Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 2 236 til 2 245 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

olje

hvordan kommer olja til oss forbrukerne etter den er kommet inn til plattformen?

C.K. (08.02.2006)

Svar:

Hei !

Fossile brensler kan inndeles slik: Bensin/Diesel eller Olje/Gass/Kull

Og er her gangen videre fra Energibærer- Energiomforming - Nyttbar energiform:
Bensin/Diesel – Forbrenningsmotor - Mekanisk arbeid
Olje/Gass/Kull – Varmekraftverk - Elektrisitet/Varme

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.02.2006)


Permanent lenke

Olje

Hva består oljen av?
Har du en kjemisk formel, en molekylformel eller en strukturformel på olje?

T. (07.02.2006)

Svar:

Dette spørsmålet hører nok mer hjemme hos din kemilærer enn hos oss.
Lykke til !

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (08.02.2006)


Permanent lenke

Vann!

Hei! kan du fortelle litt om hva er vannverk??,
Hvordan vannet som regn blir fraktet frem til springen?
Og hvor vannet i springen kommer fra?

H. (07.02.2006)

Svar:

Hei Hanne.
Stikkordet her er "vannets kretsløp". det kan du lese om her:
http://www.skoletorget.no/abb/nat/vann/krets.htm


Her er også en flott nettside som du vil kunne ha nytte av:
www.norsknettskole.no/filer/fu03/203perkjerra/eksamen/

Lykke til
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (08.02.2006)


Permanent lenke

Miljø & våren

Kan du forklare litt om hvordan miljøet påvirker sommeren og våren og høsten og de greiene der? Vil virkelig rent vann ta slutt? Eg undrer

R. (06.02.2006)

Svar:

Hei Renate.
Du har sikkert hørt mye om klimagasser, drivhuseffekt og global oppvarming. Årsaken til at det blir fokusert mye på dette nå er at de fleste forskerne mener å se en sammenheng mellom menneskelig aktivitet og endring i klimaet.
Det er sånn at mye av det utslippet vi globalt sett gjør til luft medfører en langsom temperaturheving på jorden. Ettersom vind oppstår som følge av temperaturforskjeller i atmosfæren, og store værsystemer får sin energi av temperatur, er det mye som tyder på at været vil bli mer ekstremt med årene. Mer nedbør, mer vind, lengre og hardere tørkeperioder etc. Vi vil kort fortalt få mer av alt.
Økt temperatur globalt sett vil kunne medføre at områder som i dag knapt er beboelige på grunn av tørke etc, vil kunne bli umulige steder for mennesker å være. Landarealer som ligger på eller bare noen cm over havnivå vil kunne bli oversvømte som følge av at vi får økt avsmelting av de store ismassene på Grønland og sydpolen spesielt. Nordpolisen vil også kunne smelte, noe som i verste fall kan medføre at golfstrømmen endrer retning eller bremses opp. Så rart det kan høres ut så vil en global oppvarming kunne medføre at klimaet hos oss etter hvert blir kaldere…
Heldigvis er man oppmerksom på disse farene, og har begynt å iverksette tiltak. Det viktigste vi kan gjøre er å forbruke mindre. Lavere forbruk medfører lavere energibehov som igjen medfører lavere utslipp. Friskt og rent vann er i mange området den alvorligste trusselen for menneskelig eksistens. Her gjøres det imidlertid en formidabel jobb, og vannsituasjonen er ikke noe problem globalt sett.
Du kan lese mer her:
http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=2327
http://www.grip.no/Finans/direkte_milj%C3%B8p%C3%A5virkning.htm

Lykke til
Hilsen Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (08.02.2006)


Permanent lenke

olja i Norge

Hei!
Jeg lurte på hva er det egentlig olja i Norge blir brukt til?

S.S. (03.02.2006)

Svar:

Hei.

Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.

mvh
Reno

Svartjenesten enova (07.02.2006)


Permanent lenke

Drivhusefekten

Hei. eg har prosjekt på skolen og eg lurar på kva drivhusefekten egentlig er??

S.E. (07.02.2006)

Svar:

Hei Siri !
Se først og fremst på alle besvarte spørsmål på www.miljolare.no
Jeg har funnet frem til en nettside som beskriver dette veldig bra.
Les her:
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89

Om du har behov for utdyping av dette kan du ta nu kontakt.

Lykke til :o)


mvh
Reno

Svartjenesten enova (07.02.2006)


Permanent lenke

Hva brukes oljeenergi til?

Hvordan utnytter vi energien i olje? Og hvilke bruksområder har den?

C.O.C. (06.02.2006)

Svar:

Hei Celine og Camilla !

Energien i olje utnyttes ved forbrenning av oljen!

Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.


mvh
Reno Elvestad

Svartjenesten enova (07.02.2006)


Permanent lenke

Drivhuseffekten

Hvorfor er det slik at man kan betale for å slippe å følge de reglene som er satt for å begrense utslipp av feks. CO2? Hvor lang tid vil det ca ta før økt drivhuseffekt er et så stort problem at det er for sent å gjøre noe?

M. (05.02.2006)

Svar:

Hei.
Å si noe om hvor lang tid det vil ta før drivhuseffekten er et uoverstigelig problem er umulig å si. Det som er klart er at vi allerede har merket effekten av dette, og at den økende levestandarden både hos oss og i den øvrige verden truer med å forverre bildet.

Når det gjelder CO2-kvoter ol. kan du lese om dette her:

http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/docs/co2kvoter_fakta

http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/docs/co2kvoter_handel

Hilsen Tore

Svartjenesten enova (06.02.2006)


Permanent lenke

skog og jordbruk

hvordan kan hogst av skog og jordbruk være et miljøproblem?

R. (03.02.2006)

Svar:

Miljøaspektet knyttet til jordbruk er i første rekke knyttet opp mot
* Avrenning (dvs. utslipp til vann)
* Skoghogst

Når det gjelder miljøspørsmålene knyttet til skogbruk kan du lese mer om det her:
http://www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/skogbruk.pdf

eller her:
http://www.tibet.no/omtibet.php?subaction=showfull&id=1109942070&archive=&start_from=&ucat=4&;

Hilsen Tore

Svartjenesten enova (06.02.2006)


Permanent lenke

ozonlaget!!!

kan du forklare litt om ozonlaget?

R. (03.02.2006)

Svar:

Ozon er en gass som omhyller jordkloden. Denne gassen fungerer som jordklodens "solkrem" og hindrer skadelige solstråler i å nå ned til jordoverflaten. Denne gassen er svært sårbar for forurensninger, og brytes lett ned. O
Ozon er viktig i atmosfæren, men giftig om den opptrer på jordoverføeten.

Les mer om ozonleget her:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1019508593.4

Hilsen Tore

Svartjenesten enova (06.02.2006)

««første 2 236 - 2 245 av 2 375 siste»»