Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 906 til 915 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vindkraft
Hei!
Kan noen gi meg en oversikt(liste) over hvilke land i verden som har de fleste vindparkene? Vet at Danmark og USA har mange..
Hilsen Catharina
C. (04.12.2007)
Svar:
Hei Catharina
Fra www.wikipedia.no har vi funnet følgende:
"På global basis ble det i 2005 produsert 58,982 megawatt-timer (= 59 TWh) vindkraft. Selv om dette bare utgjør 1% av verdens energiforbruk, dekker vindkraft 23% av elenergiforbruket i Danmark, 7% i Tyskland og ca 8% i Spania. Vindkraftproduksjonen ble firedoblet fra 1999 til 2005.
Tyskland vil om få år produsere like mye vindkraft som den samlede elproduksjonen fra norske vannkraftverk."
Du kan (gjennom en del leting) finne mer på www.iea.org .
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
olje og gass
kan du gi meg en go forklaring på hva olje og gass kan brukes til ?
A.R. (04.12.2007)
Svar:
Hei!
Olje og gass blir først og fremst brent for å skape varme (frigi energi) som igjen skal brukes til noe. Ofte ønsker vi oss direkte varme, som regel overført via vann til oss (vannbåren varme). Andre ganger vil vi omforme varmen til en annen energibærer som er enklere å bruke for oss: Eksempepvis ved å omforme varmen til elektrisitet i et olje eller gassfyrt kraftverk.
Olje inngår også i diverse produkter vi omgir oss med i hverdagen; alt i fra asfalt til plastprodukter er basert på olje.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Dampkraftverk
jeg skal ha en kjemi eksamen veldig snart, og lurte på om du kunne hjelpe meg litt.
Et spm jeg gjerne skulle hatt svar på: I et dampkraftverk, hvor blir det av den energien som ikke blir til elektrisk kraft?
spm 2: Etter at CO2 er fjernet fra en avgass fra et gasskraftverk, nevn to ulike måter en kan hindre CO2 i å slippe ut i atmosfæren.
på forhånd takk!
E. (04.12.2007)
Svar:
Hei Eli!
Dampkraftverk:
Det som ikke blir til elektrisitet blir kort og godt til varme. En del av denne varmen er diverse friksjonstap som man aldri vil kunne utnytte, mens mesteparten av varmen ligger i prosessdampen og kan utnyttes videre dersom man har noe som trenger varme rett i nærheten - f.eks. en skole, et sykehjem eller et helt fjernvarmenett til en by.
CO2-fangst:
- Gjennom fotosyntesen fanger plantene CO2 (men neppe nok til å ta unna alt fra gasskraftverk)
- CO2 kan pumpes ned i hulrom i jordskorpa; f.eks. tilbake der man hentet olja/gassen fra.
- CO2 kan bindes til andre stoffer gjennom enkelte kjemiske prosesser, men her er antakelig dine kjemikunnskaper bedre enn mine... (Sjekk boka; selv kan jeg vagt huske at CO2 blakket kalkvann gjennom ei kjemisk binding mellom kalk og karbon.)
Lykke til med eksamen!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
olje kull gass
hvor finnes de største olje, kull og gass forekomstene på jorda?
A. (04.12.2007)
Svar:
Hei.
Her kan du få et kort og greit svar vi har gitt tidligere:
"Hei !
De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. Men for olje- og gass er bildet annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten. "
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Fordeler og ulemper..
Fordeler og ulemper med
-solvarme anlegg som varmeproduksjon til et fleks.oppv-syst
-flisfyringsanlegg som varmeproduksjon....
-biopelletsanlegg som varmeproduksjon....
-gas som varmeproduksjon....
-oljefyringsanlegg
S. (04.12.2007)
Svar:
Hei !
Fordeler med å bruke olje (og gass) som energikilde:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk
Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Olje/gass er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Olje-/gassereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje og gass medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.
Fordeler og ulemper resten av de fornybare energibærerne du nevner kan du finne mer om her:
http://www.fornybar.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Kull, Olje og gass
Hvordan har det seg at kull, olje og gass også stammer fra sola?
Hvordan vil du forklare enkelt at energien vi får fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentligstammer fra Sola?
P.N. (04.12.2007)
Svar:
Hei !
Indirekte er det som regel solen som danner grunnlag for de fleste fornybare energiressursene vi kan benytte til energiformål. Eksempler på dette er kretsløpsressurser som vindenergi og vann med potensiell energi. Andre eksempler er bioenergi og omgivelsesvarme i blant annet luft og sjøvann. Også de fossile energiressursene har sin opprinnelse fra solenergi. Både kull, naturgass og olje er opprinnelig biologisk materiale dannet av fotosyntese.
Les mer om dette her: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/sol.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Pol-isene.
Hva vil skje hvis pol-isene smelter, og når vil det evt. skje?
K.S. (03.12.2007)
Svar:
Hei !
Her er en oppsummering fra FNs klimapanels fjerde hovedrapport, del 1:
Framtidens klimaendringer: Konsekvensene blir store
Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av framtidig utslippsutvikling.
Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides.
Det er svært sannsynlig at den termohaline sirkulasjon (dypvannsdelen av Golfstrømmen) vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrøm-systemet vil oppleve en plutselig endring i løpet av det 21. århundre.
Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.
Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk.
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Global oppvarming
Hvorfor anses global oppvarming som verdens største miljøtrussel?
L.R.K. (02.12.2007)
Svar:
Hei !
Dette er nok fordi dette kan føre til store klimaendringer. Her er en oppsummering av fra FNs klimapanelets fjerde hovedrapport del 1 (om konsekvensene):
Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av framtidig utslippsutvikling.
Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides.
Det er svært sannsynlig at den termohaline sirkulasjon (dypvannsdelen av Golfstrømmen) vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrøm-systemet vil oppleve en plutselig endring i løpet av det 21. århundre.
Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.
Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk.
Torben SøraasSvartjenesten enova (03.12.2007)
Hva må til for å forsyne en husstand med kun solcelle energi?
Har lest at en gjennomsnittlig norsk hustand bruker ca 25 000 kwh i året. Hvordan beregner man hvor mange solcelle paneler man må ha for å dekke hele energi behovet? Si at panelene kan generere 180W i 24,4 volt. Mister man energi når strømmen omformes til 230 volt? Hvor stor batteri kapasitet bør man ha?
P. (30.11.2007)
Svar:
Hei!
Det vil aldrig være spesiellt lurt å bruke solceller for å dekke hele energibehovet for en bolig. Strøm bør kun brukes der den trenges, for eksempel i elektriskt utstyr. Hvis man vil satse på sol kan en kombinasjon av solfangere og solceller være en god, men ikke billig, løsning. Eventuellt i kombinasjon med en energibrønn og varmepumpe, sånn at man kan lagre solvarmen til vintern.
Men for å svare på ditt spørsmål:
Hvis man sier at energibehovet er likt over hele døgnet og året vil gjennomsnittlig effektbruk være 25000 kWh/8760 timer = 2,85 kW. Når strømmen omformes til 230 V vekselstrøm mister man omtrent 10% av effekten, se et eksempel på en slik inverter her: http://www.solvind.no/solvind/uploads/tx_ttproducts/datasheet/Studer_AJ2100-12_2400-24.pdf. Derfor trenger man 2850 W/90%/180 W = 17-18 solcellepaneler av den størrelse du nevner. Du kan selv prøve å regne på batterikapasitet gjennom å ta utganspunkt i dette excel-arket: http://www.solvind.no/solvind/fileadmin/user_upload/site_docs/smaaforbruk.xls
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (03.12.2007)
Spørsmål:
Finnes det mange ulike former for likeretting av 3-fase spenning
N.N (30.11.2007)
Svar:
Hei!
- Det gjør det sikkert!
Det finnes i alle fall et stort antall varianter av likeretterutstyr - fra helt enkle til "husbruk" (f.eks. i bilen) og opp til store, dyre og avanserte i industri og elforsyning.
Elektroniske løsninger er så og si enerådende, der man bruker en eller flere av følgende hovedkomponenter:
* dioder
* transistorer
* tyristorer
Det er også mulig å la en trefasemotor drive en likestrømsgenerator - og dermed likerette rent elektromekanisk, uten bruk av (kraft-)elektronikk.
Dette var ikke uvanlig i tidligere tider, men finnes nærmest bare på museum idag.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.12.2007)