Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 926 til 935 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
hei
hvordan kan vi skaffe oss varme og elektrikst strøm uten å fyre med kull,olje eller gass?
N.N (29.11.2007)
Svar:
Hei!
Vi kan i stedet bruke fornybare energikilder til å drive elektriske generatorer og til å lage direkte varme.
Fornybare kilder til å drive generatorer kan være:
* Vindkraft
* Vannkraft
* Bølgekraft
* Tidevannskraft
* Saltkraft
* Sol (-celler)
I tillegg kan man få direkte varme fra
* vedfyring
* annen biobrenselfyring
* Solvarmeanlegg (solfangere)
* Varmepumper
* Annen jordvarme
* Avfallebrenning (via fjernvarmesystem)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (30.11.2007)
hm hvorfor
jeg bor alene i ett hus jeg nylig kjøpte å lurer på koffer jeg har blitt stipulert ett forbruk på 20.000 kilowatt timer når jeg ikke har noe som helst mulighet til å nå dette forbruket har fjærnavlesing å ett helt nytt strømanlegg over hele huset å jeg har bodd hær i over 1 mnd å når jeg ser på målern min så bruker jeg knapt 13.klw i året så hvorfor 20.000 klw da får strømbolaget mer støtte da eller e syns att d skal stå d jeg bruker å ikke nå mer.. mvh. Egil Waldemarsen
E.W. (29.11.2007)
Svar:
Hei
Hvis du har fjernavlesning er det spesielt merkelig at forbruket ditt blir stipulert. Stipulering brukes vanligvis der abonenten glemmer å sende inn avlesninger og der elverket selv ikke måler direkte. Og det er jo nettopp direkte måling som gjøres ved fjernavnlesning.
En annen sak er at man alltid i slike system har inne et anntatt årsforbruk - for å kunne gjøre enkelte forhåndsberegninger og som grunnlag for stipulering.
Alle stipuleringer skal ved første høve justeres mot ei faktik måling/avlesning. Dermed skal et mindreforbruk godtgjøres når neste måling foreligger - slik at elverket tar seg ikke ekstra betalt, de har bare tatt inn et forskudd. Motsatt er det når kunden bruker mer enn stipulert; da er det elverket som legger ut for kunden.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (30.11.2007)
trenger hjelp til naturfags leksa
hva er positivt og hva er negativt med fossilt brensel?
F. (28.11.2007)
Svar:
Hei!
Noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel
Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.
Her kan du også søke i tidligere svar, på samme siden dom du stilte dette spørsmålet.
(Søk f.eks. med "fossilt brensel", "olje", "kull", "gass")
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (30.11.2007)
Energikjeder
Hei
Jeg trenger hjelp til å forstå energikjeden til en bil, motorbår og et fly. Jeg har forstått at det er stillingsenergi og kinetisk energi, og at de fleste energikjeder starter med sola, men jeg har problemer med å forstå hvor havner kjeden fra drivstoff til motor. Dette er jo ikke fornybar energi. Som du skjønner er det mange begreper jeg må få en avklaring på.
J. (26.11.2007)
Svar:
Hei Julianne!
Her følger et svar besvart av Mikael hos oss.
Håper det kan hjelpe deg.
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...
Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam
og
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (29.11.2007)
jn
Hvilke oksider blir det produsert mest av når vi brenner fossile brennstoffer? takk :)
J. (25.11.2007)
Svar:
Hei!
Den mest fremtredende oksiden er karbondioksid.
Dette fordi fossile brennstoffer enten er rent karbon (i kull) eller hydrokarboner (olje og gass). Den kjemiske reaksjonen som brann er, går ut på at karbon reagerer med oksygen og danner karbondioksid.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Vindenergi
Hvordan brukes energikilden i Norge i dag? og i resten av verden.
M. (24.11.2007)
Svar:
Hei Mona.
Før i tiden brukte man vindenergi til å dra rundt tunge møllehjul - i den type vindmøller som spesielt Nederland er kjent for. Vi kaller dette å utnytte vindenergien til direkte mekanisk arbeid.
I dag er det mest vanlig å bruke den mekaniske energien fra vinden til å sveive rundt en elektrisk generator. Slik får man laget elektrisk energi.
Og hva bruker vi så elektrisk energi til?
Akkurat det lar vi være en utfordring til deg å finne ut av :-)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Gasskraft
Hei!
Jeg har noen spørsmål angående gasskraft:
- Hva brukes gasskraft til?
- Hvor eksporterer Norge gasskraften sin? Til hvilke land?
- Hva bruker disse landene gasskraften til?
Jeg har et prosjekt på skolen, hvor jeg trenger svar på disse spørmålene.
Håper du kan svare med på dette!
J.M. (23.11.2007)
Svar:
Hei John Magnus!
Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm. Denne bruker vi stort sett opp her i Norge. Men vi eksporterer også masse gass til andre land, som der kan brukes i for eksempel gasskraftverk. Gass kan også, her i Norge og i andre land, brukes for å varme opp boliger eller andre bygg.
På side 43-47 i denne brosjyren finner du informasjon om hvilke land vi eksporterer gass til: http://www.npd.no/NR/rdonlyres/1C718AB7-3ABF-440B-91D7-EDD7B1F06BC0/0/Fakta_2007_nynorsk.pdf
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.11.2007)
kjernekraftverk
hvordan blir kjernekraft produsert? Hva trenger vi for å produsere denne typen energi og hva kan den brukes til?
N.N (23.11.2007)
Svar:
Hei!
Her svarer vi slik som til Fahrat 23/11:
"Hei!
Hvis du tar en titt på Kraftskolen.no :
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
og kjører film 5 - Atomkraft,
så vil du få en ganske god innføring i emnet.
Lykke til! "
Du kan også se Kåre Pettersens svar til Simona fra 23/11.
I tillegg kan du prøve søke-funksjonen på siden der du legger inn spørsmål (søkeord "kjernekraft").
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Kjernekraft
Hvor langt utviklingen av denne typen energi har kommet i dag. Hvor brukes det, og hva brukes det til?
F. (23.11.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du tar en titt på Kraftskolen.no :
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
og kjører film 5 - Atomkraft,
så vil du få en ganske god innføring i emnet.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.11.2007)
Energikjede
Beskriv energikjeden i en bil i fart?
Beskriv energikjeden i en motorbåt i fart?
Beskriv energikjeden i et fly i fart?
T.G. (22.11.2007)
Svar:
Hei Tine!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...
Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.
Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.11.2007)