Spør en energirådgiver!

Hyggelig med fest, gitt!
Min metode for¨å lage brownies er å gå på Rema/Rimi/Ica/Coop og finne den sorten som bare skal varmes noen minutter i ovnen.

Jeg har registrert at min 12 år gamlle datter er i stand til å omforme den halvfabrikerte pulverpakningen man også kan få kjøpt samme stedene, til fiks ferdige brownies.
Da følger hun visst nok noe som kalles "oppskrift" på pakken.

Om denne metoden er noe for deg og meg, er vel mer usikkert... ;-)

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

Hei!
Her fyller vi litt korti til hvert spørsmål:

-Hvor langt har utviklingen av gasskraft kommet i dag??
(Dette spøsmålet må presiseres nærmere. Still det på en annen måte.)

-Hvor brukes Gasskraft?
Gasskraftverk finnes i mange land, og er et forholdsvis vanlig kraftverkstype i Europa. I Norge brukes gasskraftverk ennå bare på oljeplattformene i Nordsjøen.

-Hva brukes gass til?
Gass brennes for å frigi varme, som deretter kan brukes til å drive kraftverk, koke vann, lage damp, varme bygninger og rom direkte, koke mat, i terassevarmeren, på utegrillen osv.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

I kjernekraftverk bruker man stort sett det radioaktive grunnstoffet uran (av en spesiell isotop), og kjernekrafta frigis ved at man knuser (spalter) uran-atomene. Det ligger ufattelige mengder med energi i selve atombindingene, og det er nærmest denne energien som "får verden til å henge sammen" - siden den "limer" atomstrukturen sammen.

Et annet grunnstoff som man har oppdaget at man har mye av i Norge, heter Thorium. Det forskes nå på om dette kan brukes som et noe "tryggere" brensel for atomkraftverk.
("Tryggere" fordi dette ikke kan lages atombomer av etterpå, slik restene av uran-brenselet kan)

Ha ei fin helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

Hei!
Vi kan kikke litt på et svar gitt tidligere:

"Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..

Om utvinning og bearbeiding kan du finne stoff om på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .

Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm Se også http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.nsf?opendatabase&lang=no Pek på Tema og deretter Film, animasjoner…
"


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

Hei!
Et annet sted på denne siden finner du følgende svar:

Hei!
Vi kan i stedet bruke fornybare energikilder til å drive elektriske generatorer og til å lage direkte varme.

Fornybare kilder til å drive generatorer kan være:
* Vindkraft
* Vannkraft
* Bølgekraft
* Tidevannskraft
* Saltkraft
* Sol (-celler)

I tillegg kan man få direkte varme fra
* vedfyring
* annen biobrenselfyring
* Solvarmeanlegg (solfangere)
* Varmepumper
* Annen jordvarme
* Avfallebrenning (via fjernvarmesystem)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

Hei!
Vi kan i stedet bruke fornybare energikilder til å drive elektriske generatorer og til å lage direkte varme.

Fornybare kilder til å drive generatorer kan være:
* Vindkraft
* Vannkraft
* Bølgekraft
* Tidevannskraft
* Saltkraft
* Sol (-celler)

I tillegg kan man få direkte varme fra
* vedfyring
* annen biobrenselfyring
* Solvarmeanlegg (solfangere)
* Varmepumper
* Annen jordvarme
* Avfallebrenning (via fjernvarmesystem)

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

Hei
Hvis du har fjernavlesning er det spesielt merkelig at forbruket ditt blir stipulert. Stipulering brukes vanligvis der abonenten glemmer å sende inn avlesninger og der elverket selv ikke måler direkte. Og det er jo nettopp direkte måling som gjøres ved fjernavnlesning.
En annen sak er at man alltid i slike system har inne et anntatt årsforbruk - for å kunne gjøre enkelte forhåndsberegninger og som grunnlag for stipulering.
Alle stipuleringer skal ved første høve justeres mot ei faktik måling/avlesning. Dermed skal et mindreforbruk godtgjøres når neste måling foreligger - slik at elverket tar seg ikke ekstra betalt, de har bare tatt inn et forskudd. Motsatt er det når kunden bruker mer enn stipulert; da er det elverket som legger ut for kunden.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

Hei!
Noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel

Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.

Her kan du også søke i tidligere svar, på samme siden dom du stilte dette spørsmålet.
(Søk f.eks. med "fossilt brensel", "olje", "kull", "gass")

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)

Hei Julianne!

Her følger et svar besvart av Mikael hos oss.
Håper det kan hjelpe deg.

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.

Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

og
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (29.11.2007)

Hei!

Den mest fremtredende oksiden er karbondioksid.
Dette fordi fossile brennstoffer enten er rent karbon (i kull) eller hydrokarboner (olje og gass). Den kjemiske reaksjonen som brann er, går ut på at karbon reagerer med oksygen og danner karbondioksid.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.11.2007)