Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 940 til 949 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vannkraft
hvorfor produseres det så mye elektrissk energi av vankraft i Norge?
M.M. (21.11.2007)
Svar:
Hei Mariann!
Her er noen grunner:
1. Norge har store vannkraftressurser sammenliknet med de fleste andre land.
2. Det er ofte stor høydeforskjell og kort avstand mellom vannmagasin og kraftstasjon. Dette gjør at kostnadene blir små i forhold til produksjonsinntektene.
3. Bortsett fra miljøinngrepene ved selve utbyggingen, er selve produksjonen av strøm ved hjelp av vannkraft miljøvennlig, og medfører ingen klimagassutslipp.
4. Kraftkrevende industri (i hovedsak alle smelteverkene) har ført til stor etterspørsel etter vannkraft.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
HJELP!
hei, her er et spørsmål jeg virkelig trenger hjelp til! Dette er spørsmålet:
Jeg kjenner til ulempene ved utbygging av vassdrag for å produsere elektrisk energi
A.K.P. (21.11.2007)
Svar:
Hei Ann Kristin!
Jeg formoder at du nettopp ikke kjenner til ulempene ved vassdragsutbygging, og at det er dette du vil vite mer om.
Utbygging av vassdragene fører ofte til store inngrep i naturen, slike som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter. I en lakseførende elv kan dette bety kroken på døren for fortsatt fiske, etter i hvilken grad vannet blir borte.
Grunnen til en likevel velger å bygge ut, er at en anser fordelene for å være enda større.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
lys/varme
jeg lurer på hvor mange prosent av energien fra f. eks en 60w lyspære som blir til varmeenergi, og hva skjer med den delen som blir til lys når det ikke lyser lenger, blir ikke det også da på en måte omdannet til varme???
J.K.B. (21.11.2007)
Svar:
Hei Jens Kristian!
Ca 95% av energien i en vanlig lyspære går til varme, resten til lys. Når pæra slås av, avgir glødetråd og glass fortsatt noe varme, til temperaturen blir den samme som omgivelsene.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
oljeutvinning
hei!
hva er det som utvinnes av råolje og naturgass?
hva brukes disse stoffene til i dag ?
A.H. (20.11.2007)
Svar:
Hei!
Når råolje og gass omvandles til andre ting kalles det for raffinering. Raffinering av råolje er egentlig en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
Olje- og gassprodukter brukes først og fremst til oppvarmings- og transportformål; du vet sikkert at biler går på bensin eller diesel og at man kan bruke fyringsolje for å varme opp huset.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
Bølgeenergi
Hvordan er framtidutsikten for bølger som energikilde, og hvor/hvorfor er det/er det ikke lønnsomt?
M.L. (20.11.2007)
Svar:
Hei!
Bølgeenergi brukes idag på enkelte plasser i verden, bland annet på Azorene og i Irske sjøen. Men det er fortsatt en umoden teknik og energiprisen fra bølgekraft er ofte dyrere enn den fra andre energikilder, bland annet for at det er mye slitasje og vedlikehold på disse anleggene. Men potensialen er stor og bølgeenergi vil helt sikkert bli mye mer brukt i fremtiden. Du kan lese mer om konkrete eksempler på bølgekraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=92
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
Vinterregn og klima
Hei!
På skolen har vi om ulike klima og værforhold vi har i verden, og hvorfor været er som det er.
Har ikke helt skjønt dette med vinterregn og at regnet forflytter seg mot nord og sør om sommer og vinter, avhengig av jordrotarasjonen. Kanskje du kunne forklare meg dette?
Takker for svar:)
V. (20.11.2007)
Svar:
Hei Vilde!
Dette er ikke et spørsmål som vi energirådgivere er egnet til å svare på, det er heller en fysikklærers hjemmebane. :-) Det høres ut som at det er Coriolis-effekten på vær og vind som du spør om. Her kanske du kan få noen flere ideer om dette (det finnes bland annet noen bra figurer): http://met.no/met/met_lex/a_f/coriolis.pdf
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
energi
Hvilke energiformer kan elektrisk energi gå over til?
hva er forskjellen på masse og tyngde?
L. (20.11.2007)
Svar:
Hei Linn!
Elektrisk energi kan stort sett gå over til alle andre energiformer. Som disse:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Av disse energiformer er det stort sett bare kjerneenergi som elektrisk energi ikke kan gå over til.
Du kan lese mer på http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/energiformer.htm
Masse er altid den samme, tyngd (vekt) er avhengig av gravitasjonen. Du kan lese litt mer om dette på Wikipedia (under rubrikken "Forskjellen mellom masse og tyngde"): http://no.wikipedia.org/wiki/Vekt
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
kjernekraftverk
Hvilket miljøhensyn må tas i forhold til kjernekfraftverk?
er det noen ulemper ved bruk av slik energi i forhold til andre energikraftverk
A.&.M. (23.11.2007)
Svar:
Hei! Her er et svar som er gitt tidligere om temaet:
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumle utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk.
Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (23.11.2007)
hva mener vi med sparepære?
jeg lurer på hva vi mener om sparepære skal ha et foredrag om det men finner ingen ånkelige svar.
O.J. (20.11.2007)
Svar:
Hei !
I Norge bruker vi i gjennomsnitt dobbelt så mye energi til belysning som våre naboland. En av grunnene til dette er at vi ikke slår av lyset. Det er ingen grunn til å ha lyset på i rom som ikke er i bruk. Selv om vi kan ha glede av varmen fra lyskilden på vinteren, er dette en dyr måte å varme opp på, fordi kostnadene til selve lyskilden kommer i tillegg.
Glødelamper er tradisjonelle lyspærer. De utnytter kun 5% av energien til lys (resten blir til varme) og har en levetid på opptil 2500 timer.
Lysrør gir godt lys og bruker bare 20% av energien i forhold til glødepærer
Kompaktlysrør er minilysrør med stiftsokkel. De har lavt energiforbruk og en levetid på ca. 10.000 timer.
Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. Disse har en levetid på 8000-15000 timer.
Torben SøraasSvartjenesten enova (23.11.2007)
Spørsmål til skole oppg...
Du vet sikkert at energien i sola kan omdannes til elektrisk energi ved hjelp av et solcellepanel og et batteri. Men visste du at nesten alle andre former for energi også er en slags solenergi? Hvordan vil du forklare at energien vi kan få fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentlig stammer fra sola?
Hvordan tror du at også energien i kull, olje og gass kommer fra sola?
R. (19.11.2007)
Svar:
Hei Renate!
Dette høres ut som et spørsmål hentet direkte fra skoleoppgaven. :-) Hvis du leter litt finner du svaret på denne linken.
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/sol.htm
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.11.2007)