Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 970 til 979 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
tempratur på arktis
hvoror har temprature økt dobbelt så mye i Arktis som på resten av kloden??
B. (13.11.2007)
Svar:
Hei!
Dette skyldes i stor grad en så kallet tilbakekoblingseffekt. Is- og snødekte flater reflekterer en stor del av den innkommende solstrålingen. En temperaturøkning ved bakken vil redusere mengden av is og snø slik at mer energi blir absorbert, og dette vil medføre en ytterligere oppvarming. Dette ser vi allerede nå, isdekket ved Nordpolen (Arktis) har minket betraktelig de seneste åren.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.11.2007)
global oppvarmig
hei hei. eg lurer bare på hva global oppvarmig er foroe??
B. (13.11.2007)
Svar:
Hei Benjamin!
Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De "fanger" en del av solstrålene og holder dem i atmosfæren.
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om drivhuseffekt, global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.11.2007)
Energikildene
a) de viktigste energikildene i norge
b)de viktigste energikildene i verden
N.N (12.11.2007)
Svar:
Hei!
Du kan finne en fin oversikt på dette i "Fakta 2006" som omhandler energi og vannressurser i Norge. Se kap 3 og f.eks. figur 3.1
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
Du finner også en bra oversikt for verdens energibruk her (side 8): http://www.iea.org/textbase/nppdf/free/2007/key_stats_2007.pdf
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.11.2007)
Energi i mat
Hvorfor trenger to forskjellige personer ulike mengder energi?
N.N (12.11.2007)
Svar:
Hei!
Hovedregelen er at jo tyngre du er, jo flere kalorier (energi) forbrenner du. Men det er også avhengig av hvor aktiv du er. Her kan du for eksempel lese litt om hvor mye energi som brukes ved ulike aktiviteter: http://www.trim.no/pub/art.php?id=589
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.11.2007)
Energi i mat
mat inne holder energi. hva skjer med denne energien når vi spiser maten?
hadde vært fint omjeg fikk svarer i løpet av uka
M. (12.11.2007)
Svar:
Hei Milli!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger, eller energioverføringer. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen, denne energien kalles for kjemisk energi.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler. Med denne energien kan vi sykkle, springe eller gå, denne energien kalles for bevegelseenergi.
Energien i maten vil altså ikke forsvinne, men gå over i andre former.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.11.2007)
Din jævla horekuller
du er så jævla homse!!
Hvem faen er det som gidder å sitte på pcèn å gi svar til andre om energi dritt
Hva faen er det en jobb??
Hello svar får du penger for å sitte på pcèn å gi svar til andre om ENERGI????
D.H. (12.11.2007)
Svar:
Hallo!
Jada, jeg får penger for å gi svar på spørsmål om energi. Og jeg gjør det steikandes bra dessuten. Så bare spør!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.11.2007)
Spørsmål:
Hva skjer med massen og med tyngden til kroppen din dersom du reiser til månen?
Hvordan definerer vi arbeid i naturfag?
Hvordan kan vi beskrive forskjellen på arbeid, slik vi definerer det i naturfag , og slik at vi bruker ordet arbeid i dagliglivet?
Håper du kan svare meg innen Fredag =)
Takk for hjelpen .. =D
Y. (12.11.2007)
Svar:
Hei!
Masse er altid den samme, tyngd (vekt) er avhengig av gravitasjonen. Du kan lese litt mer om dette på Wikipedia (under rubrikken "Forskjellen mellom masse og tyngde"): http://no.wikipedia.org/wiki/Vekt
Du finner sikkert definisjonen av arbeid i en eller annen lærebok du har, ellers finnes den selvfølgelig også på nett: http://no.wikipedia.org/wiki/Arbeid_%28fysikk%29
Du kan si at "arbeid" brukt i dagliglivet er ett litt løsere begrep enn den naturfaglige definisjonen. Når vi snakker om arbeid til daglig trenger det ikke å innefatte verken krefter eller strekninger, det er mer et begrep som brukes for å si at man utfører noe.
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.11.2007)
energioverføring
Heei..jeg trenger litt hjelp om enrgi!
hva er en energioverføring?
nevn navn på noen ulike energityper?
hva er nyngst av kand og varm luft?
hva skjer med luft som varmes opp?
hvordan virker en varmluftsbalong?
hva betyr ordet fornybarressurs?
Nev navn på to fornybare ressurser?
L. (12.11.2007)
Svar:
Hei Leila og Sara!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger, eller energioverføringer. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen, denne energien kalles for kjemisk energi.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler. Med denne energien kan vi sykkle, springe eller gå, denne energien kalles for bevegelseenergi.
Når luft varmes opp begynner partiklene som danner luften - atomer - å bevege seg mer og mer, frem og tillbake. Da trenger de mer plass. Derfor vil varm luft ha mindre partikler i forhold til volum enn kald luft, og også være lettere. Ettersom varm luft er lettere enn kald luft vil en varmluftballong stige når man varmer opp luften inni den.
En fornybar resurs vil ikke ta slutt når man bruker den, den vil altid erstattes. Tenk på et tre, når man høgger det ned vil det vokse opp et nytt på samme plass. Trær og andre planter kalles ofte for biomasse. En annen fornybar resurs er vann. I et vannkraftverk produserer man elektrisitet når vannet renner nedstrøms. Men dette vannet vil komme tilbake till kraftverket når det fordamper fra sjøen og regner ned ved kraftverket, vannet går i et kretsløp.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.11.2007)
solcelle-anlegg
fordeler og ulemper med solcelle anlegg, miljø og bruksvenlighet
R. (12.11.2007)
Svar:
Hei!
Solenergi kommer mest sannsynlig at bli mer og mer brukt i framtiden. Idag brukes det en del solenergi til å varme opp vann i boliger, denne teknologin kalles for solfangere. Det produseres også en del elektrisitet med solenergi, med solceller. Mange trur at solceller vil bli mye mer vanlig i framtiden, når man klarer at få produsert billigere solceller.
Her er noen fordeler og ulemper med solceller.
Fordeler:
1. Ingen forurensende utslipp ved bruk
2. Solenergien er fornybar, og kan utnyttes i langt større grad enn i dag.
3. Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm.
Ulemper:
1. Forholdsvis kostbare investeringer.
2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende og bruker en del skadelige stoffer.
3. Solcellekraftverk krever store arealer.
4. Nærmere polene blir utbyttet mindre p.g.a. mindre solstråling.
Du finner mye mer informasjon om solenergi og solceller her (klikk på rubrikkene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.11.2007)
CO2 Utslipp
Lurer på hvor mye co2 utslipp det er på produksjon av elkraft.
R. (12.11.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du tenker på CO2-utslipp tilknyttet produksjon av den elektriske energien som ble produsert i Norge 2005 så var det 0,4 millioner tonn. Kilde: http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/tab-2007-05-11-05.html
Men regner man på CO2-utslipp tilknyttet produksjon av elektriskt energi som ble konsumert i Norge forrige år så ender man opp med tallet 1,8 millioner tonn. Der er høyere tall grunnet import av blant annet kullkraft. Kilde: http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/Klimakalkulator/Kalkulator-forklaringer/Beregninger-for-Huset/?id=320
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.11.2007)