Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 937 til 946 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Atomenergi
Heisann!
Jeg lurer på om Atomenergi er en fornybar energikilde.
Er det det?
F.H. (23.11.2007)
Svar:
Hei Frida!
Nei, brennstoffet, uran er ikke fornybart, og dermed er heller ikke atomenergien, slik vi utnytter den i dag, fornybar.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
skjøteledning til permanent bruk.
Er det lov og koble seg til med skjøteledning, og benytte denne i en båt som ligger i opplag uten oppsyn.
Er det eventuellt noen paragrafer du kan henvise til?.
Det er ønskelig med så mye info som mulig om dette.
F.H. (22.11.2007)
Svar:
Hei Freddy!
Maritime installasjoner er ikke vår spesialitet, men sakser fra nettsiden til Trainor:
- I Forskrift om elektriske anlegg i maritime installasjoner(FME) § 33 står det omtalt bruk av skjøteledninger. Hvor det står : "Bevegelig ledning skal være tilkoblet i det rom hvor tilhørende utstyr benyttes. Det gjelder ikke utstyr beregnet for å flyttes under bruk eller kortvarig bruk.Bruk av bevegelige ledninger bør begrenses og de være så korte som mulig".
Skjøteledning problematikken blir også omtalt i elsikkerhet 64 med hensyn på minste tverrsnitt samt definisjoner.
Punkt 4 i IEC 60092-202 beskriver også generelle krav til vern og sikkerhets vurdering. Punkt 16 i IEC 60092-306 setter krav til plugger og stikk.
I NORSOK E-001 punkt 5.6 er det beskrevet mere konkrete krav til lengder:
Nettuttakk (230 VAC/16A) skal være slik installert at man med bruk av 25 m lang skjøteledning skal kunne dekke alle plasser i et definert rom.
Kraft uttakk (63A, 400/230V, 3 phases + neutral.) skal være slik installert at man med bruk av 40 m lang skjøteledning skal kunne dekke alle plasser i et definert rom uten å passere dører (gå ut av rom).
Se http://www.trainor.no/servlet/nettsted.forum?function=newmessage&forid=1184&Level=2
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
lynnedslag
Hei. er det mulig å lagre energi fra et lynnedslag. I såfall er ikke dette en framtidig ren energikilde
M.R. (21.11.2007)
Svar:
Hei Mads!
Det er ofte voldsomme energimengder i en lynutlading. Men utladningen forgår jo på en liten brøkdel av et sekund,og dermed blir det ikke så mye energi å hente ut av hvert blink likevel. Foreløpig har en ikke funnet noen måte å samleopp denne enrgien og lagre denne på, men forslag fins. Se f.eks. debattsiden i det danske bladet "Ingeniøren": http://ing.dk/modules/debat/topic.php?topicid=4848 .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
Vannkraft
hvorfor produseres det så mye elektrissk energi av vankraft i Norge?
M.M. (21.11.2007)
Svar:
Hei Mariann!
Her er noen grunner:
1. Norge har store vannkraftressurser sammenliknet med de fleste andre land.
2. Det er ofte stor høydeforskjell og kort avstand mellom vannmagasin og kraftstasjon. Dette gjør at kostnadene blir små i forhold til produksjonsinntektene.
3. Bortsett fra miljøinngrepene ved selve utbyggingen, er selve produksjonen av strøm ved hjelp av vannkraft miljøvennlig, og medfører ingen klimagassutslipp.
4. Kraftkrevende industri (i hovedsak alle smelteverkene) har ført til stor etterspørsel etter vannkraft.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
HJELP!
hei, her er et spørsmål jeg virkelig trenger hjelp til! Dette er spørsmålet:
Jeg kjenner til ulempene ved utbygging av vassdrag for å produsere elektrisk energi
A.K.P. (21.11.2007)
Svar:
Hei Ann Kristin!
Jeg formoder at du nettopp ikke kjenner til ulempene ved vassdragsutbygging, og at det er dette du vil vite mer om.
Utbygging av vassdragene fører ofte til store inngrep i naturen, slike som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter. I en lakseførende elv kan dette bety kroken på døren for fortsatt fiske, etter i hvilken grad vannet blir borte.
Grunnen til en likevel velger å bygge ut, er at en anser fordelene for å være enda større.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
lys/varme
jeg lurer på hvor mange prosent av energien fra f. eks en 60w lyspære som blir til varmeenergi, og hva skjer med den delen som blir til lys når det ikke lyser lenger, blir ikke det også da på en måte omdannet til varme???
J.K.B. (21.11.2007)
Svar:
Hei Jens Kristian!
Ca 95% av energien i en vanlig lyspære går til varme, resten til lys. Når pæra slås av, avgir glødetråd og glass fortsatt noe varme, til temperaturen blir den samme som omgivelsene.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
oljeutvinning
hei!
hva er det som utvinnes av råolje og naturgass?
hva brukes disse stoffene til i dag ?
A.H. (20.11.2007)
Svar:
Hei!
Når råolje og gass omvandles til andre ting kalles det for raffinering. Raffinering av råolje er egentlig en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
Olje- og gassprodukter brukes først og fremst til oppvarmings- og transportformål; du vet sikkert at biler går på bensin eller diesel og at man kan bruke fyringsolje for å varme opp huset.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
Bølgeenergi
Hvordan er framtidutsikten for bølger som energikilde, og hvor/hvorfor er det/er det ikke lønnsomt?
M.L. (20.11.2007)
Svar:
Hei!
Bølgeenergi brukes idag på enkelte plasser i verden, bland annet på Azorene og i Irske sjøen. Men det er fortsatt en umoden teknik og energiprisen fra bølgekraft er ofte dyrere enn den fra andre energikilder, bland annet for at det er mye slitasje og vedlikehold på disse anleggene. Men potensialen er stor og bølgeenergi vil helt sikkert bli mye mer brukt i fremtiden. Du kan lese mer om konkrete eksempler på bølgekraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=92
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
Vinterregn og klima
Hei!
På skolen har vi om ulike klima og værforhold vi har i verden, og hvorfor været er som det er.
Har ikke helt skjønt dette med vinterregn og at regnet forflytter seg mot nord og sør om sommer og vinter, avhengig av jordrotarasjonen. Kanskje du kunne forklare meg dette?
Takker for svar:)
V. (20.11.2007)
Svar:
Hei Vilde!
Dette er ikke et spørsmål som vi energirådgivere er egnet til å svare på, det er heller en fysikklærers hjemmebane. :-) Det høres ut som at det er Coriolis-effekten på vær og vind som du spør om. Her kanske du kan få noen flere ideer om dette (det finnes bland annet noen bra figurer): http://met.no/met/met_lex/a_f/coriolis.pdf
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)
energi
Hvilke energiformer kan elektrisk energi gå over til?
hva er forskjellen på masse og tyngde?
L. (20.11.2007)
Svar:
Hei Linn!
Elektrisk energi kan stort sett gå over til alle andre energiformer. Som disse:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Av disse energiformer er det stort sett bare kjerneenergi som elektrisk energi ikke kan gå over til.
Du kan lese mer på http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/energiformer.htm
Masse er altid den samme, tyngd (vekt) er avhengig av gravitasjonen. Du kan lese litt mer om dette på Wikipedia (under rubrikken "Forskjellen mellom masse og tyngde"): http://no.wikipedia.org/wiki/Vekt
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.11.2007)