Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 946 til 955 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
energi
Hvilke energiformer kan elektrisk energi gå over til?
hva er forskjellen på masse og tyngde?
L. (20.11.2007)
Svar:
Hei Linn!
Elektrisk energi kan stort sett gå over til alle andre energiformer. Som disse:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Av disse energiformer er det stort sett bare kjerneenergi som elektrisk energi ikke kan gå over til.
Du kan lese mer på http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/energiformer.htm
Masse er altid den samme, tyngd (vekt) er avhengig av gravitasjonen. Du kan lese litt mer om dette på Wikipedia (under rubrikken "Forskjellen mellom masse og tyngde"): http://no.wikipedia.org/wiki/Vekt
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
kjernekraftverk
Hvilket miljøhensyn må tas i forhold til kjernekfraftverk?
er det noen ulemper ved bruk av slik energi i forhold til andre energikraftverk
A.&.M. (23.11.2007)
Svar:
Hei! Her er et svar som er gitt tidligere om temaet:
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumle utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk.
Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (23.11.2007)
hva mener vi med sparepære?
jeg lurer på hva vi mener om sparepære skal ha et foredrag om det men finner ingen ånkelige svar.
O.J. (20.11.2007)
Svar:
Hei !
I Norge bruker vi i gjennomsnitt dobbelt så mye energi til belysning som våre naboland. En av grunnene til dette er at vi ikke slår av lyset. Det er ingen grunn til å ha lyset på i rom som ikke er i bruk. Selv om vi kan ha glede av varmen fra lyskilden på vinteren, er dette en dyr måte å varme opp på, fordi kostnadene til selve lyskilden kommer i tillegg.
Glødelamper er tradisjonelle lyspærer. De utnytter kun 5% av energien til lys (resten blir til varme) og har en levetid på opptil 2500 timer.
Lysrør gir godt lys og bruker bare 20% av energien i forhold til glødepærer
Kompaktlysrør er minilysrør med stiftsokkel. De har lavt energiforbruk og en levetid på ca. 10.000 timer.
Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. Disse har en levetid på 8000-15000 timer.
Torben SøraasSvartjenesten enova (23.11.2007)
Spørsmål til skole oppg...
Du vet sikkert at energien i sola kan omdannes til elektrisk energi ved hjelp av et solcellepanel og et batteri. Men visste du at nesten alle andre former for energi også er en slags solenergi? Hvordan vil du forklare at energien vi kan få fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentlig stammer fra sola?
Hvordan tror du at også energien i kull, olje og gass kommer fra sola?
R. (19.11.2007)
Svar:
Hei Renate!
Dette høres ut som et spørsmål hentet direkte fra skoleoppgaven. :-) Hvis du leter litt finner du svaret på denne linken.
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/sol.htm
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.11.2007)
Spørsmål til skole oppg...
Du vet sikkert at energien i sola kan omdannes til elektrisk energi ved hjelp av et solcellepanel og et batteri. Men visste du at nesten alle andre former for energi også er en slags solenergi? Hvordan vil du forklare at energien vi kan få fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentlig stammer fra sola?
Hvordan tror du at også energien i kull, olje og gass kommer fra sola?
R. (19.11.2007)
Svar:
Hei Renate!
Dette høres ut som et spørsmål hentet direkte fra skoleoppgaven. :-) Hvis du leter litt finner du svaret på denne linken.
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/sol.htm
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.11.2007)
hei igjen
hvor mange typer energi finnes det??
Trenger hjelp...FORT!!!!!
S. (19.11.2007)
Svar:
Hei!
Håper dette er fort nok. Hvis du tenker på energiformer så dekker denne oppdelingen det meste:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Du kan lese mer på http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/energiformer.htm
Men så finnes det også ulike energikilder/energiresurser. Les mer om disse her
http://www.energifakta.no/documents/energi/ressurser/ressurser.htm
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.11.2007)
Sur nedbør
Hei! Vi har et natur og miljø prosjekt på skolen. Å da lurte jeg på om du kunne hjelpe meg litt! Hva er konsekvensene av sur nedbør, og hva er årsaken til det? Hva kan vi gjøre for å stoppe det?
E. (09.10.2007)
Svar:
Hei Elise
Av en eller annen grunn er det en rekke spørsmål, fra deg og flere andre, som ikke har nådd fram til oss energirådgiverne. Dette kan vi bare beklage.
Hvis spørsmålet fortsatt er aktuelt, kan du ta en kikk på andre svar om sur nedbør som vi har lagt ved nedenfor.
Du kan finne enda flere svar med å bruke "sur nedbør" i søkefunksjonen på siden der du stiller spørsmålene.
Ellers er konsekvensen av sur nedbør at man endrer naturgrunnlaget for en rekke arter, slik at spesielt planter får et surere miljø. Dette forplanter seg videre i og forstyrrer hele næringskjeden - slik at man bl.a. opplevde stor fiskedød i norske ferskvann.
Et annet konkret eksempel man kunne registrere, var at de gamle ruinene fra Antikkens Roma og Athen smuldret mye mer og mye raskere det siste århundret enn de foregående tusen år..
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
Fra andre spørsmål og svar:
Energisparing
Jeg og en venn av meg har et prosjekt på skolen, også lurte vi på om du viste du noe om energisparing, isåfall kan du fortelle oss det? :) Også om du vet hvorfor energisparing kan forebygge surt nedbør? Takk, hvis du svarer :D
Pernille og Helene (09.11.2007)
Hei!
Når man fyrer med fossile brensel, f.e. diesel, olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.
Du kan lese mer om sur nedbør her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r
Ved å spare energi, i boligen for eksempel, trenger vi ikke å fyre like mye med fossile brensel, og da vil også den sure nedbøren minke. Her finner du masse tips på energisparetiltak:
http://minenergi.enova.no/default.aspx
http://minenergi.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1054&overrideArticleID=178
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam
Svartjenesten enova (13.11.2007) #
--------------------------------------------------------------------------------
Fossile brennstoffers framtid?
Jeg trenger å vite noe om olje og gass sin framtid, eller fossile brennstoffer, som det også kalles. Hvordan blir det om noen år med oljen og gassen, hva kommer til å bli forandret, hva kommer til å skje? Hvordan blir den brukt om noen år framover? Rett og slett mest mulig om det som kommer til å skje i 'framtiden'.
Håper du forstår hva jeg mener, og svarer fortest mulig! Håper på et godt og fyldig svar.
Hilsen RJ
Robin (05.11.2007)
Hei !
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh Torben Søraas
Svartjenesten enova (06.11.2007) #
--------------------------------------------------------------------------------
Forbrenningsmotorer og sur nedbør
Hvorfor gir bruken av forbrenningsmotorer, især dieselmotorer, sur nedbør?
(14.10.2007)
Hei!
Når man fyrer med fossile brensel, f.e. diesel, olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.
Du kan lese mer om sur nedbør her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam
Svartjenesten enova (16.10.2007) #Svartjenesten enova (22.11.2007)
Negative konsekvenser ved bølgeenergi og tidevann
Hei. Jeg er elev i videregående skole og jobber med en oppgave. jeg har lest litt om ulemper ved bølgeenergi. Men har egentlig bølgeenergi noen negative konsekvenser? Og har utnytting av energi fra tidevann det?
Mvh Amalie
A. (19.11.2007)
Svar:
Hei!
Du finner litt om bølgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet bølgeenergi eller bølgekraftverk i en søkermotor som f.eks. Google.
Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.
Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.
Så litt om tidevannsanlegg:
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Du kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com.
I tillegg kan du søke på tidevann i søkefeltet på denne siden og se andre svar rundt samme spørsmål.
Du kan finne mye generelt stoff om fornybare energikilder her: http://www.fornybar.no/
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.11.2007)
Hei
Har muntligeksamen i naturfag og lurer derfor på et spørsmål innen stillingsenergi:
hvorfor er det at feks en bøtte har høyere stillingsenergi hvis den står oppå en dør enn hvis den står på gulvet?
trenger svar fort!
S. (19.11.2007)
Svar:
Hei!
Stilllingsenergien henger sammen med at tyngdekraften fra Jorda vil trekke bøtta nærmest mulig sentrum av jord-kula.
Siden gulvet er nærmere jordsentrum enn døra er, er det mulig for tyngdekrafta å trekke bøtta ned til gulvet.
Man sier at bøtta har stillingsenergi oppå døra, fordi man ganske enkelt kan få omgjort stillingsenergien til bevegelsesenergi ved å bikke bøtta ned fra døra.
Håper dette holder til muntlig :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.11.2007)
solceller
Hei
vis vi skal utdype seg i positive og negative ting ved solceller og solengeri hva skal man ha med da?
J. (19.11.2007)
Svar:
Hei!
Vi anbefaler dere å ta en kikk på Kraftskolen og den informasjonen de har om solenergi:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(En filmsnutt)
Ellers noen stikkord:
Positivt om solenergi:
* fornybar energi
* varer "evig"
* forurenser ikke luften
* reduserer klimaproblemene
* er "gratis"
* er tilgjengelig for alle når sola er oppe/framme
* er tilgjengelig også for fattige land
* kan omdannes til både varme og elektrisitet
Negativt om solenergi:
* Er ikke tilgjengelig om natten/i mørketida/når overskyet
* Er lite tilgjengelig når det er kaldest/om vinteren
* Er minst tilgjengelig for de som har det aller kaldest
* Solstrømanlegg er kostbare (lager strøm til en pris på 5 - 10 kr/kWh)
* Solstrøm trenger enten kobling mot batterianlegg (ett eller flere 12 volts "bilbatteri"/fritidsbatteri) eller dyr og teknisk avansert vekselretterutrustning for nettilkobling.
* Solstrøm vil i praksis (i Norge) bare kunne forsyne en liten del av årsenergien som trengs i en bolig.
* Solvarmeanlegg er også kostbare i innkjøp (selv om de lager varme til en brukbar pris; dvs. 50-60 øre/kWh)
* Solvarme vil også (i praksis - i Norge) bare kunne være en tilleggsoppvarming
* Solvarmeanlegg krever at det finnes vannbåren (sentral-)varme i huset fra før.
* Solvarmeanlegg leverer lite/ingen ting når man trenger varmen mest (i Norge).
Håper dette setter dere litt på sporet!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.11.2007)