Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 976 til 985 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Spørsmål:

Hva skjer med massen og med tyngden til kroppen din dersom du reiser til månen?

Hvordan definerer vi arbeid i naturfag?
Hvordan kan vi beskrive forskjellen på arbeid, slik vi definerer det i naturfag , og slik at vi bruker ordet arbeid i dagliglivet?

Håper du kan svare meg innen Fredag =)
Takk for hjelpen .. =D

Y. (12.11.2007)

Svar:

Hei!

Masse er altid den samme, tyngd (vekt) er avhengig av gravitasjonen. Du kan lese litt mer om dette på Wikipedia (under rubrikken "Forskjellen mellom masse og tyngde"): http://no.wikipedia.org/wiki/Vekt

Du finner sikkert definisjonen av arbeid i en eller annen lærebok du har, ellers finnes den selvfølgelig også på nett: http://no.wikipedia.org/wiki/Arbeid_%28fysikk%29

Du kan si at "arbeid" brukt i dagliglivet er ett litt løsere begrep enn den naturfaglige definisjonen. Når vi snakker om arbeid til daglig trenger det ikke å innefatte verken krefter eller strekninger, det er mer et begrep som brukes for å si at man utfører noe.

Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.11.2007)


Permanent lenke

energioverføring

Heei..jeg trenger litt hjelp om enrgi!
hva er en energioverføring?
nevn navn på noen ulike energityper?
hva er nyngst av kand og varm luft?
hva skjer med luft som varmes opp?
hvordan virker en varmluftsbalong?
hva betyr ordet fornybarressurs?
Nev navn på to fornybare ressurser?

L. (12.11.2007)

Svar:

Hei Leila og Sara!

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger, eller energioverføringer. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen, denne energien kalles for kjemisk energi.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler. Med denne energien kan vi sykkle, springe eller gå, denne energien kalles for bevegelseenergi.

Når luft varmes opp begynner partiklene som danner luften - atomer - å bevege seg mer og mer, frem og tillbake. Da trenger de mer plass. Derfor vil varm luft ha mindre partikler i forhold til volum enn kald luft, og også være lettere. Ettersom varm luft er lettere enn kald luft vil en varmluftballong stige når man varmer opp luften inni den.

En fornybar resurs vil ikke ta slutt når man bruker den, den vil altid erstattes. Tenk på et tre, når man høgger det ned vil det vokse opp et nytt på samme plass. Trær og andre planter kalles ofte for biomasse. En annen fornybar resurs er vann. I et vannkraftverk produserer man elektrisitet når vannet renner nedstrøms. Men dette vannet vil komme tilbake till kraftverket når det fordamper fra sjøen og regner ned ved kraftverket, vannet går i et kretsløp.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

solcelle-anlegg

fordeler og ulemper med solcelle anlegg, miljø og bruksvenlighet

R. (12.11.2007)

Svar:

Hei!

Solenergi kommer mest sannsynlig at bli mer og mer brukt i framtiden. Idag brukes det en del solenergi til å varme opp vann i boliger, denne teknologin kalles for solfangere. Det produseres også en del elektrisitet med solenergi, med solceller. Mange trur at solceller vil bli mye mer vanlig i framtiden, når man klarer at få produsert billigere solceller.

Her er noen fordeler og ulemper med solceller.

Fordeler:
1. Ingen forurensende utslipp ved bruk
2. Solenergien er fornybar, og kan utnyttes i langt større grad enn i dag.
3. Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm.

Ulemper:
1. Forholdsvis kostbare investeringer.
2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende og bruker en del skadelige stoffer.
3. Solcellekraftverk krever store arealer.
4. Nærmere polene blir utbyttet mindre p.g.a. mindre solstråling.

Du finner mye mer informasjon om solenergi og solceller her (klikk på rubrikkene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

CO2 Utslipp

Lurer på hvor mye co2 utslipp det er på produksjon av elkraft.

R. (12.11.2007)

Svar:

Hei!

Hvis du tenker på CO2-utslipp tilknyttet produksjon av den elektriske energien som ble produsert i Norge 2005 så var det 0,4 millioner tonn. Kilde: http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/tab-2007-05-11-05.html

Men regner man på CO2-utslipp tilknyttet produksjon av elektriskt energi som ble konsumert i Norge forrige år så ender man opp med tallet 1,8 millioner tonn. Der er høyere tall grunnet import av blant annet kullkraft. Kilde: http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/Klimakalkulator/Kalkulator-forklaringer/Beregninger-for-Huset/?id=320

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

Solenergi vs tradisjonel elkraft

Hei.
Driver med et prosjekt på skolen i disse dager, og lurer på følgende.

Energi besparelse med tanke på å bruke solcelle som energikilde til en hytte i steden for ofentlig strømnett

N.N (12.11.2007)

Svar:

Hei!

Det vil ikke være noen energibesparelse å bruke solceller som energikilde isteden for kraftnettet, du vil fortsatt bruke like mye energi på hytta. Men du vil selvfølgelig spare kraftnettet for de kilowattimer som du ikke trenger å ta ut fra det når du isteden bruker solceller. Derfor vil du også kunne redusera den elektriske energien som må produseres i Norge og kan også redusere klimagassutslipp fra den energien som vi ellers må importere fra andre land.

Ulempen med solceller er at prisen per kilowattime er mangdobbelt større enn strømprisen for energien i kraftnettet. Dette gjør at de er de færreste som vil bruke solceller når de har tilgang til billig strøm i kraftnettet.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Ha en fin dag,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

Gass og vind -hva varer i lengden?

Hei!
Først, takk for denne siden! Den kom som en reddende engel i nøden (jeg skal ha et foredrag om energi på skolen om noen dager).
Jeg lurer på hvor mye dyrere strømmen vil bli for enkeltpersonene hvis Norge går over til fornybar energi, for eksempel vindkraft. Jeg lurer da også på om den prisen er verdt å betale, hvor lenge vil vi ha gass og hvor farlige er våre CO2 utslipp som kommer fra bl. a. gasskraft?
på forhånd, takk fro svaret, håper på et så fort som
mulig

M. (11.11.2007)

Svar:

Hei!

Håper at du får dette svaret i til til foredraget. Det er vanskelig å si nøyaktig hva strømprisen vil bli når vi går over til mer fornybar energi. Det er ikke bare hva vi i Norge gjør som påvirker strømprisen, vi importerer og eksporterer jo strøm til øvrige Norden og Europa. Et eksempel på hva som vil ske med strømprisen er effekten av de nye CO2-kvotene som vil innføres fra 1. januar 2008, som en del av Kyoto-avtalen. Mange tror at dette vil gjøre at strømprisen går opp med omtrent 15 øre/kWh.

Her finner du en oversikt over produksjonskostnad og potentiale for ulike fornybare energikilder. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18/7/8/2.html?id=392429 Der kan du for eksempel se at den billigste vindkraften som er mulig å bygge ut idag koster omtrent 25 øre/kWh. Til sammenligning var den gjennomsnittlige strømprisen i 2006 omtrent 40 øre/kWh, men dette varierer fra år til år, og det er derfor ikke sikkert at det vil være lønnsomt å bygge vindkraftverk innen strømprisen blir høyere.

Det er like vanskelig å si noe om hvor farlige CO2-utslippen som det er å si hva strømprisen vil bli. Men alt tilsier at den økte drivhuseffekten vil bli et kjempeproblem og at effekterne fra den vil bli svært dyre å hantere. Det finnes meget seriøse rapporter som sier at det vil være mye billigere å gjøre noe med klimagassutslippen idag enn å hantere problemen som vil oppstå hvis vi ikke gjør noe med det.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

Fra olje til bensin..

Hvordan foregår egentlig raffinering prosessen fra sannete oljeleire til lys klar bensin/diesel/motorolje osv. Har forsøkt å finne svar på dette en stund uten særlig hell.

Takker for svar!

A. (11.11.2007)

Svar:

Hei!

Raffinering av råolje er egentlig en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

Solenergi

Heisann !

1) Hvorfor er det riktig å si at mat er lagret av solenergi?
2) Kan du gi noen eksemler på bevegelseenergi & stillingsenergi?
3) Hvilke energiformer kan elektrisk energi gå over til?
Og hva måler vi tyngde og masse i?

Håper jeg får fort svar snarest mulig. ;D
Det er viktig ;D
Ha en god dag !

Y. (10.11.2007)

Svar:

Hei!
bevegelsesenergi el. kinetisk energi er den energien et legeme har på grunn av sin bevegelse. Energien øker med kvadratet av legemets hastighet. I roterende bevegelse øker den kinetiske energien med kvadratet av vinkelhastigheten.



Se på denne linken angående energilære:
http://www.miljolare.no/tema/energi/artikler/meis/grunnbok1.php
og

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1391&language=0

Masse - måles kg.
Tyngde - N , (Newton), masse*g (g -gravitasjon)

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

Nikkel- Cadmium batterier

Hei! jeg prøver å finne ut hvordan et nikkel-Cadmium batteri virker. Jeg har funnet mange forskjellige reaksjonslinkinger på nettet, men det er ingen forlkaring på dem. Håper du kan hjelpe med å forklare hva som skjer.

Er det ikke noe med at cadmiumet gir fra seg elektroner til nikkelhydroksidet?
2 NiO(OH) + Cd + 2 H2O ↔ 2 Ni(OH)2 + Cd(OH)2

Håper på forklaring!

V. (11.11.2007)

Svar:

Hei!

Sånn er det, kadmiumet gir fra seg elektroner til det faste stoffet NiOOH (ikke nikkelhydroksid). Ved anoden (pluspolen) reagerer en kadmiumatome med to hydroksidioner (OH-). Det dannes da to elektroner, som utgjør den elektriske strømmen hos batteriet. Ved katoden (minuspolen)reagerer de to elektronene med vann (H20) og NiOOH, og det vil dannes kadmiumhydroksid og nikkelhydroksid.

Du kan lese mer her: http://alpha.chem.umb.edu/chemistry/chL111/documents/4-26ppt.ppt
http://www.maxmekker.com/batterier/batterier.htm

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (14.11.2007)


Permanent lenke

Energi fordelinge.

Vet dere prosentvis fordeling, om hvor stor del av Europas og Norges produsert strøm som kommer fra de forskjellige kilder :
1.Vann kraft
2.Vindkraft/ Solkraftverk.
3.Gasskraft
4.Kullkraft
5.oljefyrte kraftverk
6.Atomkraft
7.Andre kilder.

MVH

Petter

N.N (10.11.2007)

Svar:

Hei!

Se på denne linken, statistikk fra SSB.

http://www.ssb.no/emner/01/03/10/husenergi/tab-2007-05-23-01.html
og
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf

kapittel 3.

Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (13.11.2007)

««første 976 - 985 av 2 375 siste»»