du svar fra side 33:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
Se også her:
http://www.fornybar.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (08.11.2007)
Forurensning
Både industri, husholdninger, transport og landbruk forurenser. Hva slags utslipp gjør de seg skyldige i? Både jord, luft og vann blir forurenset. Hvordan skjer det? Hvilke følger har det eller kan det ha for framtida? Hva kan gjøres for å endre utviklingen? :)
L. (06.11.2007)
Svar:
Hei !
Forurensning er alt som gjør et miljø usunt. Anvendelsen av begrepet vil variere med hva som menes med miljø og hvordan man vurderer hva som er usunt.
I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning.
Forurensning kan være utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.
Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).
Størst bidrag til luftforurensning får vi fra
Bil
Fly
Industri
Hus-oppvarming
En bærekraftig utvikling betyr bla å ta vare på miljøet, slik at en ikke sprer giftstoffer og andre forurensninger som naturen ikke kan ta unna. I dag er faren for en global oppvarming p.g.a. opphopning av CO2 i atmosfæren et aktuelt tema.
Torben SøraasSvartjenesten enova (08.11.2007)
BIOENERGI
brukes bioenergi i norge, og på hvilken måte?
hvor i verden utnyttes denne energikilden?
N.N (19.10.2007)
Svar:
Hei Dina.
Bioenergi brukes i stor utstrekning i Norge, og det samme gjelder for alle deler av verden og for alle land.
Du vil rett og slett ikke ikke finne områder der mennesker naturlig har bodd, uten at de på ett eller annet vis har kunnet bruke bioenergi.
Bioenergi får du som regel frigjort som varme ved å brenne noe som har vært levende.
Eksempler:
Ved, flis, halm, torv, tørket møkk, trepellets, annen trevirke, tranolje, dyreolje.
Da håper vi du finner ut av det :-)
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (08.11.2007)
oppvaming og utskilling av olje
N.N (07.11.2007)
Svar:
(Ingen spørsmål -ingen svar.. :-)
mvh ØisteinSvartjenesten enova (08.11.2007)
oppvarming og utskilling av olje
hva kaller vi slik oppvarming og utskilling av olje
A: å splitte
B:å støpe
C:å raffinere
M. (07.11.2007)
Svar:
Hei Marianne.
Vanligvis ber vi ungdommene lese litt nøyere i boka si når vi får slike spørsmål som så tydelig er hentet ut av leksa i ei skolebok..
(Men det er ikke alternativ A eller B, for å si det slik :-)
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (08.11.2007)
230 volt
Halla!
Jeg går elektro og i dag på skolen drev jeg å koblet med ledninger på brett også da jeg var ferdig med oppgaven skulle jeg ta ut ledningene, men tror du ikke jeg hadde glemt å ta ut kontakten også fikk jeg 230volt gjennom meg...Jeg kjente det reiv ganske godt også var jeg litt fortumlet etterpå...Er 230volt farlig å få igjennom seg?
Hvilke bivirkninger?
Takker for svar :)
E. (16.10.2007)
Svar:
Hei Erling!
For de fleste vil det være både en stor overraskelse og ganske ubehagelig når man får støt fra 230V-systemet - men de fleste "lever videre og kan fortelle om det", og antakelig "alle" elektrikere har opplevd dette.
Det finnes likevel eksempler på elektrikerlærlinger som har blitt hengende fast trange steder med strømgjennomgang gjennom kroppen over lang tid - slik at de har omkommet.
Som regel er det kun den direkte virkeingen som man kjenner der og da når man får støt fra 230V, og jeg er ikke kjent med at man har opplevd bivirkninger.
Det skal ikke mer enn 20 mA (20 tusendels ampére) for å lamme hjertet, og 20 mA er derfor en grense som brukes når man utformer vernsystemer i f.eks. jordfeilbrytere.
Husk at det er strømmen som dreper; spenningen bare indirekte. Spenningen er skummel fordi det er den som driver strømmen. Siden det er ganske fast ohmsk motstand i kroppen vår, bestemmer spenningen hvor stor strømmen kan bli (jmfr. Ohms lov).
Man bør derfor ha all mulig respekt for strømmen - og også med spenninger på "bare" 230V.
Lykke til med elektrofagene!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (08.11.2007)
heei
takk for dt md vindmølla foklaringen men tusen takk for hjelpen + jg fikk alt riktig på prøven=)kleem sara
S.O. (07.11.2007)
Svar:
Hei igjen, Sara.
Flott at det gikk bra med prøven!
Det betyr antakelig at du skjønte det med vindmøllene og energiproduksjon.
Fortsett bare å være nysgjerrig på naturfagene og hvordan verden egentlig henger sammen, så blir du enda flinkere!
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (08.11.2007)
Fossile brennstoffers framtid?
Jeg trenger å vite noe om olje og gass sin framtid, eller fossile brennstoffer, som det også kalles. Hvordan blir det om noen år med oljen og gassen, hva kommer til å bli forandret, hva kommer til å skje? Hvordan blir den brukt om noen år framover? Rett og slett mest mulig om det som kommer til å skje i 'framtiden'.
Håper du forstår hva jeg mener, og svarer fortest mulig! Håper på et godt og fyldig svar.
Hilsen RJ
R. (05.11.2007)
Svar:
Hei !
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh Torben SøraasSvartjenesten enova (06.11.2007)
Varmeenergi
Hei! skal ha et lite foredrag om varmeenergi på skolen? hva er det viktigeste jeg burde ha med.Kan så og si ingen ting om stoffet!
M. (05.11.2007)
Svar:
Hei !
Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.
Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.
"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!
"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.
På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.11.2007)
Heei jeg trenger hjelp men jg må svar på den før fredag er du snill=)
hvordan en moderne vindmølle kan omdanne vindenergi til elektrisk energi
S. (05.11.2007)
Svar:
Hei Sara.
Elektrisk energi lages ofte av det vi kaller en elektrisk generator. Før kalte man dem ofte "dynamo".
Så noe som er ganske vanskelig: (be om hjelp fra en voksen!)
I en generator lages strømmen ved at man dreier rundt en magnet (eller et magnetfelt) nært en kveil med ledninger. (Det kan også gjøres ved at magneten står i ro mens lednigskveilen dreies). Man dreier rundt for at magnetfeltet rundt ledningene skal forandre seg.
Når magnetfeltet rundt ledningene hele tiden forandrer seg, vil det gå en strøm i ledningene. Denne elektriske energien er det vi kan bruke f.eks. hjemme.
Men spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt.
Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
Derfor er det lurt å få hjelp av vinden, slik at vi slipper å drive rundt generatorene selv.
I vinden er det ofte stor kraft. Den kraftige bevegelsesenergien i vinden kan drive rundt store vindmøller. Så lar man akslingen til vindmølla drive rundt den elektriske generatoren. Og når man driver rundt generatoren, lager den altså strøm.
(Vi sier at generatoren omformer rotasjonsenergien på akslingen til elektrisk energi.)
Håper det gikk an å skjønne det meste av dette :-)
Husk å spørre en voksen om det som er vanskelig her.
Du kan også ringe Enova på tlf 800 49003 (kl 8-16) dersom du har spørsmål.
Lykke til!
mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (06.11.2007)