Spør en energirådgiver!

Hei!
Vi kan vel uten videre si at de fornybare energikildene (vannkraft/vindkraft/bølger/biomasse/solvarme/solstrøm/geovarme/saltkraft/tidevannskraft) vil være de viktigste energikildene i framtiden.
Av disse er det sola som er den store "motoren" og primære energikilden som "driver" de fleste andre kildene. (Unntaket er der man bruker varmeenergi fra jordens indre, og til dels vannkraft - som dels drives av tyngdekraften fra Jorda, mens fordampningen av vannet drives av sola)

Ingen vet hvor lenge vi vil ha reserver av olje og andre fossile energikilder, men oljeselskapene pleier å ha oversikt over reserver for rundt 50 års drift.
Vi vet at det nå går bratt nedover med oljeproduksjonen i Nordsjøen, og at vi ikke finner nye oljeforekomster her i takt med at dagens felt tømmes. (Gassutvinningen øker derimot på i Nordjsjøen).


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (20.11.2007)

Hei!

Dette er en myte som bunner i at (spesielt gamle) lysstoffrør trekke en forholdsvis stor startstrøm for å lade opp droslene (spolene i tennersystemet). Etter få sekunders drift bruker lysstoffrørene like mye energi ved å være tent.
Av slitasjehensyn heter det at man ikke bør slå av lysstoffrør hvis de skal tennes igjen i løpet av "kort tid" - dvs. mindre enn 15-20 minutter. På garderobe/toalett på en arbeidsplass bør derfor lyset tennes om morgenen og slukkes når arbeidsdagen er over, ettersom det stadig vil være trafikk inn og ut. Men da ser man på den totale meiljøbelastningen ved å bruke noe mer energi men spare noe produksjon av nye lysrør.

For andre typer lyspærer er det enda mindre slitasje og energibruk ved tenning.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.11.2007)

Hei!

Dette er et spørsmål som ikke har så mye med energi å gjøre. Derfor har vi ikke mulighet å svare på det. Men du kan kanske finne svaren på dine spørsmål her: http://no.wikipedia.org/wiki/Kvikks%C3%B8lv
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2867.aspx

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.11.2007)

Hei!

Idag koster det gjennomsnittlig omtrent 43-46 øre/kWh for å produsere el fra vindkraft i Norge. I 2006 var den gjennomsnittlige strømprisen i Norge omtrent 40 øre/kWh, men dette var et år med høye priser. Det vil si at det fortsatt er litt for dyrt å produsere el fra vindkraft, i forhold til den prisen produsentene får hos kjøperne. Løsningen på dette er at staten ger litt støtte til de som vil produsere el fra vindkraft. I tillegg vil sikkert strømprisen øke i fremtiden, sånn at det kan bli mer lønnsomt med vindkraft.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.11.2007)

Hei Silje.

Det finner du svar på ved å se på

http://www.nve.no

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (19.11.2007)

Hei Lise!

Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De "fanger" en del av solstrålene og holder dem i atmosfæren.

Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.

Her finner du mye informasjon om drivhuseffekt, global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp

Se også mer om utslipp av klimagasser og hva du selv kan gjøre her:
http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.11.2007)

Hei Lotte!

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger, eller energioverføringer. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen, denne energien kalles for kjemisk energi.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler. Med denne energien kan vi sykkle, springe eller gå, denne energien kalles for bevegelseenergi.

Energien i maten vil altså ikke forsvinne, men gå over i andre former.

Hovedregelen er at jo tyngre du er, jo flere kalorier (energi) forbrenner du. Men det er også avhengig av hvor aktiv du er. Her kan du for eksempel lese litt om hvor mye energi som brukes ved ulike aktiviteter: http://www.trim.no/pub/art.php?id=589

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.11.2007)

Hei Sahib!

En energikilde er den plass der vi kan hente energien (for eksempel solen, vinden og fossilt brensel fra havbunn). En energibærer er et middel for å få brukt energien på en praktisk måte. Energien fra energikilder må ofte konverteres til ulike energibærere. Strøm og bensin er for eksempel ikke energikilder uten energibærere.

ENØK står for energiøkonomisering. Her finner du noen tips på enøk-tiltak: http://www.minenergi.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1001
http://www.gronnhverdag.no/tema.php?tema_id=4

Norge og verden prøver å gå over til fornybare energikilder, slike som ikke danner så veldig mye utslipp av klimagasser og giftige stoffer. Her finner du informasjon om fornybare energikilder:
http://www.fornybar.no/

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.11.2007)

Hei!

Du kan lese om bølgekraftverk og blgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048 (klikk på rubrikkene).

Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og uvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Norge med sin lange kyststrekning vil ha store muligheter for å utnytte bølgeenergien, det har både vært i gang og er i gang prosjekter på området. Om mulighetene i Norge kan du lese på http://www.enova.no/?itemid=4207

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.11.2007)

Hei!

Her er noen plasser der det står mye verdt å vite om vindenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf

Lykke til med foredraget!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.11.2007)