Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 986 til 995 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Forurensning i kina
hei!
Hva er egentlig årsakene til all forurensningen i kina?
N.N (09.11.2007)
Svar:
Hovedårsaken er kullkraftverk. Les forøvrig artikkelen
som er vedlagt.
DEN ØKONOMISKE veksten i Kina er formidabel. Landet produserer åtte ganger så mange varer og tjenester som i 1978. Flere enn 400 millioner mennesker er brakt ut av ekstrem fattigdom, noe som riktignok bare betyr at de tjener minst 2500 kroner i året. Samtidig viser tallene at den jevne kineser fortsatt har svært lav inntekt. Nesten 200 millioner lever ennå i ekstrem fattigdom. Det er vanskelig å argumentere mot at kineserne bør ha anledning til å øke levestandarden betydelig.
Men kan økonomisk vekst realiseres uten å skade miljøet? Daglig ruller tjue tusen nye biler ut på veiene i Kina, og årlig øker kraftforbruket like mye som Norge og Sveriges samlede forbruk. De samlede CO2 utslippene ventes å bli større enn utslippene i USA om få år, selv om utslipp per person fortsatt er lave. Det er en stor utfordring for kineserne å oppnå vestlig levestandard uten alvorlige belastninger på miljø og ressurser. Også innad i Kina er flere og flere bekymret for dette. President Hu Jintaos slagord om «harmonisk utvikling» er skapt for å understreke at utvikling omfatter miljø og andre verdier.
For å få et bedre grunnlag for sine beslutninger på miljøområdet, ønsker kinesiske myndigheter å vite mer om miljøskadene som følger av luft- og vannforurensing i Kina i dag. Sammen med kinesiske og amerikanske forskere har vi bidratt til å konkretisere, beskrive og verdsette miljøskadene. Arbeidet har tatt fem år, og en mengde data for landet og for hver provins er kommet frem.
FORURENSING ER som røyking, den tar liv. Vi anslår at mellom tre hundre tusen og en million mennesker årlig dør tidligere enn de ellers ville gjort, på grunn av innendørs og utendørs luftforurensing. Det nøyaktige tallet er vanskelig å beregne siden «luftforurensing» aldri står på en dødsattest. Anslaget baserer seg på statistiske analyser av sammenhengen mellom dødelighet og forurensing i Kina og andre steder. Tallet er høyt, men i samme størrelse som blant annet Verdens helseorganisasjon har kommet fram til tidligere. Reduksjonen i levetid for de som rammes er alt fra noen dager til et fullt liv. Gjennomsnittlig reduksjon er beregnet til hele 18 år. Det skyldes blant annet at studier viser at luftforurensing øker barnedødeligheten.
DØDSFALLENE ER toppen av et isfjell av sykdom og skader knyttet til forurensing. Vi har kommet fram til at omtrent syv millioner barn i Kina pådrar seg diaré hvert år på grunn av forurenset vann. Halvparten av den kinesiske befolkningen har ikke innlagt vann, og må bruke vann fra andre kilder. I verste fall er man avhengig av vann direkte fra innsjøer og elver. Dette er vann med svært variabel vannkvalitet. Over halvparten av overflatevannet i Kina er faktisk så dårlig at mennesker bør unngå kontakt med det, langt mindre bør man drikke det. Forurenset drikkevann kan gi ulike former for kreft i fordøyelsessystemet. For eksempel er forekomsten av mage- og leverkreft langt høyere i Kina enn gjennomsnittet i verden, og den er spesielt høy på landsbygda der rent drikkevann er mangelvare. Frekvensen av disse sykdommene viser likevel en nedadgående trend, noe som trolig betyr at befolkningen i økende grad koker vannet, filtrerer det eller på annen måte beskytter seg.
VANNKVALITETEN ER dårligere i nord enn i sør, fordi Nord-Kina lider under omfattende vannmangel. Samtidig bor store deler av befolkningen i nord, der det meste av industrien også ligger. Dermed hoper forurensingen seg opp i de nordlige elvesystemene. Forurensingen fører samtidig til press på grunnvannet, fordi kineserne søker andre vannkilder enn det forurensede overflatevannet. Uttapping av grunnvann, ikke minst det dyptliggende grunnvannet som har samlet seg opp over tusener av år, er i ferd med å bli et stort problem. I enkelte områder faller grunnvannstanden opptil to meter i året, og ligger nå mer enn femti meter under sitt opprinnelige nivå. Vi beregner at grunnvannet i Kina tappes med ca 25 milliarder kubikkmeter vann per år. Det er omtrent like mye som de samlede grunnvannsressursene her i landet.
På tross av stor vannforurensing tyder beregningene så langt på at luftforurensning alt i alt er Kinas mest alvorlige miljøproblem. En viktig årsak er at befolkningen et stykke på vei kan beskytte seg mot dårlig vann, men ikke mot dårlig luft. I tillegg til helseskader, fører luftforurensninger til avlingstap. I følge våre tall gjør luftforurensingen skade lik omtrent fire prosent av Kinas brutto nasjonalprodukt, mens vannforurensingen gjør skade lik knapt to prosent. Summen, seks prosent av brutto nasjonalprodukt, er ikke langt unna hva andre forskere fant for ti år siden. På disse årene er brutto nasjonalproduktet mer enn doblet. Miljøkostnadene er med andre ord også doblet.
MYE TYDER PÅ at de fattigste i Kina rammes hardest av forurensing. Vannforurensingen rammer særlig bøndene på landsbygda i nord. I tillegg er luftforurensing innendørs, som skyldes mangel på ren energi, et stort problem for mange kinesiske bønder. Kun i de rikeste og mest utviklete byområdene slipper befolkningen å fyre med kull, ved eller jordbruksavfall til oppvarming og matlaging. Tilstanden er verst blant de fattigste på landsbygda der dårlige ovner, primitivt brensel og manglende ventilasjon fører til ekstremt høye nivåer av skadelige stoffer innendørs. Skadelige stoffer innendørs er alene ansvarlig for 360-560 000 for tidlig døde hvert år.
Forurensingen i Kina er alvorlig. Enkelte vil oppfatte dette som en uunngåelig side av økonomisk utvikling, men det er heldigvis ikke nødvendigvis riktig. Det finnes mye forskning som peker på tiltak der miljøgevinsten er langt større enn kostnadene. Et enkelt tiltak som å vaske kull, kan gi ti ganger mer igjen enn det koster. Kullvasking reduserer i tillegg utslippet av CO2 med mange millioner tonn, og bidrar dermed til å redusere den globale oppvarmingen. Dette kommer også Norge og andre rike land til gode. Det finnes en rekke muligheter av samme art som kullvasking. Kineserne står nå overfor viktige beslutninger om hvordan økte energibehov skal dekkes, hvordan transportbehov skal møtes, hvordan byene skal se ut, hvordan landbruket skal utvikles og hvilken næringsutvikling man skal ha i fremtiden. Ved å velge miljøvennlige løsninger kan man dramatisk redusere konflikten mellom økonomi og miljø. Det er å håpe at konferansen som avholdes i disse dager, er et lite bidrag i riktig retning.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (13.11.2007)
Energisparing
Jeg og en venn av meg har et prosjekt på skolen, også lurte vi på om du viste du noe om energisparing, isåfall kan du fortelle oss det? :) Også om du vet hvorfor energisparing kan forebygge surt nedbør? Takk, hvis du svarer :D
P.O.H. (09.11.2007)
Svar:
Hei!
Når man fyrer med fossile brensel, f.e. diesel, olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.
Du kan lese mer om sur nedbør her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r
Ved å spare energi, i boligen for eksempel, trenger vi ikke å fyre like mye med fossile brensel, og da vil også den sure nedbøren minke. Her finner du masse tips på energisparetiltak:
http://minenergi.enova.no/default.aspx
http://minenergi.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1054&overrideArticleID=178
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.11.2007)
Finnes det mindre?
Hei!
Jeg lurte på om det finnes mindre partikler, enn elektroner, protoner og nøytroner?
Og kva består dei isåfall av?
K. (09.11.2007)
Svar:
Hei!
Dette er egentlig ikke et spørsmål for en energirådgiver, det er heller en fysikklærer som svarer på slike spørsmål. Han hade sagt at det er kvarker og lignende partikler som er de minste vi vet av i dag. Her kan du lese mer om kvarker og andre bittesmå partikler: http://no.wikipedia.org/wiki/Kvark
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.11.2007)
hvilke energikilder er de vanligste
hvilke energikilder er de vanligste... som de forrige spørsmålene så er det viktig at jeg får svaret fort..... tusen hjertlig takk på forhånd =)
M.N. (08.11.2007)
Svar:
Hei !
Du kan finne en fin oversikt på dette i "Fakta 2006" som omhandler energi og vannressurser i Norge. Se kap 3 og f.eks. figur 3.1
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
Torben SøraasSvartjenesten enova (12.11.2007)
hvor mye energi bruker norske familier pr år??????
hvor mye energi bruker norske familier pr år?????? det er veldig viktig at får svar på det fort.....tusen takk på forhånd
M.N. (08.11.2007)
Svar:
Hei !
I oversikten nedenfor får du en illustrasjon av hva gjennomsnittsforbruket for en familie som bor i en 120 kvadratmeter stor bolig med kun elektrisk oppvarming, kan være:
El.utstyr: Forbruk: (kWh/år)
Komfyr 800
Kjøkkenvifte 10
Kaffetrakter 270
Oppvaskmaskin 730
Kjøleskap 470
Fryseboks 640
Brødrister 10
Vaskemaskin 520
Tørketrommel 470
Hårtørker 40
Barbermaskin ~0
TV 110
Stereoanlegg 40
Støvsuger 50
Oppvarming 14.400
Vannoppvarming 3.600
Belysning 2.800
Torben SøraasSvartjenesten enova (12.11.2007)
hva bruker norske familier energien til????
jeg har en oppgave i natur og miljø. og jeg har prøvd å lete etter det.... altså, jeg vet jo at det brukes til oppvarming av hus, og til lys og sånn. men er det noe mere???? dette er litt viktig....så gi meg et godt og fyldig svar... skal ha fremføring om dette.... tusen hjertlig takk på forhånd..... Mari
M.N. (08.11.2007)
Svar:
Hei !
I oversikten nedenfor får du en illustrasjon av hva gjennomsnittsforbruket for en familie som bor i en 120 kvadratmeter stor bolig med kun elektrisk oppvarming, kan være:
El.utstyr: Forbruk: (kWh/år)
Komfyr 800
Kjøkkenvifte 10
Kaffetrakter 270
Oppvaskmaskin 730
Kjøleskap 470
Fryseboks 640
Brødrister 10
Vaskemaskin 520
Tørketrommel 470
Hårtørker 40
Barbermaskin ~0
TV 110
Stereoanlegg 40
Støvsuger 50
Oppvarming 14.400
Vannoppvarming 3.600
Belysning 2.800
Torben SøraasSvartjenesten enova (12.11.2007)
Vindmøller kontra CO2-utslipp
Vindkraft er ment som et alternativ til ikke-fornybare energikilder, og skal hindre ytterligere utslipp av CO2. Men hva med et vindkraftverk i en utbyggingsfase? Hvor mye CO2 vil slippes ut i en anleggsfase med utstrakt bruk av maskiner, og hvor mye CO2 vil frigjøres i forbindelse med produksjon av stålet og øvrig materiale som benyttes i de gigantiske vindmøllene? Er mengden utslipp så stor at gevinsten med vindmøller blir svært liten, sett for eksempel i forhold til et gasskraftverk med nyeste renseteknologi? Et gasskraftverk som produserer samme mengde energi vil vel også kreve mindre inngrep i naturen?!?
N.N (07.11.2007)
Svar:
Hallo i Hemne.
Det er riktig at det i en tidligere fase ble stilt spørsmål ved om datidens vindmøller noen gang ville få postivt energiregnskap eller miljøregnskap(som på de fleste vis vil være to sider av samme sak).
Men etter at vindmøllene fikk ytelser på flere hundre kilo-watt, er denne diskusjonen over. Lenge før man nådde 1000 kW-grensa (1 MW), var det klart at alle regnskap rundt produksjon, frakt, anlegg og installasjon ville bli balansert og overgått av møllas positive, fornybare energiproduksjon innen rimelig tid.
Dagens vindmøller på over 2 MW vil oppnå et positivt regnskap etter 2-3 måneder.
I forhold til naturinngrep, vil utvilsomt et gasskraftverk være mer skånsomt overfor de nermeste omgivelsene (spesielt hvis man tenker på at man må ha 100-200 vindmøller for å motsvare et gasskraftverk). Men uten CO2-rensing vil disse gi enorme bidrag i feil retning på det norske CO2-regnskapet. Nyeste renseteknologi gir fortsatt ikke tilstrekkelig CO2-rensing, og dette er noe av bakgrunnen for at man ser for seg å kreve full gasskraftrensing først i 2011-12. (Da håper man at Norge har utviklet egen, fullgod CO2-rensing).
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.11.2007)
Energikilder
Jeg lurer på hvilke energikilder som trenger elektrisitet som energibærer for at disse kildene skal kunne utnyttes.
N.N (06.11.2007)
Svar:
Hei,
Egentlig er svaret "Ingen!",
men elektrisitet er en svært praktisk energibærer f.eks. hvis man vil utnytte vannkraft. Man kan naturligvis utnytte vannkraften der den er - slik man gjorde med gamle vannhjul og møller/sagbruk.
Ønsker man å bruke krafta mer enn noen ti-talls meter unna vannfallet, blir med en gang elektrisitet en uvoertruffen energibærer.
Generelt kan man si at elektrisitet er en praktisk energibærer for alle former for distribuert energibruk, der man har sentraliserte energiklider/energiomvandlere.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.11.2007)
Elektrisitet som energibærer
Hei!
Hvilke egenskaper har elektrisitet som energibærer?
N.N (06.11.2007)
Svar:
Hei Doder,
Elektrisitet er en av de energibærerne som er aller mest allsidig og praktisk i bruk. Den kan brukes som energibærer til nesten alt som trenger energi. Derfor sier vi at elektrisitet er svært høyverdi energi.
Av de ting elektrisitet egner seg dårligst til (så langt) er lagring og dermed som mobil energikilde. Den egner seg godt til lagring og mobil bruk i liten skala (allminnelige batterier), men for å drive biler, skip og fly har den ennå begrenset anvending. (For å styre de samme farkostene, er den imidlertid i dag helt uunværlig!)
Dårlige lagringsegenskaper er bl.a. grunnen til at man lagrer vann (og den potensielle energien det representerer) i vannmagasin på fjellet - slik at man kan bruke det og lage elektrisitet akkurat når man vil og trenger energien.
Her er fossilt brensel (gass og kull - men i serdeleshet oljeprodukter) ennå det som egner seg best til mobilt bruk. Dette henger sammen med at fossilt brensel(spesielt olje/diesel/bensin) har svært høyt energiinnhold pr volumenhet, og at de både er lett å lagre og frakte.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.11.2007)
Elektrisk Produksjonsprosses
Hei. Jeg lurer på hvordan produksjonsprossesen for elektrisitet virke? Håper å få svar på spørsmålet i dag. skal framføre det i morgen den 10 november. kan dere sende svaret på Email adr min?
M. (09.11.2007)
Svar:
Hei Mats.
Har dere virkelig lørdagsskole på Seljestad?
Uansett kan vi se litt på svaret til Sara fra 5/11-07:
"Hei Sara.
Elektrisk energi lages ofte av det vi kaller en elektrisk generator. Før kalte man dem ofte "dynamo".
Så noe som er ganske vanskelig: (be om hjelp fra en voksen!)
I en generator lages strømmen ved at man dreier rundt en magnet (eller et magnetfelt) nært en kveil med ledninger. (Det kan også gjøres ved at magneten står i ro mens lednigskveilen dreies). Man dreier rundt for at magnetfeltet rundt ledningene skal forandre seg.
Når magnetfeltet rundt ledningene hele tiden forandrer seg, vil det gå en strøm i ledningene. Denne elektriske energien er det vi kan bruke f.eks. hjemme.
Men spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt.
Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
Derfor er det lurt å få hjelp av vinden, slik at vi slipper å drive rundt generatorene selv.
I vinden er det ofte stor kraft. Den kraftige bevegelsesenergien i vinden kan drive rundt store vindmøller. Så lar man akslingen til vindmølla drive rundt den elektriske generatoren. Og når man driver rundt generatoren, lager den altså strøm.
(Vi sier at generatoren omformer rotasjonsenergien på akslingen til elektrisk energi.)
Håper det gikk an å skjønne det meste av dette :-)
Husk å spørre en voksen om det som er vanskelig her.
Du kan også ringe Enova på tlf 800 49003 (kl 8-16) dersom du har spørsmål. "
Til deg Mats, som er 14 år, kan vi også ta med at for vannkraftverk vil "magneten" som vannkrafta driver rundt, ikke være en magnet av den typen som er magnetisk hele tiden (permanentmagnet). Den vil nesten alltid være en elektromagnet - dvs. at den blir magnet når man setter setrøm på.
Surre du ei ledning mange ganger rundt en spiker og kobler begge endene til polene på et lommelyktbatteri, vil spikeren bli en magnet.(for all del - ikke bruk bilbatteriet!)
Det samme gjør man i vannkraftverk, men her er det en stor klump jern på mange tonn (rotoren) som det er surret ledninger rundt (viklinger) - omtrent som viklingene på elektromotorer som du ser i en racerbil til bilbanen din (eller kompisen sin).
Vannkraftverket må altså først ha strøm for å gjøre klumpen (rotoren) magnetisk - før det kan lage strøm selv. Blant annet derfor, har alle vannkraftverk et stort antall "bilbatterier" - slik at de kan velge om de vil starte med strøm fra elnettet omkring, eller om de vil starte med egen strøm - hvis de må.
Etter kort tid vil så vannkraftverket lage nok strøm selv, og raskt levere tilbake til batteriene det som ble "lånt" til oppstart.
OK?
(hvis ikke: spør en voksen om hjelp - eller ring oss til uka på tlf 800 49003.)
God helg!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.11.2007)