Spør en energirådgiver!

Hei Leila og Sara!

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger, eller energioverføringer. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen, denne energien kalles for kjemisk energi.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler. Med denne energien kan vi sykkle, springe eller gå, denne energien kalles for bevegelseenergi.

Når luft varmes opp begynner partiklene som danner luften - atomer - å bevege seg mer og mer, frem og tillbake. Da trenger de mer plass. Derfor vil varm luft ha mindre partikler i forhold til volum enn kald luft, og også være lettere. Ettersom varm luft er lettere enn kald luft vil en varmluftballong stige når man varmer opp luften inni den.

En fornybar resurs vil ikke ta slutt når man bruker den, den vil altid erstattes. Tenk på et tre, når man høgger det ned vil det vokse opp et nytt på samme plass. Trær og andre planter kalles ofte for biomasse. En annen fornybar resurs er vann. I et vannkraftverk produserer man elektrisitet når vannet renner nedstrøms. Men dette vannet vil komme tilbake till kraftverket når det fordamper fra sjøen og regner ned ved kraftverket, vannet går i et kretsløp.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!

Solenergi kommer mest sannsynlig at bli mer og mer brukt i framtiden. Idag brukes det en del solenergi til å varme opp vann i boliger, denne teknologin kalles for solfangere. Det produseres også en del elektrisitet med solenergi, med solceller. Mange trur at solceller vil bli mye mer vanlig i framtiden, når man klarer at få produsert billigere solceller.

Her er noen fordeler og ulemper med solceller.

Fordeler:
1. Ingen forurensende utslipp ved bruk
2. Solenergien er fornybar, og kan utnyttes i langt større grad enn i dag.
3. Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm.

Ulemper:
1. Forholdsvis kostbare investeringer.
2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende og bruker en del skadelige stoffer.
3. Solcellekraftverk krever store arealer.
4. Nærmere polene blir utbyttet mindre p.g.a. mindre solstråling.

Du finner mye mer informasjon om solenergi og solceller her (klikk på rubrikkene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!

Hvis du tenker på CO2-utslipp tilknyttet produksjon av den elektriske energien som ble produsert i Norge 2005 så var det 0,4 millioner tonn. Kilde: http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/tab-2007-05-11-05.html

Men regner man på CO2-utslipp tilknyttet produksjon av elektriskt energi som ble konsumert i Norge forrige år så ender man opp med tallet 1,8 millioner tonn. Der er høyere tall grunnet import av blant annet kullkraft. Kilde: http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/Klimakalkulator/Kalkulator-forklaringer/Beregninger-for-Huset/?id=320

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!

Det vil ikke være noen energibesparelse å bruke solceller som energikilde isteden for kraftnettet, du vil fortsatt bruke like mye energi på hytta. Men du vil selvfølgelig spare kraftnettet for de kilowattimer som du ikke trenger å ta ut fra det når du isteden bruker solceller. Derfor vil du også kunne redusera den elektriske energien som må produseres i Norge og kan også redusere klimagassutslipp fra den energien som vi ellers må importere fra andre land.

Ulempen med solceller er at prisen per kilowattime er mangdobbelt større enn strømprisen for energien i kraftnettet. Dette gjør at de er de færreste som vil bruke solceller når de har tilgang til billig strøm i kraftnettet.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Ha en fin dag,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!

Håper at du får dette svaret i til til foredraget. Det er vanskelig å si nøyaktig hva strømprisen vil bli når vi går over til mer fornybar energi. Det er ikke bare hva vi i Norge gjør som påvirker strømprisen, vi importerer og eksporterer jo strøm til øvrige Norden og Europa. Et eksempel på hva som vil ske med strømprisen er effekten av de nye CO2-kvotene som vil innføres fra 1. januar 2008, som en del av Kyoto-avtalen. Mange tror at dette vil gjøre at strømprisen går opp med omtrent 15 øre/kWh.

Her finner du en oversikt over produksjonskostnad og potentiale for ulike fornybare energikilder. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18/7/8/2.html?id=392429 Der kan du for eksempel se at den billigste vindkraften som er mulig å bygge ut idag koster omtrent 25 øre/kWh. Til sammenligning var den gjennomsnittlige strømprisen i 2006 omtrent 40 øre/kWh, men dette varierer fra år til år, og det er derfor ikke sikkert at det vil være lønnsomt å bygge vindkraftverk innen strømprisen blir høyere.

Det er like vanskelig å si noe om hvor farlige CO2-utslippen som det er å si hva strømprisen vil bli. Men alt tilsier at den økte drivhuseffekten vil bli et kjempeproblem og at effekterne fra den vil bli svært dyre å hantere. Det finnes meget seriøse rapporter som sier at det vil være mye billigere å gjøre noe med klimagassutslippen idag enn å hantere problemen som vil oppstå hvis vi ikke gjør noe med det.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!

Raffinering av råolje er egentlig en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!
bevegelsesenergi el. kinetisk energi er den energien et legeme har på grunn av sin bevegelse. Energien øker med kvadratet av legemets hastighet. I roterende bevegelse øker den kinetiske energien med kvadratet av vinkelhastigheten.



Se på denne linken angående energilære:
http://www.miljolare.no/tema/energi/artikler/meis/grunnbok1.php
og

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1391&language=0

Masse - måles kg.
Tyngde - N , (Newton), masse*g (g -gravitasjon)

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!

Sånn er det, kadmiumet gir fra seg elektroner til det faste stoffet NiOOH (ikke nikkelhydroksid). Ved anoden (pluspolen) reagerer en kadmiumatome med to hydroksidioner (OH-). Det dannes da to elektroner, som utgjør den elektriske strømmen hos batteriet. Ved katoden (minuspolen)reagerer de to elektronene med vann (H20) og NiOOH, og det vil dannes kadmiumhydroksid og nikkelhydroksid.

Du kan lese mer her: http://alpha.chem.umb.edu/chemistry/chL111/documents/4-26ppt.ppt
http://www.maxmekker.com/batterier/batterier.htm

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)

Hei!

Se på denne linken, statistikk fra SSB.

http://www.ssb.no/emner/01/03/10/husenergi/tab-2007-05-23-01.html
og
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf

kapittel 3.

Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (13.11.2007)

Hovedårsaken er kullkraftverk. Les forøvrig artikkelen
som er vedlagt.

DEN ØKONOMISKE veksten i Kina er formidabel. Landet produserer åtte ganger så mange varer og tjenester som i 1978. Flere enn 400 millioner mennesker er brakt ut av ekstrem fattigdom, noe som riktignok bare betyr at de tjener minst 2500 kroner i året. Samtidig viser tallene at den jevne kineser fortsatt har svært lav inntekt. Nesten 200 millioner lever ennå i ekstrem fattigdom. Det er vanskelig å argumentere mot at kineserne bør ha anledning til å øke levestandarden betydelig.

Men kan økonomisk vekst realiseres uten å skade miljøet? Daglig ruller tjue tusen nye biler ut på veiene i Kina, og årlig øker kraftforbruket like mye som Norge og Sveriges samlede forbruk. De samlede CO2 utslippene ventes å bli større enn utslippene i USA om få år, selv om utslipp per person fortsatt er lave. Det er en stor utfordring for kineserne å oppnå vestlig levestandard uten alvorlige belastninger på miljø og ressurser. Også innad i Kina er flere og flere bekymret for dette. President Hu Jintaos slagord om «harmonisk utvikling» er skapt for å understreke at utvikling omfatter miljø og andre verdier.

For å få et bedre grunnlag for sine beslutninger på miljøområdet, ønsker kinesiske myndigheter å vite mer om miljøskadene som følger av luft- og vannforurensing i Kina i dag. Sammen med kinesiske og amerikanske forskere har vi bidratt til å konkretisere, beskrive og verdsette miljøskadene. Arbeidet har tatt fem år, og en mengde data for landet og for hver provins er kommet frem.


FORURENSING ER som røyking, den tar liv. Vi anslår at mellom tre hundre tusen og en million mennesker årlig dør tidligere enn de ellers ville gjort, på grunn av innendørs og utendørs luftforurensing. Det nøyaktige tallet er vanskelig å beregne siden «luftforurensing» aldri står på en dødsattest. Anslaget baserer seg på statistiske analyser av sammenhengen mellom dødelighet og forurensing i Kina og andre steder. Tallet er høyt, men i samme størrelse som blant annet Verdens helseorganisasjon har kommet fram til tidligere. Reduksjonen i levetid for de som rammes er alt fra noen dager til et fullt liv. Gjennomsnittlig reduksjon er beregnet til hele 18 år. Det skyldes blant annet at studier viser at luftforurensing øker barnedødeligheten.


DØDSFALLENE ER toppen av et isfjell av sykdom og skader knyttet til forurensing. Vi har kommet fram til at omtrent syv millioner barn i Kina pådrar seg diaré hvert år på grunn av forurenset vann. Halvparten av den kinesiske befolkningen har ikke innlagt vann, og må bruke vann fra andre kilder. I verste fall er man avhengig av vann direkte fra innsjøer og elver. Dette er vann med svært variabel vannkvalitet. Over halvparten av overflatevannet i Kina er faktisk så dårlig at mennesker bør unngå kontakt med det, langt mindre bør man drikke det. Forurenset drikkevann kan gi ulike former for kreft i fordøyelsessystemet. For eksempel er forekomsten av mage- og leverkreft langt høyere i Kina enn gjennomsnittet i verden, og den er spesielt høy på landsbygda der rent drikkevann er mangelvare. Frekvensen av disse sykdommene viser likevel en nedadgående trend, noe som trolig betyr at befolkningen i økende grad koker vannet, filtrerer det eller på annen måte beskytter seg.


VANNKVALITETEN ER dårligere i nord enn i sør, fordi Nord-Kina lider under omfattende vannmangel. Samtidig bor store deler av befolkningen i nord, der det meste av industrien også ligger. Dermed hoper forurensingen seg opp i de nordlige elvesystemene. Forurensingen fører samtidig til press på grunnvannet, fordi kineserne søker andre vannkilder enn det forurensede overflatevannet. Uttapping av grunnvann, ikke minst det dyptliggende grunnvannet som har samlet seg opp over tusener av år, er i ferd med å bli et stort problem. I enkelte områder faller grunnvannstanden opptil to meter i året, og ligger nå mer enn femti meter under sitt opprinnelige nivå. Vi beregner at grunnvannet i Kina tappes med ca 25 milliarder kubikkmeter vann per år. Det er omtrent like mye som de samlede grunnvannsressursene her i landet.

På tross av stor vannforurensing tyder beregningene så langt på at luftforurensning alt i alt er Kinas mest alvorlige miljøproblem. En viktig årsak er at befolkningen et stykke på vei kan beskytte seg mot dårlig vann, men ikke mot dårlig luft. I tillegg til helseskader, fører luftforurensninger til avlingstap. I følge våre tall gjør luftforurensingen skade lik omtrent fire prosent av Kinas brutto nasjonalprodukt, mens vannforurensingen gjør skade lik knapt to prosent. Summen, seks prosent av brutto nasjonalprodukt, er ikke langt unna hva andre forskere fant for ti år siden. På disse årene er brutto nasjonalproduktet mer enn doblet. Miljøkostnadene er med andre ord også doblet.


MYE TYDER PÅ at de fattigste i Kina rammes hardest av forurensing. Vannforurensingen rammer særlig bøndene på landsbygda i nord. I tillegg er luftforurensing innendørs, som skyldes mangel på ren energi, et stort problem for mange kinesiske bønder. Kun i de rikeste og mest utviklete byområdene slipper befolkningen å fyre med kull, ved eller jordbruksavfall til oppvarming og matlaging. Tilstanden er verst blant de fattigste på landsbygda der dårlige ovner, primitivt brensel og manglende ventilasjon fører til ekstremt høye nivåer av skadelige stoffer innendørs. Skadelige stoffer innendørs er alene ansvarlig for 360-560 000 for tidlig døde hvert år.

Forurensingen i Kina er alvorlig. Enkelte vil oppfatte dette som en uunngåelig side av økonomisk utvikling, men det er heldigvis ikke nødvendigvis riktig. Det finnes mye forskning som peker på tiltak der miljøgevinsten er langt større enn kostnadene. Et enkelt tiltak som å vaske kull, kan gi ti ganger mer igjen enn det koster. Kullvasking reduserer i tillegg utslippet av CO2 med mange millioner tonn, og bidrar dermed til å redusere den globale oppvarmingen. Dette kommer også Norge og andre rike land til gode. Det finnes en rekke muligheter av samme art som kullvasking. Kineserne står nå overfor viktige beslutninger om hvordan økte energibehov skal dekkes, hvordan transportbehov skal møtes, hvordan byene skal se ut, hvordan landbruket skal utvikles og hvilken næringsutvikling man skal ha i fremtiden. Ved å velge miljøvennlige løsninger kan man dramatisk redusere konflikten mellom økonomi og miljø. Det er å håpe at konferansen som avholdes i disse dager, er et lite bidrag i riktig retning.

Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (13.11.2007)