Spør en energirådgiver!

hva bruker norske familier energien til????

jeg har en oppgave i natur og miljø. og jeg har prøvd å lete etter det.... altså, jeg vet jo at det brukes til oppvarming av hus, og til lys og sånn. men er det noe mere???? dette er litt viktig....så gi meg et godt og fyldig svar... skal ha fremføring om dette.... tusen hjertlig takk på forhånd..... Mari

M.N. (08.11.2007)

Hei !

I oversikten nedenfor får du en illustrasjon av hva gjennomsnittsforbruket for en familie som bor i en 120 kvadratmeter stor bolig med kun elektrisk oppvarming, kan være:

El.utstyr: Forbruk: (kWh/år)
Komfyr 800
Kjøkkenvifte 10
Kaffetrakter 270
Oppvaskmaskin 730
Kjøleskap 470
Fryseboks 640
Brødrister 10
Vaskemaskin 520
Tørketrommel 470
Hårtørker 40
Barbermaskin ~0
TV 110
Stereoanlegg 40
Støvsuger 50
Oppvarming 14.400
Vannoppvarming 3.600
Belysning 2.800


Torben Søraas

Svartjenesten enova (12.11.2007)

Vindmøller kontra CO2-utslipp

Vindkraft er ment som et alternativ til ikke-fornybare energikilder, og skal hindre ytterligere utslipp av CO2. Men hva med et vindkraftverk i en utbyggingsfase? Hvor mye CO2 vil slippes ut i en anleggsfase med utstrakt bruk av maskiner, og hvor mye CO2 vil frigjøres i forbindelse med produksjon av stålet og øvrig materiale som benyttes i de gigantiske vindmøllene? Er mengden utslipp så stor at gevinsten med vindmøller blir svært liten, sett for eksempel i forhold til et gasskraftverk med nyeste renseteknologi? Et gasskraftverk som produserer samme mengde energi vil vel også kreve mindre inngrep i naturen?!?

N.N (07.11.2007)

Hallo i Hemne.

Det er riktig at det i en tidligere fase ble stilt spørsmål ved om datidens vindmøller noen gang ville få postivt energiregnskap eller miljøregnskap(som på de fleste vis vil være to sider av samme sak).

Men etter at vindmøllene fikk ytelser på flere hundre kilo-watt, er denne diskusjonen over. Lenge før man nådde 1000 kW-grensa (1 MW), var det klart at alle regnskap rundt produksjon, frakt, anlegg og installasjon ville bli balansert og overgått av møllas positive, fornybare energiproduksjon innen rimelig tid.

Dagens vindmøller på over 2 MW vil oppnå et positivt regnskap etter 2-3 måneder.

I forhold til naturinngrep, vil utvilsomt et gasskraftverk være mer skånsomt overfor de nermeste omgivelsene (spesielt hvis man tenker på at man må ha 100-200 vindmøller for å motsvare et gasskraftverk). Men uten CO2-rensing vil disse gi enorme bidrag i feil retning på det norske CO2-regnskapet. Nyeste renseteknologi gir fortsatt ikke tilstrekkelig CO2-rensing, og dette er noe av bakgrunnen for at man ser for seg å kreve full gasskraftrensing først i 2011-12. (Da håper man at Norge har utviklet egen, fullgod CO2-rensing).

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Energikilder

Jeg lurer på hvilke energikilder som trenger elektrisitet som energibærer for at disse kildene skal kunne utnyttes.

N.N (06.11.2007)

Hei,
Egentlig er svaret "Ingen!",
men elektrisitet er en svært praktisk energibærer f.eks. hvis man vil utnytte vannkraft. Man kan naturligvis utnytte vannkraften der den er - slik man gjorde med gamle vannhjul og møller/sagbruk.
Ønsker man å bruke krafta mer enn noen ti-talls meter unna vannfallet, blir med en gang elektrisitet en uvoertruffen energibærer.

Generelt kan man si at elektrisitet er en praktisk energibærer for alle former for distribuert energibruk, der man har sentraliserte energiklider/energiomvandlere.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Elektrisitet som energibærer

Hei!

Hvilke egenskaper har elektrisitet som energibærer?

N.N (06.11.2007)

Hei Doder,
Elektrisitet er en av de energibærerne som er aller mest allsidig og praktisk i bruk. Den kan brukes som energibærer til nesten alt som trenger energi. Derfor sier vi at elektrisitet er svært høyverdi energi.

Av de ting elektrisitet egner seg dårligst til (så langt) er lagring og dermed som mobil energikilde. Den egner seg godt til lagring og mobil bruk i liten skala (allminnelige batterier), men for å drive biler, skip og fly har den ennå begrenset anvending. (For å styre de samme farkostene, er den imidlertid i dag helt uunværlig!)

Dårlige lagringsegenskaper er bl.a. grunnen til at man lagrer vann (og den potensielle energien det representerer) i vannmagasin på fjellet - slik at man kan bruke det og lage elektrisitet akkurat når man vil og trenger energien.
Her er fossilt brensel (gass og kull - men i serdeleshet oljeprodukter) ennå det som egner seg best til mobilt bruk. Dette henger sammen med at fossilt brensel(spesielt olje/diesel/bensin) har svært høyt energiinnhold pr volumenhet, og at de både er lett å lagre og frakte.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Elektrisk Produksjonsprosses

Hei. Jeg lurer på hvordan produksjonsprossesen for elektrisitet virke? Håper å få svar på spørsmålet i dag. skal framføre det i morgen den 10 november. kan dere sende svaret på Email adr min?

M. (09.11.2007)

Hei Mats.
Har dere virkelig lørdagsskole på Seljestad?

Uansett kan vi se litt på svaret til Sara fra 5/11-07:


"Hei Sara.
Elektrisk energi lages ofte av det vi kaller en elektrisk generator. Før kalte man dem ofte "dynamo".

Så noe som er ganske vanskelig: (be om hjelp fra en voksen!)
I en generator lages strømmen ved at man dreier rundt en magnet (eller et magnetfelt) nært en kveil med ledninger. (Det kan også gjøres ved at magneten står i ro mens lednigskveilen dreies). Man dreier rundt for at magnetfeltet rundt ledningene skal forandre seg.
Når magnetfeltet rundt ledningene hele tiden forandrer seg, vil det gå en strøm i ledningene. Denne elektriske energien er det vi kan bruke f.eks. hjemme.

Men spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt.
Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)

Derfor er det lurt å få hjelp av vinden, slik at vi slipper å drive rundt generatorene selv.
I vinden er det ofte stor kraft. Den kraftige bevegelsesenergien i vinden kan drive rundt store vindmøller. Så lar man akslingen til vindmølla drive rundt den elektriske generatoren. Og når man driver rundt generatoren, lager den altså strøm.
(Vi sier at generatoren omformer rotasjonsenergien på akslingen til elektrisk energi.)

Håper det gikk an å skjønne det meste av dette :-)
Husk å spørre en voksen om det som er vanskelig her.

Du kan også ringe Enova på tlf 800 49003 (kl 8-16) dersom du har spørsmål. "


Til deg Mats, som er 14 år, kan vi også ta med at for vannkraftverk vil "magneten" som vannkrafta driver rundt, ikke være en magnet av den typen som er magnetisk hele tiden (permanentmagnet). Den vil nesten alltid være en elektromagnet - dvs. at den blir magnet når man setter setrøm på.

Surre du ei ledning mange ganger rundt en spiker og kobler begge endene til polene på et lommelyktbatteri, vil spikeren bli en magnet.(for all del - ikke bruk bilbatteriet!)
Det samme gjør man i vannkraftverk, men her er det en stor klump jern på mange tonn (rotoren) som det er surret ledninger rundt (viklinger) - omtrent som viklingene på elektromotorer som du ser i en racerbil til bilbanen din (eller kompisen sin).

Vannkraftverket må altså først ha strøm for å gjøre klumpen (rotoren) magnetisk - før det kan lage strøm selv. Blant annet derfor, har alle vannkraftverk et stort antall "bilbatterier" - slik at de kan velge om de vil starte med strøm fra elnettet omkring, eller om de vil starte med egen strøm - hvis de må.

Etter kort tid vil så vannkraftverket lage nok strøm selv, og raskt levere tilbake til batteriene det som ble "lånt" til oppstart.

OK?

(hvis ikke: spør en voksen om hjelp - eller ring oss til uka på tlf 800 49003.)

God helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Energi i fremtiden

Hei!
Vi har en oppgave på skolen, vi skal svare på følgende spørsmål.
- En oversikt over hvilke energikilder som er mest brukt i dag?
- Hvilke energiformer gir best nytte på verdensbasis?

Håper på svar!

Mvh
Anders

A. (07.11.2007)

Hei !

Her finner du svar fra side 33:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf

Se også her:
http://www.fornybar.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.11.2007)

Forurensning

Både industri, husholdninger, transport og landbruk forurenser. Hva slags utslipp gjør de seg skyldige i? Både jord, luft og vann blir forurenset. Hvordan skjer det? Hvilke følger har det eller kan det ha for framtida? Hva kan gjøres for å endre utviklingen? :)

L. (06.11.2007)

Hei !

Forurensning er alt som gjør et miljø usunt. Anvendelsen av begrepet vil variere med hva som menes med miljø og hvordan man vurderer hva som er usunt.

I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning.
Forurensning kan være utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.

Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).

Størst bidrag til luftforurensning får vi fra
Bil
Fly
Industri
Hus-oppvarming

En bærekraftig utvikling betyr bla å ta vare på miljøet, slik at en ikke sprer giftstoffer og andre forurensninger som naturen ikke kan ta unna. I dag er faren for en global oppvarming p.g.a. opphopning av CO2 i atmosfæren et aktuelt tema.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.11.2007)

BIOENERGI

brukes bioenergi i norge, og på hvilken måte?
hvor i verden utnyttes denne energikilden?

N.N (19.10.2007)

Hei Dina.
Bioenergi brukes i stor utstrekning i Norge, og det samme gjelder for alle deler av verden og for alle land.
Du vil rett og slett ikke ikke finne områder der mennesker naturlig har bodd, uten at de på ett eller annet vis har kunnet bruke bioenergi.

Bioenergi får du som regel frigjort som varme ved å brenne noe som har vært levende.
Eksempler:
Ved, flis, halm, torv, tørket møkk, trepellets, annen trevirke, tranolje, dyreolje.

Da håper vi du finner ut av det :-)


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (08.11.2007)

oppvaming og utskilling av olje

N.N (07.11.2007)

(Ingen spørsmål -ingen svar.. :-)

mvh Øistein

Svartjenesten enova (08.11.2007)

oppvarming og utskilling av olje

hva kaller vi slik oppvarming og utskilling av olje

A: å splitte
B:å støpe
C:å raffinere

M. (07.11.2007)

Hei Marianne.
Vanligvis ber vi ungdommene lese litt nøyere i boka si når vi får slike spørsmål som så tydelig er hentet ut av leksa i ei skolebok..
(Men det er ikke alternativ A eller B, for å si det slik :-)

Lykke til!

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (08.11.2007)