Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 909 til 918 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
olje kull gass
hvor finnes de største olje, kull og gass forekomstene på jorda?
A. (04.12.2007)
Svar:
Hei.
Her kan du få et kort og greit svar vi har gitt tidligere:
"Hei !
De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. Men for olje- og gass er bildet annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten. "
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Fordeler og ulemper..
Fordeler og ulemper med
-solvarme anlegg som varmeproduksjon til et fleks.oppv-syst
-flisfyringsanlegg som varmeproduksjon....
-biopelletsanlegg som varmeproduksjon....
-gas som varmeproduksjon....
-oljefyringsanlegg
S. (04.12.2007)
Svar:
Hei !
Fordeler med å bruke olje (og gass) som energikilde:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk
Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Olje/gass er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Olje-/gassereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje og gass medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.
Fordeler og ulemper resten av de fornybare energibærerne du nevner kan du finne mer om her:
http://www.fornybar.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Kull, Olje og gass
Hvordan har det seg at kull, olje og gass også stammer fra sola?
Hvordan vil du forklare enkelt at energien vi får fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentligstammer fra Sola?
P.N. (04.12.2007)
Svar:
Hei !
Indirekte er det som regel solen som danner grunnlag for de fleste fornybare energiressursene vi kan benytte til energiformål. Eksempler på dette er kretsløpsressurser som vindenergi og vann med potensiell energi. Andre eksempler er bioenergi og omgivelsesvarme i blant annet luft og sjøvann. Også de fossile energiressursene har sin opprinnelse fra solenergi. Både kull, naturgass og olje er opprinnelig biologisk materiale dannet av fotosyntese.
Les mer om dette her: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/sol.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Pol-isene.
Hva vil skje hvis pol-isene smelter, og når vil det evt. skje?
K.S. (03.12.2007)
Svar:
Hei !
Her er en oppsummering fra FNs klimapanels fjerde hovedrapport, del 1:
Framtidens klimaendringer: Konsekvensene blir store
Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av framtidig utslippsutvikling.
Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides.
Det er svært sannsynlig at den termohaline sirkulasjon (dypvannsdelen av Golfstrømmen) vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrøm-systemet vil oppleve en plutselig endring i løpet av det 21. århundre.
Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.
Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk.
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Global oppvarming
Hvorfor anses global oppvarming som verdens største miljøtrussel?
L.R.K. (02.12.2007)
Svar:
Hei !
Dette er nok fordi dette kan føre til store klimaendringer. Her er en oppsummering av fra FNs klimapanelets fjerde hovedrapport del 1 (om konsekvensene):
Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av framtidig utslippsutvikling.
Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides.
Det er svært sannsynlig at den termohaline sirkulasjon (dypvannsdelen av Golfstrømmen) vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrøm-systemet vil oppleve en plutselig endring i løpet av det 21. århundre.
Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.
Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk.
Torben SøraasSvartjenesten enova (03.12.2007)
Hva må til for å forsyne en husstand med kun solcelle energi?
Har lest at en gjennomsnittlig norsk hustand bruker ca 25 000 kwh i året. Hvordan beregner man hvor mange solcelle paneler man må ha for å dekke hele energi behovet? Si at panelene kan generere 180W i 24,4 volt. Mister man energi når strømmen omformes til 230 volt? Hvor stor batteri kapasitet bør man ha?
P. (30.11.2007)
Svar:
Hei!
Det vil aldrig være spesiellt lurt å bruke solceller for å dekke hele energibehovet for en bolig. Strøm bør kun brukes der den trenges, for eksempel i elektriskt utstyr. Hvis man vil satse på sol kan en kombinasjon av solfangere og solceller være en god, men ikke billig, løsning. Eventuellt i kombinasjon med en energibrønn og varmepumpe, sånn at man kan lagre solvarmen til vintern.
Men for å svare på ditt spørsmål:
Hvis man sier at energibehovet er likt over hele døgnet og året vil gjennomsnittlig effektbruk være 25000 kWh/8760 timer = 2,85 kW. Når strømmen omformes til 230 V vekselstrøm mister man omtrent 10% av effekten, se et eksempel på en slik inverter her: http://www.solvind.no/solvind/uploads/tx_ttproducts/datasheet/Studer_AJ2100-12_2400-24.pdf. Derfor trenger man 2850 W/90%/180 W = 17-18 solcellepaneler av den størrelse du nevner. Du kan selv prøve å regne på batterikapasitet gjennom å ta utganspunkt i dette excel-arket: http://www.solvind.no/solvind/fileadmin/user_upload/site_docs/smaaforbruk.xls
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (03.12.2007)
Spørsmål:
Finnes det mange ulike former for likeretting av 3-fase spenning
N.N (30.11.2007)
Svar:
Hei!
- Det gjør det sikkert!
Det finnes i alle fall et stort antall varianter av likeretterutstyr - fra helt enkle til "husbruk" (f.eks. i bilen) og opp til store, dyre og avanserte i industri og elforsyning.
Elektroniske løsninger er så og si enerådende, der man bruker en eller flere av følgende hovedkomponenter:
* dioder
* transistorer
* tyristorer
Det er også mulig å la en trefasemotor drive en likestrømsgenerator - og dermed likerette rent elektromekanisk, uten bruk av (kraft-)elektronikk.
Dette var ikke uvanlig i tidligere tider, men finnes nærmest bare på museum idag.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.12.2007)
Vannkraft
hei! jeg lurer på hvorfor det produseres så mye elektrisk energi av vannkraft i Norge.
Hvilke energikilder er de viktigste i industrisamfunnet?
M.H. (02.12.2007)
Svar:
Hei !
Her er noen grunner:
1. Norge har store vannkraftressurser sammenliknet med de fleste andre land.
2. Det er ofte stor høydeforskjell og kort avstand mellom vannmagasin og kraftstasjon. Dette gjør at kostnadene blir små i forhold til produksjonsinntektene.
3. Bortsett fra miljøinngrepene ved selve utbyggingen, er selve produksjonen av strøm ved hjelp av vannkraft miljøvennlig, og medfører ingen klimagassutslipp.
4. Kraftkrevende industri (i hovedsak alle smelteverkene) har ført til stor etterspørsel etter vannkraft.
I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
Torben SøraasSvartjenesten enova (03.12.2007)
hente strøm fra varme
må man gå via et medie som vann,damp,gass etc for å muligjøre å hente strøm/produsere strøm fra en varme kilde.
F.E.S. (30.11.2007)
Svar:
Hei!
Så langt vi kjenner til, kan man produsere elektrisk strøm til praktisk bruk gjennom induksjon fra varierende magnetfelt, gjennom den fotovoltaiske effekten (solcelle-efekten) og gjennom å utnyttte den galvaniske spenningsrekka med to forskjellige elektroder (fra hver sin "ende" av spenningsrekka) i en elektrolytt - eller batteri, som vi best kjenner det som.
I tillegg finnes en del fenomener som ikke lar seg bruke
for å fremskaffe større strømmer eller effekter. (Her kan nevnes piezo-elektriske element som gir statisk oppbygging av ladning, med påfølgende utladning som tenningsgnist, og Pt100-element til temperaturmåing)
Metoden som har vist seg å fungere til praktiske formål, er å bruke varmekilder til å produsere damp/steam for å drive turbiner som igjen kan drive en elektrisk generator.
Dette krever altså at varmekilden klarer å levere høye temperaturer.
For mer lavverdige varmekilder (med lavere temperaturer), er det stort sett kun varmepumper som klarer å oversette energien til brukbare formål. Det er også derfor denne energien kalles lavverdig: Det er vanskelig å få tatt den i bruk til praktiske formål.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.12.2007)
Forbrenning av fossile brennstoffer
hei:)
hva skjer under forbrenning av fossile brennstoffer?
mvh. Margrethe
M. (02.12.2007)
Svar:
Hei !
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør.
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Torben SøraasSvartjenesten enova (03.12.2007)