Spør en energirådgiver!

Hei!

Når man fyrer med fossile brensel, f.e. diesel, olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.

Du kan lese mer om sur nedbør her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r

Ved å spare energi, i boligen for eksempel, trenger vi ikke å fyre like mye med fossile brensel, og da vil også den sure nedbøren minke. Her finner du masse tips på energisparetiltak:
http://minenergi.enova.no/default.aspx
http://minenergi.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1054&overrideArticleID=178

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.11.2007)

Hei!

Dette er egentlig ikke et spørsmål for en energirådgiver, det er heller en fysikklærer som svarer på slike spørsmål. Han hade sagt at det er kvarker og lignende partikler som er de minste vi vet av i dag. Her kan du lese mer om kvarker og andre bittesmå partikler: http://no.wikipedia.org/wiki/Kvark

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.11.2007)

Hei !

Du kan finne en fin oversikt på dette i "Fakta 2006" som omhandler energi og vannressurser i Norge. Se kap 3 og f.eks. figur 3.1

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf

Torben Søraas

Svartjenesten enova (12.11.2007)

Hei !

I oversikten nedenfor får du en illustrasjon av hva gjennomsnittsforbruket for en familie som bor i en 120 kvadratmeter stor bolig med kun elektrisk oppvarming, kan være:

El.utstyr: Forbruk: (kWh/år)
Komfyr 800
Kjøkkenvifte 10
Kaffetrakter 270
Oppvaskmaskin 730
Kjøleskap 470
Fryseboks 640
Brødrister 10
Vaskemaskin 520
Tørketrommel 470
Hårtørker 40
Barbermaskin ~0
TV 110
Stereoanlegg 40
Støvsuger 50
Oppvarming 14.400
Vannoppvarming 3.600
Belysning 2.800


Torben Søraas

Svartjenesten enova (12.11.2007)

Hei !

I oversikten nedenfor får du en illustrasjon av hva gjennomsnittsforbruket for en familie som bor i en 120 kvadratmeter stor bolig med kun elektrisk oppvarming, kan være:

El.utstyr: Forbruk: (kWh/år)
Komfyr 800
Kjøkkenvifte 10
Kaffetrakter 270
Oppvaskmaskin 730
Kjøleskap 470
Fryseboks 640
Brødrister 10
Vaskemaskin 520
Tørketrommel 470
Hårtørker 40
Barbermaskin ~0
TV 110
Stereoanlegg 40
Støvsuger 50
Oppvarming 14.400
Vannoppvarming 3.600
Belysning 2.800


Torben Søraas

Svartjenesten enova (12.11.2007)

Hallo i Hemne.

Det er riktig at det i en tidligere fase ble stilt spørsmål ved om datidens vindmøller noen gang ville få postivt energiregnskap eller miljøregnskap(som på de fleste vis vil være to sider av samme sak).

Men etter at vindmøllene fikk ytelser på flere hundre kilo-watt, er denne diskusjonen over. Lenge før man nådde 1000 kW-grensa (1 MW), var det klart at alle regnskap rundt produksjon, frakt, anlegg og installasjon ville bli balansert og overgått av møllas positive, fornybare energiproduksjon innen rimelig tid.

Dagens vindmøller på over 2 MW vil oppnå et positivt regnskap etter 2-3 måneder.

I forhold til naturinngrep, vil utvilsomt et gasskraftverk være mer skånsomt overfor de nermeste omgivelsene (spesielt hvis man tenker på at man må ha 100-200 vindmøller for å motsvare et gasskraftverk). Men uten CO2-rensing vil disse gi enorme bidrag i feil retning på det norske CO2-regnskapet. Nyeste renseteknologi gir fortsatt ikke tilstrekkelig CO2-rensing, og dette er noe av bakgrunnen for at man ser for seg å kreve full gasskraftrensing først i 2011-12. (Da håper man at Norge har utviklet egen, fullgod CO2-rensing).

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Hei,
Egentlig er svaret "Ingen!",
men elektrisitet er en svært praktisk energibærer f.eks. hvis man vil utnytte vannkraft. Man kan naturligvis utnytte vannkraften der den er - slik man gjorde med gamle vannhjul og møller/sagbruk.
Ønsker man å bruke krafta mer enn noen ti-talls meter unna vannfallet, blir med en gang elektrisitet en uvoertruffen energibærer.

Generelt kan man si at elektrisitet er en praktisk energibærer for alle former for distribuert energibruk, der man har sentraliserte energiklider/energiomvandlere.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Hei Doder,
Elektrisitet er en av de energibærerne som er aller mest allsidig og praktisk i bruk. Den kan brukes som energibærer til nesten alt som trenger energi. Derfor sier vi at elektrisitet er svært høyverdi energi.

Av de ting elektrisitet egner seg dårligst til (så langt) er lagring og dermed som mobil energikilde. Den egner seg godt til lagring og mobil bruk i liten skala (allminnelige batterier), men for å drive biler, skip og fly har den ennå begrenset anvending. (For å styre de samme farkostene, er den imidlertid i dag helt uunværlig!)

Dårlige lagringsegenskaper er bl.a. grunnen til at man lagrer vann (og den potensielle energien det representerer) i vannmagasin på fjellet - slik at man kan bruke det og lage elektrisitet akkurat når man vil og trenger energien.
Her er fossilt brensel (gass og kull - men i serdeleshet oljeprodukter) ennå det som egner seg best til mobilt bruk. Dette henger sammen med at fossilt brensel(spesielt olje/diesel/bensin) har svært høyt energiinnhold pr volumenhet, og at de både er lett å lagre og frakte.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Hei Mats.
Har dere virkelig lørdagsskole på Seljestad?

Uansett kan vi se litt på svaret til Sara fra 5/11-07:


"Hei Sara.
Elektrisk energi lages ofte av det vi kaller en elektrisk generator. Før kalte man dem ofte "dynamo".

Så noe som er ganske vanskelig: (be om hjelp fra en voksen!)
I en generator lages strømmen ved at man dreier rundt en magnet (eller et magnetfelt) nært en kveil med ledninger. (Det kan også gjøres ved at magneten står i ro mens lednigskveilen dreies). Man dreier rundt for at magnetfeltet rundt ledningene skal forandre seg.
Når magnetfeltet rundt ledningene hele tiden forandrer seg, vil det gå en strøm i ledningene. Denne elektriske energien er det vi kan bruke f.eks. hjemme.

Men spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt.
Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)

Derfor er det lurt å få hjelp av vinden, slik at vi slipper å drive rundt generatorene selv.
I vinden er det ofte stor kraft. Den kraftige bevegelsesenergien i vinden kan drive rundt store vindmøller. Så lar man akslingen til vindmølla drive rundt den elektriske generatoren. Og når man driver rundt generatoren, lager den altså strøm.
(Vi sier at generatoren omformer rotasjonsenergien på akslingen til elektrisk energi.)

Håper det gikk an å skjønne det meste av dette :-)
Husk å spørre en voksen om det som er vanskelig her.

Du kan også ringe Enova på tlf 800 49003 (kl 8-16) dersom du har spørsmål. "


Til deg Mats, som er 14 år, kan vi også ta med at for vannkraftverk vil "magneten" som vannkrafta driver rundt, ikke være en magnet av den typen som er magnetisk hele tiden (permanentmagnet). Den vil nesten alltid være en elektromagnet - dvs. at den blir magnet når man setter setrøm på.

Surre du ei ledning mange ganger rundt en spiker og kobler begge endene til polene på et lommelyktbatteri, vil spikeren bli en magnet.(for all del - ikke bruk bilbatteriet!)
Det samme gjør man i vannkraftverk, men her er det en stor klump jern på mange tonn (rotoren) som det er surret ledninger rundt (viklinger) - omtrent som viklingene på elektromotorer som du ser i en racerbil til bilbanen din (eller kompisen sin).

Vannkraftverket må altså først ha strøm for å gjøre klumpen (rotoren) magnetisk - før det kan lage strøm selv. Blant annet derfor, har alle vannkraftverk et stort antall "bilbatterier" - slik at de kan velge om de vil starte med strøm fra elnettet omkring, eller om de vil starte med egen strøm - hvis de må.

Etter kort tid vil så vannkraftverket lage nok strøm selv, og raskt levere tilbake til batteriene det som ble "lånt" til oppstart.

OK?

(hvis ikke: spør en voksen om hjelp - eller ring oss til uka på tlf 800 49003.)

God helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.11.2007)

Hei !

Her finner du svar fra side 33:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf

Se også her:
http://www.fornybar.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.11.2007)