Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 930 til 939 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
jn
Hvilke oksider blir det produsert mest av når vi brenner fossile brennstoffer? takk :)
J. (25.11.2007)
Svar:
Hei!
Den mest fremtredende oksiden er karbondioksid.
Dette fordi fossile brennstoffer enten er rent karbon (i kull) eller hydrokarboner (olje og gass). Den kjemiske reaksjonen som brann er, går ut på at karbon reagerer med oksygen og danner karbondioksid.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Vindenergi
Hvordan brukes energikilden i Norge i dag? og i resten av verden.
M. (24.11.2007)
Svar:
Hei Mona.
Før i tiden brukte man vindenergi til å dra rundt tunge møllehjul - i den type vindmøller som spesielt Nederland er kjent for. Vi kaller dette å utnytte vindenergien til direkte mekanisk arbeid.
I dag er det mest vanlig å bruke den mekaniske energien fra vinden til å sveive rundt en elektrisk generator. Slik får man laget elektrisk energi.
Og hva bruker vi så elektrisk energi til?
Akkurat det lar vi være en utfordring til deg å finne ut av :-)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Gasskraft
Hei!
Jeg har noen spørsmål angående gasskraft:
- Hva brukes gasskraft til?
- Hvor eksporterer Norge gasskraften sin? Til hvilke land?
- Hva bruker disse landene gasskraften til?
Jeg har et prosjekt på skolen, hvor jeg trenger svar på disse spørmålene.
Håper du kan svare med på dette!
J.M. (23.11.2007)
Svar:
Hei John Magnus!
Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm. Denne bruker vi stort sett opp her i Norge. Men vi eksporterer også masse gass til andre land, som der kan brukes i for eksempel gasskraftverk. Gass kan også, her i Norge og i andre land, brukes for å varme opp boliger eller andre bygg.
På side 43-47 i denne brosjyren finner du informasjon om hvilke land vi eksporterer gass til: http://www.npd.no/NR/rdonlyres/1C718AB7-3ABF-440B-91D7-EDD7B1F06BC0/0/Fakta_2007_nynorsk.pdf
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.11.2007)
kjernekraftverk
hvordan blir kjernekraft produsert? Hva trenger vi for å produsere denne typen energi og hva kan den brukes til?
N.N (23.11.2007)
Svar:
Hei!
Her svarer vi slik som til Fahrat 23/11:
"Hei!
Hvis du tar en titt på Kraftskolen.no :
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
og kjører film 5 - Atomkraft,
så vil du få en ganske god innføring i emnet.
Lykke til! "
Du kan også se Kåre Pettersens svar til Simona fra 23/11.
I tillegg kan du prøve søke-funksjonen på siden der du legger inn spørsmål (søkeord "kjernekraft").
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Kjernekraft
Hvor langt utviklingen av denne typen energi har kommet i dag. Hvor brukes det, og hva brukes det til?
F. (23.11.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du tar en titt på Kraftskolen.no :
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
og kjører film 5 - Atomkraft,
så vil du få en ganske god innføring i emnet.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Energikjede
Beskriv energikjeden i en bil i fart?
Beskriv energikjeden i en motorbåt i fart?
Beskriv energikjeden i et fly i fart?
T.G. (22.11.2007)
Svar:
Hei Tine!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...
Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.11.2007)
Kjernekraftverk Rykkinn 23/11 07
Hei jeg har om kjernekreftverk på skolen, min oppgave er å finne ut om det er noen fordeler med kjernekfrat i forhold til andre energi kraftverk.? kan du svare direkte til siden?
S. (23.11.2007)
Svar:
Hei Simona!
Her er noen fordeler med kjernekraft i forhold til kull, olje og gassfyrte anlegg:
* Gir ikke såkalte klimautslipp som bidrar til oppvarming av jordkloden.
* Gir heller ikke partikkelutslipp til nærmiljøet, så lenge uhell ikke skjer.
* Gir svære energimengder i forhold til brenselmengden.
I forhold til store vannkraftanlegg er naturinngrepene som oftest små.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
Atomenergi
Heisann!
Jeg lurer på om Atomenergi er en fornybar energikilde.
Er det det?
F.H. (23.11.2007)
Svar:
Hei Frida!
Nei, brennstoffet, uran er ikke fornybart, og dermed er heller ikke atomenergien, slik vi utnytter den i dag, fornybar.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
skjøteledning til permanent bruk.
Er det lov og koble seg til med skjøteledning, og benytte denne i en båt som ligger i opplag uten oppsyn.
Er det eventuellt noen paragrafer du kan henvise til?.
Det er ønskelig med så mye info som mulig om dette.
F.H. (22.11.2007)
Svar:
Hei Freddy!
Maritime installasjoner er ikke vår spesialitet, men sakser fra nettsiden til Trainor:
- I Forskrift om elektriske anlegg i maritime installasjoner(FME) § 33 står det omtalt bruk av skjøteledninger. Hvor det står : "Bevegelig ledning skal være tilkoblet i det rom hvor tilhørende utstyr benyttes. Det gjelder ikke utstyr beregnet for å flyttes under bruk eller kortvarig bruk.Bruk av bevegelige ledninger bør begrenses og de være så korte som mulig".
Skjøteledning problematikken blir også omtalt i elsikkerhet 64 med hensyn på minste tverrsnitt samt definisjoner.
Punkt 4 i IEC 60092-202 beskriver også generelle krav til vern og sikkerhets vurdering. Punkt 16 i IEC 60092-306 setter krav til plugger og stikk.
I NORSOK E-001 punkt 5.6 er det beskrevet mere konkrete krav til lengder:
Nettuttakk (230 VAC/16A) skal være slik installert at man med bruk av 25 m lang skjøteledning skal kunne dekke alle plasser i et definert rom.
Kraft uttakk (63A, 400/230V, 3 phases + neutral.) skal være slik installert at man med bruk av 40 m lang skjøteledning skal kunne dekke alle plasser i et definert rom uten å passere dører (gå ut av rom).
Se http://www.trainor.no/servlet/nettsted.forum?function=newmessage&forid=1184&Level=2
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)
lynnedslag
Hei. er det mulig å lagre energi fra et lynnedslag. I såfall er ikke dette en framtidig ren energikilde
M.R. (21.11.2007)
Svar:
Hei Mads!
Det er ofte voldsomme energimengder i en lynutlading. Men utladningen forgår jo på en liten brøkdel av et sekund,og dermed blir det ikke så mye energi å hente ut av hvert blink likevel. Foreløpig har en ikke funnet noen måte å samleopp denne enrgien og lagre denne på, men forslag fins. Se f.eks. debattsiden i det danske bladet "Ingeniøren": http://ing.dk/modules/debat/topic.php?topicid=4848 .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.11.2007)