Spør en energirådgiver!

Hei Maria.

Flom betyr "overflod". I naturfagsammenheng betyr det
ofte oversvømmelse av vann eller unormalt høy vannføring i bekker og elver

Flom oppstår når det regner mye. Det kan bli flom dersom det blir veldig varmt der det er is og snø. Da blir det flom lenger ned i dalen. Det blir flom når det blir for mye vann i elva. Da renner vannet over elvebredden. Vannet renner utover myrene som er i nærheten av elva. Men det er ikke så mange myrer igjen. Derfor blir det lettere flom nå for tiden enn i gamle dager.

Ha ei god helg!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (10.02.2006)

Hei.

Kontinentalsokkelen ligger under vannet inntil et land eller kontinent. Det er rett og slett fjellet som ligger under vannet nærmest landet. Før var det inntil det ble 200m dypt, men nå blir også dypere havområder regnet med. Inntil land er det forholdsvis grunt, men siden kommer man til en skråning hvor det går rett ned.

God helg!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (10.02.2006)

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (10.02.2006)

Hei, her kommer samme svar som de to forrige:

Fossile brensler kan inndeles slik: Bensin/Diesel eller Olje/Gass/Kull

Og er her gangen videre fra Energibærer- Energiomforming - Nyttbar energiform:
Bensin/Diesel – Forbrenningsmotor - Mekanisk arbeid
Olje/Gass/Kull – Varmekraftverk - Elektrisitet/Varme

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.02.2006)

Hei, her kommer samme svar som forrige:

Fossile brensler kan inndeles slik: Bensin/Diesel eller Olje/Gass/Kull

Og er her gangen videre fra Energibærer- Energiomforming - Nyttbar energiform:
Bensin/Diesel – Forbrenningsmotor - Mekanisk arbeid
Olje/Gass/Kull – Varmekraftverk - Elektrisitet/Varme

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.02.2006)

Hei !

Fossile brensler kan inndeles slik: Bensin/Diesel eller Olje/Gass/Kull

Og er her gangen videre fra Energibærer- Energiomforming - Nyttbar energiform:
Bensin/Diesel – Forbrenningsmotor - Mekanisk arbeid
Olje/Gass/Kull – Varmekraftverk - Elektrisitet/Varme

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.02.2006)

Dette spørsmålet hører nok mer hjemme hos din kemilærer enn hos oss.
Lykke til !

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (08.02.2006)

Hei Hanne.
Stikkordet her er "vannets kretsløp". det kan du lese om her:
http://www.skoletorget.no/abb/nat/vann/krets.htm


Her er også en flott nettside som du vil kunne ha nytte av:
www.norsknettskole.no/filer/fu03/203perkjerra/eksamen/

Lykke til
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (08.02.2006)

Hei Renate.
Du har sikkert hørt mye om klimagasser, drivhuseffekt og global oppvarming. Årsaken til at det blir fokusert mye på dette nå er at de fleste forskerne mener å se en sammenheng mellom menneskelig aktivitet og endring i klimaet.
Det er sånn at mye av det utslippet vi globalt sett gjør til luft medfører en langsom temperaturheving på jorden. Ettersom vind oppstår som følge av temperaturforskjeller i atmosfæren, og store værsystemer får sin energi av temperatur, er det mye som tyder på at været vil bli mer ekstremt med årene. Mer nedbør, mer vind, lengre og hardere tørkeperioder etc. Vi vil kort fortalt få mer av alt.
Økt temperatur globalt sett vil kunne medføre at områder som i dag knapt er beboelige på grunn av tørke etc, vil kunne bli umulige steder for mennesker å være. Landarealer som ligger på eller bare noen cm over havnivå vil kunne bli oversvømte som følge av at vi får økt avsmelting av de store ismassene på Grønland og sydpolen spesielt. Nordpolisen vil også kunne smelte, noe som i verste fall kan medføre at golfstrømmen endrer retning eller bremses opp. Så rart det kan høres ut så vil en global oppvarming kunne medføre at klimaet hos oss etter hvert blir kaldere…
Heldigvis er man oppmerksom på disse farene, og har begynt å iverksette tiltak. Det viktigste vi kan gjøre er å forbruke mindre. Lavere forbruk medfører lavere energibehov som igjen medfører lavere utslipp. Friskt og rent vann er i mange området den alvorligste trusselen for menneskelig eksistens. Her gjøres det imidlertid en formidabel jobb, og vannsituasjonen er ikke noe problem globalt sett.
Du kan lese mer her:
http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=2327
http://www.grip.no/Finans/direkte_milj%C3%B8p%C3%A5virkning.htm

Lykke til
Hilsen Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (08.02.2006)

Hei.

Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.

mvh
Reno

Svartjenesten enova (07.02.2006)